Elisabeth Munthe-Kaas
| Elisabeth Munthe-Kaas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. juni 1883 Le Havre | ||
| Død | 2. okt. 1959 (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, operasanger, musikkpedagog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1923)[1] | ||
Elisabeth Munthe-Kaas (1883–1959) var en norsk operasangerinne og musikkpedagog.
Elisabeth Munthe-Kaas var datter av sjømannsprest i Le Havre, senere sogneprest i Bærum Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas og Anna Rasmunda Rønneberg, og datterdatter av Rasmus Gerhard Rønneberg. Gjennom ekteskapet med major og tannlege Sigurd Barstad Sandvik (1880-1945) var hun svigerinne av sangeren Dagny Sandvik, operasangeren Ingeborg Sandvik Kristensen og musikkforskeren og folkeminnesamleren Ole Mørk Sandvik.
Sopranen Elisabeth Munthe-Kaas hadde i løpet av utdannelsen studieopphold i Berlin, München og London. Med sin debut i Kristiania i 1906 innledet hun strålende karriere av internasjonalt omfang. Utenfor Skandinavia opptrådte hun i Paris, Berlin, Leipzig, Dresden og München. Hun nøt stor popularitet i England, hvor hun gjennomførte flere vellykkede turneer.
Elisabeth Munthe-Kaas utmerket seg gjennom romansene, og ble regnet som en fremragende tolker av Halfdan Kierulf. Dessuten var hun opptatt av å løfte frem yngre norske komponister som Fartein Valen, Fridtjof Backer-Grøndahl, Sparre Olsen, Ludvig Irgens Jensen, Marius Moaritz Ulfrstad og Eivind Groven. Valgene hennes kunne være kontroversielle. Da hun skulle synge Sakontala fra Valens Goethe-sanger i Universitetets Aula 6. mars 1930 fikk hun noen dager i forveien anonyme brev der det ble truet med pipekonsert dersom hun valgte å fremføre dem. Hun trosset truslene, og måtte gi da capo, men truslene ble ikke satt ut i livet.[2]
Elisabeth Munthe-Kaas virket som musikkpedagog i Oslo.
Utmerkelser og hedersbevisninger
[rediger | rediger kilde]- Kongens fortjenstmedalje i gull (1923)
- Statens kunstnerlønn (1957)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gurvin, Olav (1962). Fartein Valen. Drammen: Lyche. s. 80.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Gaukstad, Øystein (1991). Musikkleksikon. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200029735.
- Aftenposten 1959.10.03. Norge, Oslo. 1959. s. 9.