Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden. Arbeidsavklaringspenger har vært omtalt som «en slags mellomstasjon mellom sykepenger/ledighetstrygd/sosialhjelp på den ene siden og uførepensjon på den andre siden». Ytelsen ble innført 1. mars 2010 og erstattet de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger

Formål og inngangsvilkår

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt til personer som får avklart omfanget og varigheten av en arbeidsevnereduksjon, se folketrygdloven § 11-1.

Avklaringen skjer gjennom arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV, se folketrygdloven § 11-6. Både medfødt (lyte) og senere ervervet (skade eller sykdom) arbeidsevnereduksjon kan gi rett til arbeidsavklaringspenger, se folketrygdloven § 11-5. Inngangsvilkåret i § 11-5 er knyttet til om man er i stand til å jobbe 18,75 timer i uken eller mindre, se definisjonen i folketrygdloven § 11-23 3. ledd.

Sykdom, skade eller lyte må være hovedårsaken til at vedkommende må ha vanskeligheter med å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid, se § 11-5.

Det er ikke uten videre klart utfra lovteksten hva en «avklaring» er for noe, men ved å se på lovforarbeidene om hva arbeidsavklaringspenger skal føre til (enten en konklusjon om at man kan jobbe, se § 11-17 og/eller en konklusjon om at man er ufør, se § 11-18) kan en avklaring defineres slik: En avklaring er når aktivitetsplanen (se NAV-loven § 14a) er gjennomført med vellykket resultat slik at NAV gjennom behandling, tiltak eller annen oppfølging av medlemmet, har fått sikker viten om medlemmet er i stand til å arbeide, eventuelt i hvilken grad.

Man kan også få arbeidsavklaringspenger

Selv om man ikke lenger fyller vilkåret om å ha behov for å få avklart omfanget og varigheten på en arbeidsevnereduksjon jf. § 11-6, kan man få AAP i visse tilfeller.

De to mest praktiske tilfellene er når NAV har konkludert med hensyn til arbeidsevnereduksjonens varighet og omfang, slik at man «avklares» til enten jobb eller uføretrygd. Forutsatt at man er reell arbeidssøker jf. folketrygdloven § 4-5, kan man få arbeidsavklaringspenger inntil seks måneder mens man søker jobb, se folketrygdloven § 11-17. Dersom man er helt eller delvis ufør kan man få arbeidsavklaringspenger inntil 8 måneder mens man får et krav om uføretrygd behandlet, se § 11-18.

Dessuten kan man få AAP som sykepengeerstatning, se folketrygdloven § 11-13, og studenter kan også i en avgrenset periode få AAP, se § 11-14.

Alders- og tilknytningsvilkår

For å motta arbeidsavklaringspenger må man

• bo og oppholde seg i Norge
• være mellom 18 og 67 år

Personer som er mellom 62 og 67 år når de søker om arbeidsavklaringspenger, må som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G før arbeidsevnen ble nedsatt.

Man må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før man søker. Har man vært arbeidsfør er det nok at man har vært medlem i minst ett år før man søker.

Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan man få stønad

• til medisinsk behandling i utlandet
• til å delta i arbeidsrettede tiltak i utlandet
• ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt

Skal man beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet (utenom andre EØS-land), må man søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

I 2019 ble det klart at NAV og domstolene i Norge hadde praktisert oppholdsvilkåret feil. Selv om det i loven står «Norge» hadde man ikke tatt høyde for EØS-avtalens trygdedel. Etter EØS-avtalens trygdedel skal hele EØS-området behandles på samme måte som Norge, slik at et opphold i EØS er likestilt med opphold i Norge. Forutsatt at man overholder aktivitetsplikten jf. folketrygdloven § 11-7 kan man ikke miste ytelsen ved opphold i EØS. Likevel ble ordet «Norge» praktisert strengt, med den følge at rundt 80 personer er uriktig straffet for trygdesvindel mens 2400 personer har måttet betale tilbake ytelser. Trygdeskandalen er omtalt som en av de største rettspolitiske skandalene i norsk historie.

Hvor mye penger er det snakk om?

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger dermed av

• tidligere inntekt
• forsørgelse av barn
• om man får andre ytelser fra folketrygden
• om arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten før fylte 26 år
• yrkesskade eller yrkessykdom

Ytelsen utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger man barn under 18 år gis det et barnetillegg på kr 37 kroner per barn fem dager i uken (2025).

Den som gjennomfører arbeidsrettede tiltak kan man motta tilleggsstønader til dekning av

• bøker og undervisningsmateriell
• daglige reiser til utredning eller tiltak
• utgifter til hjemreiser
• flytteutgifter
• barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
• ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

Hvor lenge kan man motta arbeidsavklaringspenger?

Som hovedregel kan en person ikke motta ytelsen i mer enn tre år. Etter at perioden på tre år er utløpt opphører ytelsen, men det er i visse tilfeller anledning til å få forelenget arbeidsavklaringspengene utover treårsperioden.

Slik reglene opprinnelig ble vedtatt kunne arbeidsavklaringspenger mottas i inntil fire år, med mulighet forlengelse utover maksperioden i særlige tilfeller. Under de opprinnelige reglene kunne man ikke søke om å motta arbeidsavklaringspenger for en ny fireårsperiode hvis man ikke oppfylte vilkårene for å få forlenget ytelsen, med mindre det hadde oppstått en ny sykdom som vedkommende trengte oppfølging for.

I 2017 vedtok Stortinget å redusere varighetsbegreningsningen for hvor lenge AAP kunne mottas fra fire til tre år, og reglene for forlengelse ble endret. Samtidig ble det innført et venteår (ofte kalt et karensår), slik at en tidligere AAP-mottaker etter utløpet av dette året på nytt kunne sette frem en søknad om AAP, og så motta AAP i inntil tre nye år. I 2022 ble venteåret fjernet.

Det er to unntak fra varighetsbegrensningen på tre år:

Den som ikke har fått avklart sin arbeidsevne og hvor sykdom fremstår som hovedårsaken til at den ikke er avklart, samtidig som det foreligger en kvalifiserende periode hvor vedkommende har vært forhindret fra behandling eller tiltak kan få forlenget stønadsperioden slik at man maksimalt kan motta AAP i ytterligere to år.

I tillegg kan ytelsen kan forlenges inntil to år for den som gjennomfører et opplæringstiltak i medhold av tiltaksforskriften kapittel 7.

Den som har mottatt arbeidsavklaringspenger i tre år men som ikke oppfyller vilkårene for forlengelse kan sette frem en nytt krav.

Utbetaling, skatt og pensjon

Utbetaling skjer på bakgrunn av det som oppgis på meldekortet. Arbeidsavklaringspenger skattlegges som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. For opptjening av rett til foreldrepenger likestilles perioder man får arbeidsavklaringspenger med perioder man har arbeidet. Arbeidsavklaringspengene skal i likhet med vanlig lønnsutbetalinger i Norge utbetales uten direkte skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dager i desember måned.

Eksterne lenker

• Informasjon om arbeidsavklaringspenger hos NAV