Arbeidsavklaringspenger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden. Arbeidsavklaringspenger har vært omtalt som «en slags mellomstasjon mellom sykepenger/ledighetstrygd/sosialhjelp på den ene siden og uførepensjon på den andre siden».[1] Ytelsen ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

Personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade har rett til arbeidsavklaringspenger. Det sentrale er ikke hvor mye helsen i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene til å være i inntektsgivende arbeid.

Krav for å få arbeidsavklaringspenger[rediger | rediger kilde]

Arbeidsavklaringspenger kan utbetales mens man er

  • under aktiv behandling
  • under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
  • under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
  • under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

Man kan også få arbeidsavklaringspenger

  • under utarbeidelse av aktivitetsplan
  • mens man venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
  • i inntil tre måneder mens man søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
  • i inntil åtte måneder mens uføresøknad blir vurdert
  • i inntil seks måneder hvis man på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet ny rett til sykepenger
  • hvis man som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og man ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen

For å motta arbeidsavklaringspenger må man

  • bo og oppholde seg i Norge
  • være mellom 18 og 67 år

Personer som er mellom 62 og 67 år når de søker om arbeidsavklaringspenger, må som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G før arbeidsevnen ble nedsatt.

Man må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før man søker. Har man vært arbeidsfør, er det nok at man har vært medlem i minst ett år før man søker.

Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan man få stønad

  • til medisinsk behandling i utlandet
  • til å delta i arbeidsrettede tiltak i utlandet
  • ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt

Skal man beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må man søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

Hvor mye penger er det snakk om?[rediger | rediger kilde]

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger dermed av

  • tidligere inntekt
  • forsørgelse av barn
  • om man får andre ytelser fra folketrygden
  • om arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten før fylte 26 år
  • yrkesskade eller yrkessykdom

Ytelsen utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger man barn under 18 år, får man et barnetillegg på kr 27 kroner per barn fem dager i uken (2011).

Gjennomfører man arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan man også søke om tilleggsstønader til dekning av

  • bøker og undervisningsmateriell
  • daglige reiser til utredning eller tiltak
  • utgifter til hjemreiser
  • flytteutgifter
  • barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
  • ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

Hvor lenge kan man få arbeidsavklaringspenger?[rediger | rediger kilde]

Perioden vil avhenge av hvilket behov mottageren har for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan man likevel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Da ordningen ble innført 1. mars 2010, ble i alt 169 300 personer overført fra de tre gamle ordningene til arbeidsavklaringspenger. I august 2013 var 68 200 av disse personene fortsatt på arbeidsavklaringspenger, og var da bare et halvt år unna maksgrensen på fire år. Det er, per august 2013, ikke avklart hva slags rettigheter og ordninger disse mottagerne av arbeidsavklaringspenger vil få etter at de samtidig når maksgrensen 1. mars 2014.[2]

Om man blir i stand til å skaffe seg arbeid etter gjennomførte tiltak eller behandling, kan man få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens man søker arbeid. Man må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Hvis man har søkt uførepensjon, kan man få arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.

Utbetaling, skatt og pensjon[rediger | rediger kilde]

Utbetaling skjer på bakgrunn av det som oppgis på meldekortet. Arbeidsavklaringspenger skattlegges som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. For opptjening av rett til foreldrepenger, likestilles perioder man får arbeidsavklaringspenger med perioder man har arbeidet. Arbeidsavklaringspengene skal i likhet med vanlig lønnsutbetalinger i Norge utbetales uten direkte skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dager i desember måned.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Simen Markussen (12. august 2016). «Syk av systemet - Vår det er best å være syk, blir vi sykere enn nødvendig» (PDF). Dagens Næringsliv. 
  2. ^ «I mars kan 68.200 miste Nav-stønad samtidig». Aftenposten. 7. august 2013. Besøkt 11. august 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]