Vardøhus festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vardøhus Festning: kommandantboligen, fotografert under et kort øyeblikks godvær sommeren 2003

Vardøhus festning er Norges østligste og nordligste festning og ligger i Vardø i Øst-Finnmark. Den ble beordret bygget av kong Håkon V Magnusson og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vardøhus Festning er verdens nordligste festning. Om den ikke lenger har noen militær betydning, har den en spennende historie å fortelle. Den første befestningen ble byget i første halvdel av 1300-tallet, da Norge lå i konflikt med den russiske Republikken Novgorod. Denne befestningen ble bygget rundt 1307 (da den første kjente kirken i Vardø ble innviet) av kong Håkon V Magnusson som også sto for byggingen av Akershus og Båhus.

Dette anlegget var en firkantet ringmursborg med murer på 30x40 meters lengde, høyde på fire meter og bredde på to meter. Inne på det befestede området var det en rekke bygninger samt en brønn.

På 1600-tallet fant noen av de råeste hekseprosessene i Norge sted her – nærmere 80 kvinner ble dømt til ild og bål.

Den nåværende festningen har åttekantet stjerneform og sto ferdig i 1738. Innenfor festningsmurene finnes en rekke bygninger som alle er bygd før 1825.

Observatio transitus Veneris ante discum Solis av pater Maximilian Hell

I 1769 foretok den østerrikske jesuittpateren Maximilian Hell meget vellykkede astronomiske observasjoner av Venuspassasjen fra et observatorium han bygget opp på festningen. Etter noen år ble byggverket fjernet, og intet av det har overlevd for ettertiden.

Kommandantbolig, arrest, slaveri, magasin, brønnhus, ladetøyhus, krutthus, bombehus, saluttbatterier og vollkanoner var i kamp våren og sommeren 1940, og berget den viktige kystradiostasjonen Vardø radio fra å bli bombet og ødelagt. Festningen var det året den siste militære avdelingen på fastlandet i Norge som brukte det frie norske flagget. Selv etter kapitulasjonen våget det norske festningsmannskapet etter at tyskerne hadde forlatt øya, å fire hakekorsflagget og igjen heise det norske flagget. Dette gjentok seg flere ganger, hver gang med norske bortforklaringer og unnskyldninger, før tyskernes tålmodighet var oppbrukt.

Rikskommissær Josef Terboven reiste personlig til Vardø for å arrestere kommandant Roald Rye Rynning, og først 1. november 1940 ble det norske flagget firt for å bli erstattet av hakekorsflagget. Den 31. oktober 1944 var det norske flagget tilbake etter at tyskerne var blitt drevet vestover av russiske styrker.

Kommandoforhold[rediger | rediger kilde]

Festningen er underlagt Akershus Kommandantskap. Kommandanten har underlagt seg fire utskrevne vernepliktige. Festningen har saluttplikt, og som eneste festning i midnattsolens rike avfyrer den to skudd når hele solskiven er synlig fra festningsvollene. Da får alle skolebarn i Vardø skolefri resten av dagen.

Venneforeningen[rediger | rediger kilde]

Festningens venneforening er meget aktiv og driver festningsmuseet som er åpent ved hurtigruteanløp i sommersesongen. Museet rommer Kongestokken som flere norske konger har innrisset sitt navnetrekk på. Den siste kongelige som gjorde det var Hans Majestet Kong Harald som satte sitt navnetrekk på stokken 18. oktober 2008. Foreningen driver også restaureringsarbeid i samråd med festningskommandanten.

I forbindelse med hurtigrutens anløp stiller venneforeningen opp med innleide guider som møter opp på kaien for å hilse hurtigruten velkommen. De mange turistene fra alle kanter av verden blir så ledet opp til festingen med trommeslager. Vel inne blir det omvisning både på norsk, tysk og engelsk. Det finnes også flotte brosjyrer på alle språk. Guidene benytter som oftest uniformer fra 1740 og 1814. Sesongen 2005 har det også vært anledning til å se på kommandantbolligen, dette er årets nyhet.

Festningens rogn[rediger | rediger kilde]

Tidligere stod Vardøs eneste tre, ei rogn, godt bevart på festningen. Treet som ble plantet av en soldat på 1950-tallet er sagt å ha vært det best bevoktede og mest fotograferte tre i Norge. Rognetreet ble forsvarlig innpakket om vinteren. I dag er det plantet flere trær på øya. De står alle i private hager og blir på samme måte godt passet på i de meget værharde vintermånedene. Det berømte rognetreet på festningen ble hugget i 2002, da det ikke lenger taklet de værharde vintermånedene. Imidlertid ble to nye rognetrær i 1995 plantet ved siden av kommandanttrappen. Det er også kommet på plass en ny rogn på hjørnet av kommandantboligen. Den ble plantet i 2004 av barnehagebarn.

Forvaltning[rediger | rediger kilde]

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Kommandanter[rediger | rediger kilde]

Dagens festning er den 3. festningen, og den første festningen med en militær kommandant. På festning 1 og 2 var de en liten militær styrke på 8-10 mann under ledelse av /amtmannen

Utnevnte kommandanter ved Vardøhus festning:

  • Oberstløytnant Carl Albert von Passau (Passow)1739-1755
  • Major Peter Hanson With (Huid) 1755-1757
  • Jørgen Rosenkrantz 1757-1759
  • Major Conrad Henrich Ecklef 1759-1780
  • Major Otto Christian Rosenkrantz 1780-1785
  • Major Hartvig Segelcke 1786-1787
  • Major Hans Friderich Gemtze (Giemtze) 1788-1793
  • Ingen kommandant fra 1793 til 1800.
  • Kaptein Edvard Hammer 1800-1802
  • Kaptein Hans Jørgen Jacob Trost 1803-1807
  • Kaptein Ole Christopher Broch (Brock) 1808-1812
  • Kaptein Christian Andreas Hiorth 1812-1814
  • Kaptein Joen Audensen (Andersen) Frey 1814-1818
  • Premierløytnant Gottfried Pleym 1818-1823
  • Premierløytnant Hermann Nicolai Scharfenberg 1823-1829
  • Premierløytnant Haldor Lykke 1829-1830
  • Premierløytnant Eilert Hegrem 1830-1832
  • Premierløytnant Reinert Ulfers 1832-1833
  • Premierløytnant Petter Heiberg Ross 1833-1838
  • Kaptein Paul Conradi 1839-1852
  • Kaptein C.F.W. Scharfenberg 1853-1859
  • Kaptein Nicolai Beichmann 1859-1865
  • Premierløytnant Hans Juell Borchgrevink 1865-1866
  • Kaptein J. A. William. T. Apenes 1866-1868
  • Kaptein Carl Schulz 1868-1890
  • Kaptein V. Graf Lonnevig 1890-1894
  • Major Mauric. Cock Arnesen 1894-1914
  • Kaptein Olav Sivertsen 1914-1915
  • Major Axsel Fredrik Holter 1915-1934
  • Kaptein Johan B. Basilier 1935-1940
  • Major Erik Presterud 1947-1955
  • Major H. Willoch 1955-1957
  • Major (Orlogskaptein) K. Munck 1959-1970
  • Orlogskaptein A.J. Toreid 1970
  • Kommandørkaptein J. R. Nordli 1971-1974
  • Orlogskaptein P. M. Jakobsen 1974-1980
  • Orlogskaptein Per Evensen 1980-1987
  • Orlogskaptein Finn T. Erichsen 1987-1988
  • Orlogskaptein Aslak Hallaren 1988-1991
  • Orlogskaptein Svein H. Kristiansen 1991-1993
  • Orlogskaptein Rasmus Sindre Kvien 1993-1999
  • Orlogskaptein Ivar Olav Halse 1999-2003
  • Orlogskaptein Lasse Haughom 2003-2005
  • Orlogskaptein Lars Andreas Rognan 2005-2008
  • Major Tor Arild Melby 2008-2011
  • Major Elisabeth Eikeland 2011-

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grepstad, Ottar og Kirsti Mathilde Thorheim (2005): Fotefar mot nord.Bodø. ISBN 82-7547-214-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]