Kongeriket Montenegro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Краљевина Црнa Горa
Kraljevina Crna Gora
Kongeriket Montenegro
[[Fyrstedømmet Montenegro|]] Flag of the Principality of Montenegro.svg
1910 – 1918 Naval Ensign of the Kingdom of Yugoslavia.svg [[Kongeriket Jugoslavia|]]
Flagg Våpen
Kongeriket Montenegros flagg Montenegros riksvåpen
Motto
Krst, dom, sloboda
Крст, дом, слобода
«Kors, hjem, frihet»
Nasjonalsang
Ubavoj nam Crnoj Gori
Убавој нам Црној Гори
«Til vårt vakre Montenegro»
Plasseringa til Montenegro
Kongeriket Montenegros plassering i Europa i 1914
Hovedstad Cetinje
Hovedstad i eksil Bordeaux
Neuilly-sur-Seine
Språk Serbisk
Religion Den serbisk-ortodokse kirke
Styreform Monarki
Historisk periode Første verdenskrig
 - Proklamert 28. august 1910
 - Balkankrigene 1912-1913
 - Freden i London 30. mai 1913
 - Balkanfronten 1914-1918
 - Korfu-deklarasjonen 20. juli 1917
 - Annektert av Serbia 28. november 1918
 - Opprettelse av Kongeriket Jugoslavia 1. desember 1918
Areal
 - 1910 9 475 km²
 - 1914 14 442 km²
Innbyggere
 - 1910 est. 220 000 
     Befolkningstetthet 23,2 /km² 
 - 1914 est. 500 000 
     Befolkningstetthet 34,6 /km² 
Valuta Montenegrinsk perper
I dag en del av Montenegro Montenegro
Prroklamasjonen av Kongeriket Montenegro, Cetinje, 28. august 1910.

Kongeriket Montenegro (montenegrinsk: Краљевина Црнa Горa, Kraljevina Crna Gora) var et kongerike i Sørøsteuropa.

Hovedstad var Cetinje. Valutaen var montenegrinsk perper. Staten var et konstitusjonelt monarki, men fungerte i praksis som et absolutt monarki. Kongeriket Serbia og Montenegro gikk 1918 sammen for å bli et jugoslavisk kongerike sammen med de tidligere Habsburgområdene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Montenegro ble proklamert av Knjaz Nikola i Cetinje den 28. august 1910.

Balkankrigene (1912 – 1913) ble starten på kongerikets oppløsning. Montenegro gjorde territorielle erobringer gjennom å dele Sandžak med Serbia den 30. mai 1913. Dette viste seg dog å være til skade, da det innebar at et territorium ble innlemmet utan at stor deler av befolkningen kjente noen enighet med Montenegro. Dessuten ble Skadar overlatt til Albania etter stormaktenes befaling, til tross for at Montenegro allerede hadde ofret 10 000 liv for å innta byen fra Det osmanske rikes (Albanias) soldater ledet av Esad Pasha.

Under første verdenskrig (1914 – 1918) var Montenegro alliert med de allierte. Frs 15. januar 1916 til oktober 1918 var Montenegro okkupert av Østerrike-Ungarn.

Den 20. juli 1917 ble Korfu-deklarasjonen undertegnet, om Montenegros enhet med Serbia. Den 26. november 1918 ble Montenegros enhet med Serbia proklamert. Knez Nicholas støttet gjenforeningen med Serbia for å muliggjøre en stor serbisk stat for alle serbere, men havnet i konflikt med kong Alexander, som var regent i Serbia. Uenigheten handlet om hvem som skulle styre det nye kongeriket. Knez Nicholas ble avsatt og gikk i eksil.

Regenter (1910-1918)[rediger | rediger kilde]

Titulære regenter (1918-)[rediger | rediger kilde]

Statsministere[rediger | rediger kilde]

  • Lazar Tomanović (1910-1912)
  • Mitar Martinović (1912-1913)
  • Janko Vukotić (1913-1915)
  • Milo Matanović (1915-1916)

Statsministere i eksil[rediger | rediger kilde]

  • Lazar Mijušković (1916)
  • Andrija Radović (1916-1917)
  • Milo Matanović (1917)
  • Evgenije Popović (1917-1919)
  • Jovan Plamenac (1919-1921)
  • Anto Gvozdenović (1921-1922)
  • Milutin Vučinić (1922)
  • Anto Gvozdenović (1922)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne koblinger[rediger | rediger kilde]