Den latviske uavhengighetskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den Latviske krig for uavhengighet (Latvijas brīvības cīņas, direkte oversatt "Latvias kamp for frihed", eller Latvijas atbrīvošanas karš, "Krigen for Latvisk befrielse"), var en serie av militære konflikter i Latvia mellom 5. desember 1918, etter at Latvia hadde erklært sin uavhengighet, og underskrivelsen av Rigatraktaten den 11. august 1920.[1] Krigen medførte at Latvia fastholdt sin selvstendighet.

Krigen ble ført av Latvia (den provisoriske regjering ble støttet av Estland, Polen og de vestlige allierede, spesielt Storbritannia) mot Sovjet-Unionen og den bolsjevistiske, kortlivede Lettiske Sosialistiske Sovjetrepublikk (Lettiske SSR). Weimarrepublikken (Tyskland) og det Forente Baltiske Fyrstedømme tilførtede konflikten en ny dimension, da de i starten var allierede med de nasjonalistiske/allierede krefter, men forsøkte å kjempe for et tyskdomineret Latvia. Senere kuppet tyskerne den latviske regering, hvilket førte til åpen krig mellom partene.

Hovedtrekk i krigsforløpet[rediger | rediger kilde]

1918[rediger | rediger kilde]

1919[rediger | rediger kilde]

  • 5. januar: Den første bevepnede latviske hærenhet (1ste Lettiske Uafhængige Batallion) dannes under ledelse av Oskars Kalpaks. Den provisoriske regering flytter fra Jelgava til Liepāja.
  • 31. januar: Det meste av Latvia kommer under kontroll av Den røde Hær, den latviske regjering og tyske tropper bevarer kontrollen over området omkring Liepāja.
  • 3. mars: Forenede tyske og lettiske hærstyrker foretar et motangrep mot de sovjetlettiske styrker.
  • 6. mars: Lederen av den latviske hær Oskars Kalpaks omkommer ved et vådeskud. Han avløses av Jānis Balodis.
  • 10. mars: Saldus kommer under latvisk kontroll.
  • 21. mars: 1ste Lettiske Uafhængige Batallion omdannes til en brigade.
  • 16. april: Den pro-tyske latviske regjering organiserer et statskupp i Liepāja, den provisoriske latvisk-nationale regjering søker tilflukt på dampskipet "Saratov".
  • 22. mai: Det tyske Frikorps besetter Riga.
  • 23. mai: Latvias Uavhengige Brigade gjør sit inntog i Riga.
  • 3. juni: Tyske hærenheter trenger frem til Cēsis.
  • 6. juni: Slaget om Cēsis, mellom tyske hærenheter og felles styrker bestående av Den 3. Estiske Division og Nordlettiske Brigade begynner, kampene vedvarer til 3 juli.
  • 22. juni: Den 3die Estiske Division og Nordlettiske Brigade beseirer de tyske styrker ved Cēsis.
  • 3. juli: Våpenstilstand underskrives i Strazdumuiža.
  • 6. juli: Nordlettiske Brigade og Den 3die Estiske Division inntar Riga.
  • 5. oktober: En tysk mission forlater i hemmelighet Riga og reiser til Jelgava, hvor Den Vestrussiske Frivilligehær forbereder et angrep på Riga.
  • 8. oktober: Den Vestrussiske Frivilligehær angriper Riga og erobrer Pārdaugava.
  • 3. november: Den lettiske hær foretar et motangrep på Den Vestrussiske Frivilligehær.
  • 11. november: Den lettiske hær beseirer Den Vestrussiske Frivilligehær ved Riga.
  • 22. november: Den Litauiske Hær beseirer resterne av Den Vestrussiske Frivilligehær ved Radviliškis i Litauen

1920[rediger | rediger kilde]

  • 3. januar: Forenede latviske og polske styrker angriber bolsjevikerne i Latgale og Slaget om Daugavpils.
  • 13. januar: Lettiske SSRs regjering oppløses
  • 1. februar: Latvia underskriver en våpenhvile med Sovjetrussland.
  • 17.18. april: Der avholdes valg til et forfatningskapende lettiske parlament.
  • 1. mai: Første session i det forfatningsskabende lettiske parlament.
  • 15. juli: Letland underskriver en våbenhvile med Tyskland.
  • 11. august: Riga Fredstraktat mellem Letland og Sovjetunionen underskrives.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eesti Vabadussõda 1918-1920 I-II, Tallinn 1937, 3. optrykk 1996, ISBN 9985-51-028-3;
  • E.Laaman: Eesti Vabadussõda, poliitiline ajalugu, (genoptrykk: Monokkel 1991);
  • Edgar Mattisen: Tartu Rahu, Tallinn 1989, ISBN 5-450-00454-0;
  • Pēteris Radziņš: Latvijas atbrīvošanas karš, Riga 1990 (estisk udgave: Läti vabadussõda, Tartu Ülikooli Kirjastus, 2001, ISBN 9985-56-526-6);

Referanser[rediger | rediger kilde]