Den italiensk-tyrkiske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den italiensk-tyrkiske krig
Den italiensk-tyrkiske krig
Dato 29. september 1911 til 18. oktober 1912
Sted Flere steder langs Middelhavet
Resultat
Italiensk seier
Opptakt til den første Balkankrigen
Parter
Italia Italia Tyrkia Det osmanske riket
Styrker
100 000 25 000
Tap
3 380 drepte, 4 220 sårede 14 000 drepte, 5 370 sårede
Kappløpet om Afrika
Tunisisk felttogMahdistopprøretFørste mandingokrigSlaget ved DogaliFørste fransk-dahomeyske krigPionerkolonne-ekspedisjonenAndre fransk-dahomeyske krigFørste matabelekrigAndre mandingokrigFjerde Anglo-ashanti krigFørste italiensk-abessinske krigAndre matabelekrigBeninekspedisjonenTredje mandingokrigSentralafrikanske felttogetFashoda-konfliktenAndre boerkrigHerero-oppstandenFørste marokkanske kriseBambatha-opprøretWadaikrigenAndre marokkanske krise Andre fransk-marokkanske krigDen italiensk-tyrkiske krigMaritzopprøret

Den italiensk-tyrkiske krig ble utkjempet mellom Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912.

Krigen endte med at Italia fikk kontroll over de osmanske provinsene Tripolitania og Kyrenaika, som idag utgjør Libya, såvel som Rhodos og de gresktalende øyene i Egeerhavet ved Anatolia. Selv om det var en mindre konflikt, hadde den stor betydning i forspillet til den første verdenskrig. I det de så hvor lett Italia hadde slått det osmanske riket benyttet Balkanligaen anledningen og angrep imperiet.

Den italiensk-tyrkiske krig så flere teknologiske fremskritt i krigføring, fremst blant de var bruk av fly. Den 23. oktober 1911 fløy en italiensk pilot rekognosering over tyrkiske linjer og den 1. november ble det første luftbombeangrep fra fly gjennomført mot tyrkiske tropper i Libya.

Italiensk batteri nær Tripoli
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Italo-Turkish War – bilder, video eller lyd