Jeremy Bentham
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeremy Bentham (født 15. februar 1748 i London, død 6. juni 1832 i London) var en engelsk filosof. Han er kjent for å ha utvilket den konsekvensetiske retningen utilitarismen. Bentham var også en tidlig forkjemper for dyrs rettigheter.
Han ville at folk skulle ha nytte av ham også etter hans død. Derfor lot han seg mumifisere, og etter hans uttrykte ønske i testamentet han satte opp 30.mai 1832, skulle hans mumie bæres inn i universitetets møterom når det var komitémøte, slik at den fikk overvære disse. Nå sitter han i en korridor i University College London, men det er ikke lenger den opprinnelige mumien vi ser. Skjelettet er fremdeles der, men kroppsvevet er erstattet av voks. Filosofens hode, som studentene pleide å bruke som fotball, er plassert på gulvet mellom hans ben, mens mumien er blitt utstyrt med et vokshode. Med sitt prosjekt ønsket han å oppmuntre en mer pragmatisk holdning til døden og kroppens etterfølgende oppløsning, som en motvekt mot den overtro som han mente religion og tradisjon omgav døden med. [1]
[rediger] Verk
- «Fragment on Government», 1776
- «Introduction to Principles of Morals and Legislation», 1780
- «Panopticon», 1791
- «Discourse on Civil and Penal Legislation», 1802
- «Punishments and Rewards», 1811
- «Parliamentary Reform Catechism», 1817
- «A Treatise on Judicial Evidence», 1825
[rediger] Referanser
- ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 169), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8
Denne biografien om en brite er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
