Vadmel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et nærbilde av et stykke vadmelsstoff.
Moderne vadmelsjakke i samestil.

Vadmel (av norrønt vaðmál) er en type grovt klede vevd av ull, som er tykt, sterkt valket og med en fast vevnad.[1][2]

Etymologi og navn[rediger | rediger kilde]

«Vadmel» kommer av norrønt vaðmál, «et visst mål tøy».[1] Ordet vaðmál kommer av vað, «våd», og mal, «mål».[3] Vað kommer muligens av germansk *wed-, «binde».[4]

Vadmel har forskjellige dialektale navn, som vadmål, veinnmøl og vømmøl.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Vadmel ble i middelalderen brukt som et verdimål: i de eldste kildene er seks alen vadmel lik én eyrirøre») i Norge og på Island.[2] Siden det å benytte tøy som verdimål forutsetter noe standardisering og kontroll var det stadig innskjerping av fremstillingsregler, særlig fordi islandsk vadmel beholdt betydning som verdimål på Island og som handelsvare i utlandet langt ut i middelalderen. I resten av Norden fortsatte vadmelsveving som tradisjonelt husflidstøy, og her grep ikke myndighetene inn i tilvirkingen, hvor veving av vadmel var husflid og kvinnearbeid.[2] Som følge er det kun islandske kilder som gir konkrete og detaljerte opplysninger om binding og andre tekniske data.[2]

Vadmel er velkjent fra jordfunn helt fra tidlig jernalder.[2]

Det er lite sannsynlig at det var overskudd av norsk vadmel til eksport i middelalderen.[2] I kilder fra 1500-tallet er det tvert imot nevnt import av islandsk, færøysk og shetlandsk vadmel som materiale til votter, strømper og kofter. Vadmel var vanlig brukt til klær av alle slag og til sengeklær, til å bekle veggene med ved spesielle anledninger, til sekker, seil, tettemateriale i båter, telt osv.[2]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Vadmel». Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 26. februar 2017. 
  2. ^ a b c d e f g Vadmel. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 24. februar 2017 fra https://snl.no/vadmel.
  3. ^ de Caprona, s. 530
  4. ^ de Caprona, s. 532

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]