Sykepenger (Norge)
Sykepenger eller sykelønn i Norge skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer av folketrygden som er midlertidig arbeidsuføre; det må fremgå klart at dette skyldes egen sykdom eller skade.[1]
Norge regnes blant land i verden med høyest sykefravær; her glemmes ofte at i mange land vil den sykmeldte raskere miste status som sysselsatt og dermed forsvinne fra landets statistikk over sykmeldte. Norge har også høy sysselsetting av eldre og av kvinner, grupper med tradisjonelt høyere sykefravær. En sammenligning av sykefraværet i Norge med forholdene i land med yngre sysselsatte eller med få kvinner i arbeid, vil lett bli misvisende.[2]
Arbeidstakere
[rediger | rediger kilde]Arbeidstakere har rett til sykepenger fra første sykedag. Fram til 16. sykdomsdag har arbeidsgiver plikt til å betale sykepenger tilsvarende beløpet som arbeidstakeren ville fått i lønn i samme tidsrom. Sykepenger i Norge skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt for folketrygdens yrkesaktive medlemmer som er midlertidig arbeidsuføre grunnet egen sykdom eller skade.[3]
Fra 17. sykdomsdag til 48/50 uker etter oppstått sykdom eller skade betales sykepengene av folketrygden. Sykepengene utgjør 100 prosent av grunnlønn opptil 6 G. De fleste offentlige arbeidsgivere og større firmaer betaler arbeidstakeren full lønn og får refundert sykepengene opptil 6 G (2024: 744 168 kr) fra folketrygden.
Retten til sykepenger betinges av at personen er arbeidsufør på grunn av egen sykdom eller skade. Det er et krav at vedkommende har vært i arbeid i mer enn fire uker. Hen må videre tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Minstekravet her er at inntekten overstiger en halv G. (Denne inntektsgrensen foreligger ikke i arbeidsgiverperioden).
«Friskmelding til arbeidsmidling» er en ordning som trer i kraft om arbeidsuførheten skyldes forhold på arbeidsplassen, f.eks astma-utløsende luftforurensing, som når «baker-astma» utløses av melstøv i bakeri.[4] Da kan sykepengeretten forlenges med inntil 12 uker mens den sykmeldte søker nytt arbeid, etter at alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen er utprøvd. I stedet for å kontakte Arbeidstilsynet med pålegg om at arbeidsgiver sørger for luftrensende tiltak, legger Nav og folketrygdloven ansvaret på arbeidstaker.[5]
Nav opplyste i 2015 at nær halvparten av personer med ytelse etter «friskmelding til arbeidsformidling», fortsatt gikk arbeidsledige ett år etter at retten til sykepenger var utløpt.[6]
Etter 50 ukers sykdom kunne pasienten tidligere få attføringspenger, rehabiliteringspenger, eller varig uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad. 1. mars 2010 ble ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger. Vanligvis kreves legeerklæring, eventuelt spesialisterklæring, før ytelsen innvilges.
I 2006 fikk kiropraktorer og manuellterapeuter rett til å sykemelde de første 8 ukene, senere utvidet til de første 12 ukene. Sykdommen eller skaden må ha direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.[7]
I 2004 kom en lovendring som påla legen alltid å vurdere «gradert sykmelding» først, om den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller eventuelt bruke lengre tid på å utføre egne eller nye arbeidsoppgaver. Med halv sykmelding risikerer dermed arbeidstaker å måtte arbeide full dag, om sjefen mener vedkommende bare yter 50 prosent. Nav lar her arbeidsgiver vurdere hva som er medisinsk forsvarlig. Dette kan legen forhindre ved å presisere i sykmeldingen at graderingen gjelder arbeidstiden.[8]
Sykepengeåret brukes opp like fort med en gradert sykmelding som med en full sykmelding. Klarer man ett arbeidsforhold, men er sykmeldt fra ett annet som blir for mye, brukes sykepengeåret opp også for det arbeidsforholdet den trygdede klarer. Gradert sykmelding belønnes heller ikke med flere dager i sykepengeåret.[9]
Arbeidsmiljøloven er klar på at arbeidsgiver ikke kan innhentet helseopplysninger om ansatte.[10] Her unntas spesielle stillinger der det må stilles krav om helse. Men fra 2003 fikk, etter forslag fra NHO, en bestemmelse hentet fra IA-avtalen om inkluderende arbeidsliv innpass i folketrygdlovens § 8-8: «Medlemmets medvirkning». Arbeidstaker har etter dette plikt til å gi arbeidsgiver og Nav opplysninger om egen funksjonsevne, og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen, utredes og iverksettes. «Opplysninger om funksjonsevne» er nettopp helseopplysninger.[11]
I november 2004 vedtok LO og Rikstrygdeverket Navs rett til å overprøve legens friskmelding, der man åpenbart kommer ut i en gråsone som rammer også mangeårige sjåfører, når de grunnet sykdom rutinemessig fratas førerkortet i et halvt år. Nav stanser utbetaling av sykepenger når pasienten er friskmeldt av lege; men arbeidsgiver nekter også å betale, fordi sjåføren i perioden uten førerkort bare kan utføre oppgaver han ikke ble ansatt for.[12] Nav er likevel klar på at arbeidsgiver kan tilsidesette ansattes rett til sykepenger: «Det er først hvis den ansatte søker Nav om forskuttering, at vi tar stilling til saken.» Om Nav gir arbeidsgiver medhold, får arbeidstaker verken sykepenger de 16 dagene arbeidsgiver skal betale, eller fra Nav når de 16 dagene er utløpt. Den syke må selv kontakte Nav. «Stans utbetalingen av sykepenger fram til det er et endelig vedtak.»[13] Arbeidstaker kan nektes sykepenger for å ha fulgt legens råd, om arbeidsgiver er uenig i dette. Nav har behandlingstid av slike saker på rundt ett år der folk blir stående uten inntekt.[14] Arbeidsgiver risikerer ingenting ved dette og kan fritt fortsette praksisen.
Selvstendig næringsdrivende
[rediger | rediger kilde]Selvstendig næringsdrivende får ikke sykepenger fra folketrygden de 16 første dagene av sykdomsperioden. Fra 17. dag utbetales sykepenger med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Selvstendig næringsdrivende kan tegne forsikring i folketrygden for å få bedre dekning. Premien fastsettes i prosent av sykepengegrunnlaget. Følgende tre alternativer finnes:
- 65 prosent fra og med første sykedag (2,0 prosent av sykepengegrunnlaget)
- 100 prosent fra og med 17. sykedag (3,1 prosent av sykepengegrunnlaget)
- 100 prosent fra og med første sykedag (10,4 prosent av sykepengegrunnlaget)
Historikk
[rediger | rediger kilde]I 1918 fikk statsansatte rett til full lønn under sykdom inntil tre måneder og som kunne utvides. Dette ble etter hvert også gjeldende for kommunalt ansatte. I det private næringsliv ble antall karensdager redusert fra tre til én i 1974. I 1978 ble karensdagen fjernet etter et enstemmig vedtak i Stortinget, og full lønn under sykdom innført fra 1. juli 1978. I 1983 ble full lønn under sykdom begrenset til dem som hadde minst 10 000 kr i årsinntekt og maksimalt 8G. I 1984 ble antall egenmeldingsperioder i løpet av året redusert fra seks til fire. I 1985 ble minsteinntekten for å få sykelønn økt til 1/2 G og maksimumsinntekten redusert til 6 G.[15]
Utgifter
[rediger | rediger kilde]Norge er, pr. 2018, det land i verden som har høyest sykefravær.[16] Totalt kostet sykefraværet i Norge om lag 56 milliarder kroner i 2016.[17]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sykdomsvilkår», Helsedirektoratet
- ^ Tonje Køber og Erik Horgen: «Om å sammenligne sykefraværet internasjonalt», ssb.no
- ^ Folketrygdloven § 8-1
- ^ Jorunn Kirkeleit, Tor Olav Brøvig Aasen, Lene Løvendahl Svendsen, Cecilie Svanes: «En baker med astma», Tidsskrift for Den norske legeforening, 11. august 2015
- ^ Folketrygdloven, kap. 8,5, lovdata.no
- ^ [1] Ebba Wergeland: «Tillitsvalgte har en jobb å gjøre», Klassekampen 31. januar 2025
- ^ «Om sykmeldingen», nav.no
- ^ Ebba Wergeland: «Tillitsvalgte har en jobb å gjøre», Klassekampen 31. januar 2025
- ^ «Gradert sykmelding; pasientinformasjon», Helsedirektoratet
- ^ «Arbeidsmiljøloven», kap. 9,3, arbeidstilsynet.no
- ^ «Folketrygdloven», kap. 8,8, lovdata.no
- ^ «Holdt på å miste alt», Fagbladet fra 2005 med oppdatering i 2013
- ^ «Sjefen nektet å godta Olavs sykmelding», frifagbevegelse.no
- ^ Marius Guttormsen og Sondre Skjelvik: «NHO og Nav gir veiledning til bedrifter om å bestride sykmelding», 29. november 2024, nrk.no
- ^ Alle vet jo at -. Oslo: Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon. 1991. ISBN 8274220714.
- ^ «Norge har verdens høyeste sykefravær». faktisk.no. 9. april 2018. Besøkt 23. august 2018. «Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær.»
- ^ Ulf Andersen, Jon Petter Nossen, NAV (23. august 2018). «Arbeidsgiverne dekker 17 mrd. i sykepenger». Dagens Næringsliv. Besøkt 23. august 2018. «Når også sykepenger til selvstendig næringsdrivende med videre regnes med, utbetalte Nav i alt 39 milliarder i sykepenger i 2016, og dermed utgjør den totale kostnaden for sykefravær cirka 56 milliarder det året.»