Logisk positivisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Logisk positivisme (senere betegnet nypositivisme eller logisk empirisme) er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av Wienersirkelen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som vitenskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra logiske resonnementer. Den logiske sannhet av en setning skal baseres på dens overensstemmelse med den fysiske verden. Alle argumenter skal baseres på reglene for logisk deduksjon kombinert med observérbare fakta. Slik støtter positivismen realisme, materialisme, filosofisk naturalisme, og empirisme, og foretrekker den vitenskapelige metode. Det mest karakteristiske postulat i logisk positivisme er at en setning kun er meningsfylt hvis den er verifiserbar, og at setninger kun kan verifiseres på to måter: empirisk, inkludert vitenskapelige teorier, som verifiseres ved eksperimenter og evidens; samt analytiske sannheter, setninger som er sanne eller falske pr. definisjon, og dermed også er meningsfylte. Alt annet, inkludert etikk og estetikk, er ikke i bokstavelig forstand meningsfylt, og hører dermed til «metafysikk». En betydelig konklusjon er derfor at seriøs filosofi ikke bør beskjeftige seg med metafysikk. Den tidlige Ludwig Wittgenstein og Alfred Jules Ayer er eksempler på logiske positivister.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.