Den latviske uavhengighetskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den latviske krig for uavhengighet (Latvijas brīvības cīņas, direkte oversatt "Latvias kamp for frihet", eller Latvijas atbrīvošanas karš, "krigen for Latvisk befrielse"), var en serie av militære konflikter i Latvia mellom 5. desember 1918, etter at Latvia hadde erklært sin uavhengighet, og underskrivelsen av Rigatraktaten den 11. august 1920.[1] Krigen medførte at Latvia opprettholdt sin selvstendighet.

Krigen ble ført av Latvia (den provisoriske regjering ble støttet av Estland, Polen og de vestlige allierte, spesielt Storbritannia) mot Sovjetunionen og den bolsjevikiske, kortvarige Latviske Sosialistiske sovjetrepublikk (Latviske SSR). Weimarrepublikken (Tyskland) og Det forente baltiske fyrstedømme tilførte konflikten en ny dimensjon, da de i starten var allierte med de nasjonalistiske/allierte krefter, men forsøkte å kjempe for et tyskdominert Latvia. Senere kuppet tyskerne den latviske regjering, hvilket førte til åpen krig mellom partene.

Hovedtrekk i krigsforløpet[rediger | rediger kilde]

1918[rediger | rediger kilde]

1919[rediger | rediger kilde]

  • 5. januar: Den første bevæpnete latviske hærenhet (1. latviske uavhengige bataljon) ble dannet under ledelse av Oskars Kalpaks. Den provisoriske regjeringen flyttet fra Jelgava til Liepāja.
  • 31. januar: Det meste av Latvia kom under kontroll av Den røde hær, den latviske regjering og tyske tropper bevarte kontrollen over området omkring Liepāja.
  • 3. mars: Forente tyske og latviske hærstyrker foretok et motangrep mot de sovjetlatviske styrker.
  • 6. mars: Lederen av den latviske hær, Oskars Kalpaks, omkom ved et vådeskudd. Han ble avløset av Jānis Balodis.
  • 10. mars: Saldus kom under latvisk kontroll.
  • 21. mars: 1. latviske uavhengige bataljon ble omdannet til en brigade.
  • 16. april: Den pro-tyske latviske regjering organiserte et statskupp i Liepāja, den provisoriske latvisk-nasjonale regjering søkte tilflukt på dampskipet «Saratov».
  • 22. mai: Det tyske Frikorps besatte Riga.
  • 23. mai: Latvias uavhengige brigade gjorde inntog i Riga.
  • 3. juni: Tyske hærenheter trengte fram til Cēsis.
  • 6. juni: Slaget om Cēsis, mellom tyske hærenheter og felles styrker bestående av Den 3. estiske divisjon og Den nordlatviske brigade begynte, kampene varte 3. juli.
  • 22. juni: Den 3. estiske divisjon og Den nordlatviske brigade beseiret de tyske styrker ved Cēsis.
  • 3. juli: Våpenhvileavtale undertegnet i Strazdumuiža.
  • 6. juli: Den 3. estiske divisjon og Den nordlatviske brigade inntok Riga.
  • 5. oktober: En tysk misjon forlatot i hemmelighet Riga og reiste til Jelgava, der Den vestrussiske frivilligehær forberedte et angrep på Riga.
  • 8. oktober: Den vestrussiske frivilligehær angrep Riga og erobret Pārdaugava.
  • 3. november: Den latviske hær foretok et motangrep på Den vestrussiske frivilligehær.
  • 11. november: Den latviske hær beseiret Den vestrussiske frivilligehær ved Riga.
  • 22. november: Den litauiske hær beseiret restene av Den vestrussiske frivilligehær ved Radviliškis i Litauen

1920[rediger | rediger kilde]

  • 3. januar: Forenede latviske og polske styrker angrep bolsjevikene i Latgale og slaget om Daugavpils.
  • 13. januar: Latviske SSRs regjering oppløses
  • 1. februar: Latvia underskriver en våpenhvile med Sovjet-Russland.
  • 17.18. april: Det avholdes valg til et grunnlovgivende latvisk parlament.
  • 1. mai: Første sesjon i det grunnlovgivende latviske parlament.
  • 15. juli: Latvia underskriver en våpenhvile med Tyskland.
  • 11. august: Fredstraktat mellom Latvia og Sovjetunionen underskrives.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Freibergs J. (1998, 2001). Zvaigzne ABC. ISBN 9984-17-049-7. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eesti Vabadussõda 1918-1920 I-II, Tallinn 1937, 3. opptrykk 1996, ISBN 9985-51-028-3;
  • E.Laaman: Eesti Vabadussõda, poliitiline ajalugu, (gjenopptrykk: Monokkel 1991);
  • Edgar Mattisen: Tartu Rahu, Tallinn 1989, ISBN 5-450-00454-0;
  • Pēteris Radziņš: Latvijas atbrīvošanas karš, Riga 1990 (estisk utgave: Läti vabadussõda, Tartu Ülikooli Kirjastus, 2001, ISBN 9985-56-526-6);