Cally Monrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cally Monrad
Cally Monrad.jpg
Cally Monrad (1903).
Født 31. juli 1879
Oppland
Død 23. februar 1950
Norge
Far Olaf Peder Monrad
Nasjonalitet Norge
Medlem av Nasjonal Samling

Cally Monrad (eg. Ragnhild Caroline Monrad) (født 31. juli 1879 i Gran, Oppland, død 23. februar 1950) var en norsk operasanger, skuespiller samt forfatter.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

1896–1899 studerte hun sang med operasangeren og musikkpedagogen Wilhelm Kloed, hvoretter hun hadde sin debut som romansesanger i Kristiania i februar 1899.

1901–1903 studerte Monrad med Agleja Oneski i Dresden. Sin sceniske utdannelse fikk hun senere også i Dresden, hos Clementine von Schucht.

Scenekarriere[rediger | rediger kilde]

Monrad hadde sin operasangerdebut i rollen som Grete i Engelbert Humperdincks opera Hans og GreteNationaltheatret i 1903. Senere stod hun for flere betydelige roller på hovedscener i Norge, i resten av Norden, samt i Tyskland. 1909–1911 hadde hun engasjement ved Berlin Hofoper, hvor hun spilte tittelrollen i Georges Bizets Carmen, Mimi i Giacomo Puccinis La Boheme, samt tittelrollene i Giacomo Puccinis Tosca og Madama Butterfly.[1] Monrad spilte også i operettene Geisha og Jomfru Hook van Holland.

Hun oppnådde stor popularitet hos publikum med sine sanger, mens ekspertene[hvem?] var tydelig delt i hvordan hennes sangprestasjoner ble gjennomført. Hun hadde en særegen frasering, hun pustet «feil» og hun ordnet noteverdier og glissandier helt etter eget forgodtbefinnende, til flere komponisters store frustrasjon.[trenger referanse]

Iscenesetter[rediger | rediger kilde]

Monrad var dessuten iscenesetter: Madama Butterfly (Nationaltheatret), Donizettis opera Elskovsdansen samt hennes egen Trollskatten (Det norske teatret) (1935).

Den andre verdenskrig og etterspillet[rediger | rediger kilde]

Monrad ble medlem av Nasjonal Samling i 1940.[1] Året etter, i 1941, ble hun ansatt som forstanderinne ved teaterskolen som NS-myndighetene etablerte. Hun var dessuten sjef ved Det norske teatret 1942–1945.[1]

Monrad ble bevilget kunstnerlønn av Stortinget i 1939. Den ble imidlertid fratatt henne i 1945. Monrad ble idømt ett års fengsel i 1947.[1] Soningen ble utsatt grunnet sykdom. I 1948 ble hun benådet.[1] Folk flest var ikke særlig velvillig innstilt til Cally Monrad etter krigen. Hun ble flere ganger kastet ut av sine boliger.[trenger referanse] En periode bodde hun i Ullevålsveien, og en dag hun kom hjem sto alle hennes eiendeler ute på gaten i øsende regn. Hun var flere ganger innlagt på sykehus for depresjon, hysteri og psykiske problemer. De siste årene hun levde bodde hun trangt og kummerlig hos noen få venner som kunne huse henne. Hun fremholdt til sin død at hun var helt uskyldig i alt hun hadde vært involvert i under okkupasjonstiden, og hun påsto at hun ikke visste at Norge hadde vært okkupert, hun var faktisk ikke klar over at det hadde vært krig i det hele tatt.[trenger referanse]

Grammofonkarriere[rediger | rediger kilde]

Momrad spilte også inn flere grammofon- og fonografinnspillinger 1905–1914 på merkene Gramophone, Pathé samt Edison. Totalt ble det 21 innspillinger.

Sanger på grammofonplate (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

År Sangittel Komponist
1905 Jeg elsker dig Edvard Grieg
1905 Det første møte Edvard Grieg
1907 Solveigs sang Edvard Grieg
1914 Bøn Agathe Backer-Grøndahl
1914 Sidste reis Eyvind Alnæs

Filmografi[2][rediger | rediger kilde]

År Filmtittel Rollenavn
1929 Laila Mor Laagje, hans kone

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1913: Digte
  • 1919: Nye digte
  • 1920: Før dag (dikt)
  • 1922: Petju (roman)
  • 1924: Con amore. Fragmentariska rimrev (sammen med den svenske lyrikeren Nils Magnus Folcke)
  • 1932: Drømmeboken (dikt)
  • 1937: Tolv timer i sang

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Magasinet s. 20, vedlegg til Dagbladet 23. april 2016
  2. ^ Filmografi fra Internet Movie Database

Litteratur[rediger | rediger kilde]