Ent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En ent er i Tolkiens historie om Ringenes Herre et levende tre som er besjelet og kan gå. Enter vokter over alle Midgards skoger, og er utrolig sterke. De er trege i tankegangen, og har et eget veldig langt språk. Det som kan sies med to ord på tre sekunder i menneskespråk, kan ta flere minutter å si på entisk. Derfor velger de sine ord med omhu, og uttaler seg bare om viktige saker.

I denne verdenen er entene trehyrder – de ble skapt for å beskytte plantene (spesielt trærne) mot alver og mennesker. Selv om de har to bein, to armer, ansikt etc. likner de svært på vanlige trær, bortsett fra at de beveger seg selvfølgelig. Enters levealder er svært lang og kan strekke seg over flere tidsaldere. Mange enter forblir stående ubevegelige i lange tider, og noen av dem blir etterhvert treaktige. På den annen side er det mange trær som entene lærer å snakke og til dels bli litt entiske. Disse trærne blir kalt hourner.

Det engelske ordet ent er i slekt med det norske ordet jotun.

I tiden mens ringkrigen varte, levde bare hann-enter i den store skogen Fangorn. Hunn-entene (entmakene) dro fra Fangorn og slo seg ned i Brunlandene, som senere ble ødelagt. Entene lette vidt og bredt etter ent-makene. Dette finner man igjen i hobbitsag, der det fortelles om vandrende trær.

I Ringkrigen holdt entene seg nøytrale i begynnelsen, for skogene overså vanligvis menneskenes verden. Først da det ble oppdaget av gammel-enten Treskjegg (Fangorn) at Sarumanns orker hugget ned trærne i skogen hans, ble det fart på sakene.

Navn på noen enter er Fangorn og Bråbom.


J.R.R. Tolkien-stubbDenne J.R.R. Tolkien-relaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.