Balkanfronten (første verdenskrig)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Balkanfronten
Konflikt: Første verdenskrig
Balkanfronten
Dato 3. august 1914 - august 1918
Sted Serbia, Romania, Bulgaria (på Balkan)
Resultat
Freden i Brest-Litovsk og Freden i București (1918) med sentralmaktene som seiersherre. Annuleres senere samme år, i steden kommer Versaillestraktaten, Saint-Germain-traktaten, Neuilly-sur-Seine-traktaten (1919) og Trianon-traktaten (1920) med de allierte som seiersherre.
Parter
Sentralmaktene:
Bulgaria Bulgaria
Keiserriket Tyskland Det tyske keiserdømme
Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn
Det osmanske rikets flagg Det osmanske riket
Ententemaktene:
Serbia Serbia
Det russiske keiserdømmet Det russiske keiserdømmet
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Italia Kongedømmet Italia
Romania Romania
Hellas Hellas
Flag of the Kingdom of Montenegro.svg Montenegro
Kommandanter
Bulgaria Nikola Zhekov
Bulgaria Georgi Todorov
Bulgaria Vladimir Vazov
Bulgaria Stefan Toshev
Keiserriket Tyskland Paul von Hindenburg
Keiserriket Tyskland Erich von Falkenhayn
Keiserriket Tyskland August von Mackensen
Østerrike-Ungarn Franz Graf Conrad von Hötzendorf
Østerrike-Ungarn Oskar Potiorek
Russland Aleksej Brusilov
Serbia Radomir Putnik
Frankrike Louis Franchet d'Espérey
Frankrike Maurice Sarrail
Storbritannia George Milne
Romania Constantin Prezan
Hellas Panagiotis Danglis
Montenegro Nikolas I av Montenegro

Balkanfronten under første verdenskrig ble utkjempet mellom Sentralmaktene Bulgaria, Østerrike-Ungarn og Keiserriket Tyskland på den ene siden og de allierte (Ententemaktene) Serbia, Frankrike, Det russiske keiserdømmet, Storbritannia, Montenegro (og senere Romania og Hellas som allierte seg med de allierte) på den andre. Dette var en av de fire frontene i Europa under krigen.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Siden en av hovedårsakene til krigen var fiendskapet mellom Serbia og Østerrike-Ungarn (som kulminerte med skuddene i Sarajevo) var det naturlig at noe av krigens tidligste kamper skjedde mellom Serbia og dets mektige nabo i nord: Østerrike-Ungarn. Serbia holdt ut mot Østerrike-Ungarn i mer enn et år før det ble erobret i slutten av 1915. Diplomatiinnsats fra de allierte klarte så å bringe inn Romania på deres side i krigen i 1916, men dette ble etterhvert katastrofalt for rumenerne. Kort tid etter de hadde involvert seg i krigen, ble det satt i gang en felles Tysk, Østerriksk og Bulgarsk offensiv mot dem som hadde erobret 2/3 av landet i et hurtigfelttog som endte i desember 1916. Likevel klarte den rumenske og russiske hæren å stabilisere fronten og holde stand ved Moldavia.

I 1917 ble Hellas med på alliert side, og i 1918 startet de allierte en offensiv med den multinasjonale hæren, kalt Orienthæren som hadde base i Nord-Hellas. Denne offensiven drev så Bulgaria til å søke fredssamtaler, re-erobret Serbia, og var kommet helt til grensen til Kongedømmet Ungarn i november 1918, da krigen sluttet.