Hopp til innhold

Statens kunstnerlønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørnson og Grieg var blant de første mottakerne av kunstnerlønn. Her sammen med Nina Grieg og Karoline Bjørnson på bilde fra 1904.

Statens kunstnerlønn var en årlig pengesum som utvalgte norske kunstnere mottok fra den norske staten som påskjønnelse for fremragende arbeid.[1] De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Kunstnerlønnen ble også kalt diktergasje og komponistgasje, og ordningen varte fra 1863 til 1962. Den ble av statsråd Lars Moen i 1951 beskrevet som «ein honnør og ein takk frå samfunnet til kunstnarane for tilskotet deira til kulturlivet og kulturgrunnlaget».[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Camilla Collett fikk kunstnerlønn fra 1876, men bare halvparten så mye som mannlige forfattere

Ordningen ble opprettet i 1863 og varte i hundre år, men allerede i 1860 fikk forfatteren Andreas Munch varig kunstnerlønn da han fikk statslønn som lektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo).[3][4]

Ordningen økte i antall med årene. Selv om det lenge var flest forfattere, kom også andre kunstarter inn etterhvert. I 1927 var det 21 mottakere av kunstnerlønn. Antallet mottakere økte fram til ordningen ble avviklet i 1962; da var det 56 mottakere.[5] Kunstnerlønn ble tildelt av Stortinget, gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjett. Regjeringa la fram forslag om nye kandidater gjennom forslaget til statsbudsjett. Det finnes flere eksempler på tildelinger som har skapt politisk debatt i stortingssalen, helt fram til 1940-årene; blant annet til Alexander Kielland, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel og Aksel Sandemose.[1][6] De siste årene ble nominasjonene og tildelingen mer formalisert, slik at departementets og kunstnerorganisasjonenes forslag ble vedtatt uten særlig politisk splittelse. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Da ordningen ble avviklet, fikk de som allerede hadde fått innvilget kunstnerlønn, beholde ordningen. Den siste mottakeren av kunstnerlønn var Arne Ekeland, som døde i 1994.[7]

I 1962 presenterte Kirke- og undervisningsdepartementet en ny kunstnerstøtteordning, hvor de foreslo å erstatte kunstnerlønnordningen med et system med arbeidsstipend. På det prinsipielle planet var dette en overgang fra en premierende kunstnerstøtte til en stimulerende kunstnerstøtte.[8] I 1960-årene fikk man i økende grad også åremålsbaserte kunstnerstipendier gjennom Norsk kulturråd og kunstnerorganisasjonene.

Kunsterlønn ble i mindre omfang videreført som Statens æreslønn fra 1963. Fra 1983 deles det også ut Statens æresstipend. Pr. 2006 utgjorde både æresstipend og æreslønn 200 000 kr. Tildelingene er livsvarige, i motsetning til ordningen med statsstipendiater, hvor tildelingen opphører ved fylte 67 år. Æreslønn er skattefri, mens æresstipend regnes som skattbar inntekt.

Mottakere av kunstnerlønn

[rediger | rediger kilde]
Pianisten Erika Nissen fikk kunstnerlønn fra 1894. Maleri av Erik Werenskiold fra ca 1890.
Knud Bergslien var i 1900 den første billedkunstneren som fikk kunstnerlønn.
Navn Kunstfelt fra
Andreas Munchforfatter1860
Bjørnstjerne Bjørnsonforfatter1863–1887
Henrik Ibsenforfatter1866
Jonas Lieforfatter1874
Edvard Grieg[9]komponist1874
Johan Svendsen[9]komponist1874–1883
Kristofer Jansonforfatter1876–1882, deretter fra 1900
Camilla Collett[10]forfatter1876
Johan Selmer[9]komponist1879
Erika Nissen[9]pianist1894
Arne Garborgforfatter1897
Thorvald Lammers[9][11]komponist, sanger1899
Knud Bergslien[11]maler1900
Erik Werenskiold[11]maler1908
Christian Sinding[9][11]komponist1910
Gerhard Schjelderup[9][11]komponist1910
Johannes Haarklou[9][12]komponist1910
Theodor Kittelsenmaler1911
Jens Tvedt[2]forfatter1912
Hans E. Kinck[2]forfatter1912
Hjalmar Borgstrøm[9]komponist1914
Peter Egge[2]forfatter1916
Carl Nærup[2][11]forfatter1916
Iver Holter[11]komponist1919
Harriet Backer[11]maler1921
Sigrid Undset[2]forfatter1922
Nils Collett Vogt[2]forfatter1923
Gunnar Heiberg[2]forfatter1923
Hans Aanrud[2]forfatter1923
Olav Duun[2]forfatter1923
David Monrad Johansen[13]komponist1925 til 1945
Olav Aukrust[2]forfatter1926
Karl Edvard Diriks[11]maler1927
Olaf Bull[11]forfatter1929
Tore Ørjasæter[2]forfatter1929
Gina Oselio[11][14]sanger1929
Johan Falkberget[2]forfatter1930
Thorvald Erichsen[11]maler1930
Anders Hovden[2]forfatter1931
Herman Wildenvey[2]forfatter1931
Hans Seland[2]forfatter1932
Arne Eggen[9][15]komponist1934
Harald Sohlberg[16]maler1935
Fartein Valen[16]komponist1935
Ingeborg Refling Hagen[2][17]forfatter1936
Sven Moren[2]forfatter1936
Oskar Braaten[2]forfatter1936
Sparre Olsen[18]komponist1936
Anders Svarstad[11]maler1936
Henrik Sørensen[11]maler1936
Marius Moaritz Ulfrstad [18]komponist1936
Arnulf Øverland[2]forfatter1938
Carl Schøyen[2][11]forfatter1938
Lars Jorde[19]maler1938
Per Reidarson[20]komponist, fiolinist, skribent1938 til 1945
Kristofer Uppdal[2]forfatter1939
Torstein Torsteinson[21][22]maler1939
Cally Monradforfatter, sanger1939 til 1945
Rudolph Thygesen[21][23][24]maler1940
Frøydis Haavardsholm[21][23]billedkunstner1940
Eivind Groven[11][17][18][23]komponist1940
Cora Sandel[2][21][23]forfatter1940
Geirr Tveitt[17]komponist1941 til 1945, deretter fra 1958
Olav Sletto[2]forfatter1942 til 1945, deretter fra 1960
Alf Rolfsen[17]maler1945
Inge Krokann[2]forfatter1945
Agnes Mowinckel[11]skuespiller1945
Gunnar Reiss-Andersen[2][11]forfatter1945
Ludvig Irgens-Jensen[18]komponist1945
Sigurd Christiansen[2]forfatter1946
Halfdan Cleve[21]komponist1946
Kristen Holbø[21][25]maler1946
Henrik Rytter [2]forfatter, oversetter1946
Hildur Andersen[21][26]pianist1946
Tarjei Vesaas[2]forfatter1947
Johanne Dybwad[21]skuespiller1947
Sigurd Hoel[2]forfatter1948
Axel Revold[21][27]maler1948
Klaus Egge[17][18]komponist1949
Ragna Wettergreen[11][21]skuespiller1949
Gunnar Janson[17][27]billedhugger1949
Halvor Floden[2]forfatter1950
Helge Krog[2]forfatter1951
Gabriel Scott[2]forfatter1951
Hauk Aabel[28]skuespiller1951
Bjarne Brustad[17][18]komponist1951
Sigurd Islandsmoen [11][18]komponist1952
Aksel Sandemose[2]forfatter1952
Hugo Lous Mohr[11]maler1952
Mikkjel Fønhus[2]forfatter1952
Johan Bojer[11]forfatter1953
Harald Sæverud[17][18]komponist1953
August Oddvar[11]skuespiller1953
Fridtjof Backer-Grøndahl[11]komponist og pianist1953
Magda Blanc[11]skuespiller1954
Arnstein Arneberg[11]arkitekt1954
Magnhild Haalke[2][17]forfatter1954
Alf Lundeby[11]maler1954
Dagfin Werenskiold[17]maler, billedhugger1954
Aslaug Vaa[2][11]forfatter1955
Lars Tvinde[11]skuespiller1955
Magnus Poulsson[11]arkitekt1956
Arild Sandvold[11][17]komponist, organist1956
Per Hurum[17][27]billedhugger1957
Ragnvald Blix[11]tegner1957
Elisabeth Munthe-Kaas[11]sanger1957
Arthur Omre[2]forfatter1957
Ridley Borchgrevink[17]maler, tegner1958
Emil Boyson[2][17]forfatter1958
Johan Borgen[2][17]forfatter1958
Lalla Carlsen[11][18]skuespiller1958
Arne Ekeland[17][27]maler1958
Anne Grimdalen[27]billedhugger1959
Jean Heiberg[17][27]maler1959
Edvard Drabløs[17]skuespiller1959
Pauline Hall[18]komponist1960
Alf Larsen[2]forfatter1960
Olav Kielland[17][18]komponist, dirigent1960
Per Krohg[11][27]maler1960
Emil Lie[11][17]billedhugger1961
Nils Johan Rud[2][17]forfatter1961
Hans Henrik Holm[2][17]forfatter1961
Hannah Ryggen[11]billedkunstner1962
Bjarne Buntz[17][18]sanger1962
Alfred Maurstad[11]skuespiller1962
Nazistiske tildelinger

Under andre verdenskrig tildelte NS-styret kunstnerlønn til noen kunstnere. Disse tildelingene ble stoppet i 1945 etter at krigen var slutt. Kunstnerne som mottok kunstnerlønn fra NS-myndighetene var[11]: musikeren Alfred Andersen-Wingar (1941–1945), forfatteren Kristen Gundelach (1942–1945), forfatteren Ivar Sæter (1942–1945)[29], forfatteren Kåre Bjørgen (1942–1945), billedhuggeren Gunnar Utsond (1942–1945), komponisten Signe Lund (1942–1945), pianisten Rolf Brandt-Rantzau (1944–1945)

Mottakere av æreslønn og æresstipend

[rediger | rediger kilde]
Johan Falkbergets kunstnerlønn ble fra 1963 oppgradert til æreslønn
Æreslønnkunstfeltfra
Johan Falkbergetforfatter1963
Per Aabel[17][30]skuespiller1973
Wenche Foss[30]skuespiller2002
Dag Solstad [31]forfatter2011
Æresstipendkunstfeltfra
Synnøve Anker Aurdal[30]bildekunster1983
Stein Mehren[30]forfatter1983
Arnold Eidslott[30]forfatter1985
Nils Aas[30]bildekunster1985
Erik Bye[30]forfatter, sanger2002
Antonio Bibalo[30]komponist2002

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 (no) «kunstnerlønn» i Store norske leksikon
  2. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Nils Johan Ringdal (1993). Ordenes pris : Den norske forfatterforening 1893-1993. Aschehoug. s. 34, 101, 159, 268–271. ISBN 8203173098.
  3. ↑ «(no) Andreas Munch» i Norsk biografisk leksikon.
  4. ↑ NOU 1973:2 Kunstnerstipend. Oslo: Universitetsforlaget. 1973. s. 13. ISBN 8200700496.
  5. ↑ Historisk statistikk: Statens kunstnerstipendier i tall 1927–1992; ssb.no
  6. ↑ Vestheim, Geir (2005). "(-) der er gift paa pennen hans" : kampen i Stortinget om diktargasjane 1863-1962. Oslo: Unipub. ISBN 8292625003.
  7. ↑ Mangset, Per (1995). Norsk kunstnerpolitikk : organisasjonsmakt og statlig styring : et beskrivende oversyn. Norges forskningsråd. s. 36. ISBN 8212004244.
  8. ↑ Stortingsmelding nr. 47, (1996-97) Kunstnarane; kapittel 4.4.1.1 Stipend
  9. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Lange, Kristian (1967). Norsk komponistforening gjennom 50 år. Norsk komponistforening. s. 17–18, 77.
  10. ↑ Colletts diktergasje var halvparten av mannlige forfatteres diktergasje, og ble også omtalt som enkepensjon.
  11. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Norges statskalender; 1905, 1910, 1915, 1921, 1925, 1926, 1930, 1931, 1933, 1935, 1937, 1940, 1941, 1945, 1947, 1948, 1950, 1953, 1954, 1958, 1964
  12. ↑ Norges musikkhistorie. 3 : 1870-1910 : romantikk og gullalder. Aschehoug. 1999. ISBN 8203221726.
  13. ↑ «(no) David Monrad Johansen» i Norsk biografisk leksikon.
  14. ↑ «(no) Gina Oselio» i Norsk biografisk leksikon.
  15. ↑ «(no) Arne Eggen» i Norsk biografisk leksikon.
  16. 1 2 Budgett-innst. S. nr. 21. Innstilling fra universitets- og fagskolekomiteen om bevilgninger til videnskap, litteratur og kunst. (1935); stortinget.no
  17. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 «Utvalget for statens æreslønn, statens kunstnerlønner […]. Årsmelding 1975». Stortingsforhandlinger 1974/75. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1974. s. [815].
  18. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Musikkens verden. Oslo: Musikkens verden forlag. 1963. s. 1642 mfl.
  19. ↑ Budgett-innst. S. nr. 21. (1937) Innstilling fra universitets- og fagskolekomiteen om bevilgning til videnskap, litteratur og kunst; stortinget.no
  20. ↑ «(no) Per Reidarson» i Norsk biografisk leksikon.
  21. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 «Tilråding frå universitets- og fagskulenemnda um løyving til kunstføremål». Stortingsforhandlinger 1949. Oslo. 1949. s. [507].
  22. ↑ Torstein Torsteinson; Norsk kunstnerleksikon
  23. 1 2 3 4 «Stortinget øker kulturbevilgningene …». Arbeiderbladet 6. april 1940. 1940. s. 1.
  24. ↑ Rudolph Thygesen; Norsk kunstnerleksikon
  25. ↑ «(no) Kristen Holbø» i Norsk biografisk leksikon.
  26. ↑ «(no) Hildur Andersen» i Norsk biografisk leksikon.
  27. 1 2 3 4 5 6 7 Statens kunstakademi 60 år. Oslo: Nasjonalgalleriet. 1969.
  28. ↑ «(no) Hauk Aabel» i Norsk biografisk leksikon.
  29. ↑ «Vestopland 1942.05.26». Gjøvik. 1942.
  30. 1 2 3 4 5 6 7 8 Norges statskalender; 2003, 1996, 1985
  31. ↑ Får 200.000 i året - resten av livet; Dagbladet, 17. juni 2011

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Statens_kunstnerlønn&oldid=24899790»