Individ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et individ (av latin individuum = «udelelig») er en enkelt person eller en enkelt organisme, det vil si en unik og mer eller mindre autonom enhet. I det biologiske hierarkiet er individet ett av de mest betydningsfulle nivåene, som ligger mellom cellen og populasjonen. (Hos encellede organismer er individet per definsjon ensbetydende med cellen.)

Det er ikke alltid entydig å avgrense et individ. I dyrekolonier som hos sosiale insekter (for eksempel bier, maur) kan for eksempel enkeltorganismer ikke overleve uten resten av samfunnet, men har likevel autark atferd og betraktes således vanligvis som enkelte individer. I andre kolonier, for eksempel hos mosdyr eller polypper, kan enkeltorganismene i tillegg være genetisk identiske og opprettholde cellulære forbindelser mellom organismene, slik at de utgjør fysiologiske enheter med naboene. Her kan det være nokså vilkårlig å avgrense enkelte individer. Noen av disse koloniene kan med rette betegnes som superorganismer. Det samme gjelder for mange planter som formerer seg ved knoppskyting. Her brukes ofte begrepene genet (for genetisk avgrensede individer) og ramet (for fysiologisk avgrensede individer) for å unngå misforståelser.

Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, forekommer ikke slike vanskeligheter. Også eneggete tvillinger er – til tross for at de er genetisk identiske – helt klart to ulike individer, fordi de blir utsatt for ulike miljøpåvirkninger og kan handle uavhengig. Derimot fins det andre tvilstilfeller. Overgangen mellom siamesiske tvillinger og teratomer (svulstaktige dobbeltdannelser av organer) er for eksempel flytende. Likeså er det umulig å angi et nøyaktig tidspunkt for når individualiteten begynner i tid. Spesielt i ovipare (levendefødende) arter som mennesket blir fosteret gradvis levedyktig, og blir ikke helt uavhengig før (evt. lenge) etter fødselen.

I filosofien brukes individbegrepet i en mye videre betydning, se partikulare.