Mikhail Bakunin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For rollefiguren Mikhail Bakunin i Lost, se Mikhail Bakunin (Lost).
Mikhail Bakunin

Mikhail Aleksandrovitsj Bakunin (russisk: Михаил Александрович Бакунин; født 18. maijul./ 30. mai 1814greg. i Prjamukhino i Tver oblast, død 19. junijul./ 1. juli 1876greg. i Bern) var en russisk forfatter, revolusjonær og agitator, en av anarkismens forgrunnsfigurer. Han oversatte Karl Marx' verk Das Kapital til russisk.

Bakunin ble født nær Moskva og var den eldste sønnen i en russisk godseierfamilie. Han ble utdannet ved en militær skole i St. Petersburg, og ble offiser. Da han sluttet i militæret, tok han fatt på studiet av tysk filosofi i Moskva. Han tilhørte først de ortodokse hegelianere, men etter sin ankomst til Tyskland i 1840 sluttet han seg til venstrehegelianerne. I Tyskland traff han Weitling, og dette ledet han fra opprør i teori til opprør i praksis.

Bakunin kom snart til Paris hvor han traff både Proudhon og Marx. I Paris arbeidet han først og fremst for den slaviske nasjonalismens sak, som opptok han på denne tida. I 1847 ble han utvist fra landet på grunn av en tale mot tsaren. I de neste par årene tok han aktivt del i oppstandene i Paris, Praha og Dresden. Oppstanden i Dresden, der han kjempet på barrikadene sammen med Richard Wagner, førte til at han i 1850 blei arrestert og dømt til døden i Sachsen. Isteden blei han utlevert til tsaren.

I Russland satt han i fengsel inntil han i 1857 ble deportert til Sibir. Herfra flyktet han i 1861 og kom via Japan og USA til London. Her traff han sin gamle venn Herzen, og samarbeidet med han i tidsskriftet The Bell (Klokken) inntil uoverensstemmelsene mellom dem blei for store. I London traff han igjen Marx. Under oppstandelsen i Polen i 1863 forsøkte han å skape en slavisk støtteaksjon. Dette mislyktes, og han slo seg ned i Italia.

Anarkistisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

Etter at han hadde dannet et internasjonalt brorskapsforbund, utviklet hans syn seg etter hvert til å bli mer anarkistisk. I 1868 trådte Bakunin inn i Den første Internasjonale. Opprinnelig arbeidet han for en sammenslutning mellom Internasjonalen og Liga for fred og frihet, en borgerlig-demokratisk organisasjon. Da dette mislyktes dannet han Den internasjonale allianse for sosialt demokrati, og anmodet om opptakelse for denne. Dette ble avslått.

Arverett[rediger | rediger kilde]

På Internasjonalen i Basel i 1869 fremmet Bakunin et forslag om å avskaffe arveretten, mens Marx fremmet forslag om en progressiv arveavgift. Bakunin fikk flertallet med seg og skarp fraksjonsstrid fulgte. Den romanske federasjon av Internasjonalen ble splittet etter skarpe angrep på Bakunin fra generalrådet, men flertallet fulgte Bakunin. En konferanse i London september 1871 dreide seg om han. Den vedtok at politisk arbeid var en del av Internasjonalens oppgave. Den marxistiske delen av den romanske federasjon ble anerkjent, og Bakunin og hans folk konstituerte seg som Jurafederasjonen. Mellom 1869 og 1870, ble Bakunin involvert med den russiske revolusjonære Sergej Netsjajev i en rekke hemmelige prosjekter. Imidlertid brøt Bakunin med Netsjajev på grunn av det Bakunin oppfattet som Netsjajevs «Jesuitt-metoder», der det revolusjonære målet helliget alle midler. I Haag september 1872 vedtok Internasjonalen, etter dyktig fraksjonsvirksomhet av Marx, å ekskludere Bakunin. Han opprettet sin egen anarkistiske Internasjonale, som holdt seg til etter hans død i 1876.

Anarkistisk kollektivisme[rediger | rediger kilde]

Bakunin er den store revolusjonsmaker innen anarkismen, men resultatene svarte ikke alltid til innsatsen han ytet. Han er sentral i utviklingen av moderne anarkistisk aktivisme og ideer. Hans ideal var en kollektiv økonomi basert på små selvstyrte enheter. Som midler ville han bruke væpnet oppstand og generalstreik, som skulle knuse statens herredømme. Hans ideer ble viktige i det 20-århundre blant store deler av den radikale arbeiderbevegelsen. Bakunins retning blir vanligvis omtalt som anarkokollektivisme, men mange av hans ideer er også nesten identiske til det man senere har kalt anarkosyndikalisme. Bakunin har påvirket mange fagbevegelser, spesielt i Spania.

Bakunin var mer opptatt av å skape revolusjoner enn å skrive bøker. De ting han har skrevet er derfor fragmentariske og ofte uten avslutning. Bakunin on Anarchism, redigert av Sam Dolgoff, er en god samling av Bakunins skrifter.

Frihet[rediger | rediger kilde]

Et kjent sitat fra Bakunin er «Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet.»

Hovedpunktene i Bakunins program[rediger | rediger kilde]

  1. Avskaffing av arv,
  2. Like rettigheter for kvinner og menn,
  3. Felleseie av jord, kapital og produksjonsmidler,
  4. En føderativ organisering av samfunnet basert på frie fagforeninger, sluttet sammen i kommuner, som igjen slutter seg sammen i større enheter,
  5. Avskaffing av staten,
  6. Oppløsning av den borgerlige familie og ekteskapslovgivingen. Barn skal ikke være foreldrenes eiendom, men tilhøre det frie fellesskapet.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Det revolusjonære spørsmål : føderalisme, sosialisme og antiteologi ; Pariserkommunen : en dristig negasjon av staten. (Tingvoll : Abrakadabra forlag, 2002) ISBN 82-7780-046-0
  • Gud og staten (Kristiania : Norges social-anarkistiske forbund, 1924)
  • Gud og staten : Marx – socialismens Bismarck (Ringkøbing : After Hand, 1977)
  • Autoritet eller selvforvaltning? : udvalgte skrifter (Borgen, 1979) ISBN 87-418-4821-7
  • George Douglas Howard Cole: 'Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II: Marxismen og anarkismen' (Nisus Forlag, 2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Михаил Александрович Бакунин – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Mikhail Bakunin – sitater