John Rawls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Rawls (født 21. februar 1921, død 24. november 2002) var en amerikansk filosof. Han er mest kjent for sitt hovedverk En teori om rettferdighet (originaltittel: A Theory of Justice) fra 1971, der han kommer med et kontraktteoretisk alternativ til utilitarismen. Dette verket revolusjonerte den politiske filosofien i USA. Den rehabiliterte den normative teorien og satte igang en debatt mellom kommunitarister og liberalister i 1980- og 1990-årene. Debatten gikk på hvor sterkt fellesskapsbånd som må til for at et demokrati skal fungere.

Rawls ønsket å skape prosedyrer som skulle hjelpe mennesker å løse konflikter seg imellom. Sentralt for samarbeid mellom mennesker er sosiale institusjoner, som er basisstrukturen i samfunnet. Rawls var inspirert av de kontraktsteoretiske tenkerne, som Hobbes og Kant, og moderniserte den kontraktsteoretiske argumentasjonen. Denne hadde 3 ledd:

  1. opprinnelig posisjon
  2. rettferdighetsprinsipper
  3. reflektiv likevekt.

I det første leddet som kalles den opprinnelige posisjonen, skal vi utføre et tankeeksperiment ved å sette oss selv bak et slør av uvitenhet («veil of ignorance»). Bak dette sløret skal vi velge rettferdighetsprinsipper for samfunnets basisinstitusjoner. I denne posisjonen er vi uvitende om vår egen sosiale status, religion, hudfarge, inntekt og videre. Vi vet ikke noe om oss selv, og vil derfor velge på en slik måte at vi ikke vil havne i fattigdom. Den eneste informasjon vi skal ha bak uvitenhetssløret, er grunnleggende informasjon om mennesker og samfunn. Uten denne informasjonen, er vi ikke i stand til å foreta valg overhodet.

Mennesker kan ikke utforme rettferdighetsprinsippene selv, derfor skal de bli presentert av ett sett med prinsipper som Rawls står for. Han mener det er en større sjanse for at folk vil velge mellom disse prinsippene, enn for eksempel utiltitaristiske prinsipper. I utilitarismen er målet at summen av velferd skal være størst mulig. Dette kan gå på bekostning av enkeltindivider, og dette kan ikke Rawls godta. Et menneske har en naturlig ukrenkelighet som skal ivaretas.

Rawls beskriver to grunnleggende prinsipper: frihetsprinsippet, som skal sier at «enhver person skal ha den samme rett til det mest omfattende system av grunnleggende friheter som er forenlig med et tilsvarende system av friheter for alle». Videre har vi forskjellsprinsippet som sier at «sosiale og økonomiske ulikheter skal oppfylle to betingelser: for det første skal de knyttes til stillinger og posisjoner som er tilgjengelig for alle under forhold som sikrer rimelig sjanselikhet, og for det andre skal de være til størst mulig gagn for de dårligst stillte medlemmer av samfunnet».

Det er viktig å merke seg at frihetsprinsippet alltid har prioritet, dette må være oppfylt før forskjellsprinsippet. Dette gjelder alltid men med ett unntak; hvis de dårligst stilte i samfunnet lider så stor nød at de ikke kan gjøre seg nytte av frihetsprinsippet. I tillegg må første del av forskjellprinsippet oppfylles før andre del.

Ved reflektiv likevekt vil vi bevege oss fram og tilbake mellom prinsipper og våre egne moralske overbevisninger, og på denne måten oppnå størst mulig sammenfall mellom rettferdighetsprinsippene og våre moralske intuisjoner. Reflektiv likevekt kan, sammen med rettferdighetsprinsippene og den opprinnelige posisjonen, være hjelpemidler vi kan benytte oss av for å skape sammenheng mellom våre egne motstridende oppfatninger.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: John Rawls – sitater|}
  • A Theory of Justice. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press of Harvard University Press, 1971.
  • Political Liberalism. New York: Columbia University Press, 1993.
  • The Law of Peoples. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1999
  • Collected Papers. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1999.
  • Lectures on the History of Moral Philosophy. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 2000.
  • Justice as Fairness: A Restatement. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press, 2001.
  • Lectures on the History of Political Philosophy. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]