Hildur Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hildur Andersen
Hildur Andersen - 1909 - Gustav Borgen - Norsk Folkemuseum - NFB.49749.jpg
Født25. mai 1864Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død20. des. 1956Rediger på Wikidata (92 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, pianistRediger på Wikidata
Søsken Aksel Kristian Andersen ArstalRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedaljeRediger på Wikidata

Hildur Andersen (født 25. mai 1864 i Kristiania, død 20. desember 1956 samme sted) var en norsk pianist, blant sin tids ypperste.[2]

Hun debuterte i Christiania Musikforening 1886 etter å ha studert i Leipzig. Som kammermusiker 1899–1907 var hun ofte med kvartetten til Gustav Fr. Lange (1861–1939). Under Johan Halvorsen urfremførte hun noe av Bach med mesterpianistene Martin Knutzen og Erika Nissen. Etter hvert ble hun mer pedagog og administrativt engasjert blant annet i Oslo Filharmoniske Orkester. Hun var nær venn av Henrik Ibsen som Hilde Wangel i Byggmester Solness 1892.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–95). Faren var stadsingeniør og brannsjef i Kristiania. Hildur giftet seg aldri, men var søster til geografen Aksel Kristian Andersen Arstal (1855–1940).

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]