Brasils deltagelse under første verdenskrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Brasils deltagelse under første verdenskrig er et lite men viktig kapittel i Brasils historie.

Nøytral[rediger | rediger kilde]

Den første brasilianske posisjonen under den første verdenskrigen ble støttet av Haag-konvensjonen som ble bekreftet av Brasil den 4. august 1914. Landet vedholdt dermed sin status som et nøytralt land. Relasjonene mellom Brasil og Tyskland ble derimot forstyrret av følgende fakta; Tyskland sin krigsdeklarasjon mot nøytrale land ved å hevde sin rett over havene, bruk av nasjonale havner for forsyninger til tyske krigsskip under dekke av å være handelsskip, opphissing til arbeidsstreiker samt forsøk på mobilisering av tyske kolonier på brasiliansk jord.

Situasjonen forverres[rediger | rediger kilde]

Situasjonen ble betraktelig forverret med den tyske bombingen i brasilianske vann av handelsskipene «Paraná», «Tijuca», «Guaíba», «Acari», «Macau», «Lapa» og «Tupi». Den 5. april 1917 ble det brasilianske dampskipet D/S «Paraná», som navigerte i henhold til nøytrale land sine retningslinjer, torpedert av en tysk ubåt. Den 11. april brøt dermed Brasil diplomatiske relasjoner med tyskerene og den 20. mai ble skipet «Tijuca» torpedert nær den franske kysten. De følgende månedene tok den brasilianske regjeringen beslag i 42 tyske skip som befant seg i brasilianske havner, som en krigserstatning.

Brasil erklærer krig[rediger | rediger kilde]

Et av de arresterte skipene, lasteskipet «Macau», ble torpedert av en tysk ubåt den 23. oktober 1917 nær den spanske kysten og kapteinen ble tatt til fange. Stemningen mot Tyskland ble nå så forverret at Brasil erklærte krig mot den tyske alliansen den 26. oktober 1917.

Brasil går inn i krigen[rediger | rediger kilde]

En intens nasjonalistisk bevegelse som fremhevet den «gloriøse brasilianske innstillingen om å hjelpe sine allierte» ble satt i gang. Monteiro Lobato var en av kritikerene til denne nasjonalismen som ifølge ham tok bort oppmerksomheten fra landets interne problemer.

Brasils marine[rediger | rediger kilde]

Åpningen av de brasilianske havnene for allierte enheter og Brasils overtagelse av patruljering i sør-Atlanterhavet ved den brasilianske marinen var en av de første støtteaksjonene landet kom med til sine allierte. Den brasilianske marinens krigsinnsatsstyrke, under kommando av kontreadmiral Pedro Max Fernando de Frontin, ble innlemmet i den britiske skvadronen.

I Europa[rediger | rediger kilde]

Brasils militære medvirkning på europeisk jord var av liten grad. Det ble sendt en gruppe flygere fra marinen i 1918 som tidligere hadde sin opplæring fra Europa, samt en del offiserer fra hæren som ble innlemmet i de internasjonale styrkene. Et sanitetsforband ble også sendt for å opprette et sykehus. Blant disse var det 92 leger, hvorav ti var militære og resten var krigsmobiliserte og frivillige. I tillegg ble det sendt en del akademikere, farmasøyter, administrativt personell og en sikkerhetsavdeling. Den medisinske hjelpen fra Brasil ble blant annet benyttet blant den franske befolkningen under en landsomfattende forkjølelsesepidimi som truet logistikken for fronttroppene.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter våpenstillstanden returnerte brasilianerene til hjemlandet og hadde enda bedre kontakt med de viktigste og sterkeste landene i verden.