August von Mackensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
August von Mackensen
August von Mackensen
August von Mackensen
Født 6. desember 1849
Prussia 1892-1918 Haus Leipnitz i Sachsen, Kongeriket Preussen
Død 8. november 1945 (95 år)
Det tyske handelsflagg 1946-1949 Burghorn i Niedersachsen
Troskap Keiserriket Tyskland Det tyske keiserrike
Tjenestetid 18691919
Rang Generalfeltmarskalk
Enhet Den keiserlige hær
Militære slag Den fransk-prøyssiske krig
Første verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets storkors
Pour le Mérite
Den sorte ørns orden

Anton Ludwig Friedrich August von Mackensen (født som August Mackensen 6. desember 1849 i Sachsen, død 8. november 1945 i Niedersachsen), var en tysk offiser og generalfeltmarskalk. Han var faren til Eberhard von Mackensen.

Han tjenestegjorde under den fransk-prøyssiske krig og første verdenskrig, og er blitt regnet som en av Det tyske keiserrikets mest betydelige militære ledere.

Under den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han som løytnant og ble dekorert med jernkorset. I 1890-årene tjenestegjorde han blant annet i generalstaben sammen med Alfred Graf von Schlieffen. Da Schlieffen ble pensjonert i 1906, var Mackensen på tale som etterfølger, men denne jobben gikk til Helmuth Johannes Ludwig von Moltke.

Han ble adlet 27. januar 1899 og tildelt adelspredikatet von som en del av navnet.

Etter å ha deltatt ved slaget ved Tannenberg i august 1914, ledet han den niende arme i Polen og inntok Łódź i desember. For sin innsats ved Łódź og Warszawa ble han tildelt Pour le Mérite, den høyeste prøyssiske militære utmerkelsen.

I mai 1915 var han sjef for 11. arme og sto i spissen for den vellykkede offensiven ved Gorlice og Tarnow i Galicia. Han ble da utnevnt til generalfeltmarskalk og tildelt Den sorte ørns orden, den høyeste ridderorden i Preussen. Mackensen viste gjennom sommeren sin dyktighet i å bryte gjennom en motstanders forsvarslinjer.

I oktober 1915 overtok han kommandoen over Sentralmaktenes styrker i Serbia og besatte landet. Senere ledet han kampene i Romania og ble tildelt Jernkorsets storkors, som den ene av fem mottakere av denne under første verdenskrig. Resten av første verdenskrig tjenestegjorde han som militærguvernør i Romania.

Etter den første verdenskrig gikk han av med pensjon. Selv om han var en innbitt monarkist, avstod han først fra politisk virksomhet. Men han endret mening i 1924 og engasjerte seg blant annet i Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten og ble et forbilde for konservative monarkister. Han støttet Paul von Hindenburg mot Adolf Hitler, men etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ble han en passiv støttespiller. Han protesterte imidlertid mot drapene på blant andre Ferdinand von Bredow og Kurt von Schleicher under De lange knivers natt og de grusomhetene som ble gjennomført under Felttoget i Polen. Hitler og Joseph Goebbels begynte å få en berettiget tvil til hans lojalitet, men Mackensen høye profil gjorde det vanskelig å kvitte seg med ham.

Den daværende 91-årige generalfeltmarskalken August von Mackensen (med husarlue, sørgebind og marskalkstav i midten) og tyske militære ledere under bisettelsen av tidligere keiser Wilhelm II i slottsparken i Doorn i Nederland i juni 1941.