Slaget om Megiddo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Osmanske forsyningsvogner ødelagt av britiske fly.

Slaget ved Megiddo var et slag ved Megiddo i osmansk Palestina (i grensetraktene av nåværende Israel og Syria) mellom 19. september og 1. oktober 1918. Det er noen ganger kjent som slaget om Nablussletta. Slaget og det påfølgende gjennombruddet markerte slutten på kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig.

De allierte styrkene var ledet av Edmund Allenby og besto hovedsakelig av britiske, indiske, australske og newzealandske styrker. Det var også en liten kontingent med franske og armenske styrker, samt en arabisk opprørsbevegelse som skapte store problemer i de osmanske kommunikasjonslinjene. På motsatt side var den osmanske armegruppen Yildirim (Tordenbrak) samt en tysk kontingent.

Slaget ved Megiddo var preget av mobil krigføring, i motsetning til de statiske slagene på vestfronten. De allierte lykkes i å ødelegge en hel osmansk armegruppe for relativt små egne tap. Bakgrunnen til suksessen er at Allenby klarte å bruke den arabiske opprørsbevegelsen til sin fordel, på tross av at denne hadde svært sprikene politiske mål. Dessuten gjorde han god bruk av fly og kavaleri.