Arnstein Arneberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnstein Arneberg
Arnstein Arneberg.jpg
Født6. juli 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
HaldenRediger på Wikidata
Død9. juni 1961[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
BiriRediger på Wikidata
Søsken Eilif ArnebergRediger på Wikidata
Utdannet ved Kungliga Tekniska högskolanRediger på Wikidata
UtdannelseDen kongelige tegneskole og Kungliga Tekniska Högskolan
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Akademien för de fria konsternaRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Hallvard-medaljen, St. Olavs Orden, Kong Haakon VIIs minnemedalje, Prins Eugen-medaljen (1960)Rediger på Wikidata

Sikkerhetsrådets sal er utformet av Arneberg.

Arnstein Rynning Arneberg (født 6. juli 1882 i Halden, død 9. juni 1961Biri) var en norsk arkitekt. Han var barn av Mauritz Otto Edvard Arneberg og Hermine Nicoline Mathilde Rynning, og bror til Eilif Arneberg. Han var først gift med Aagot Kielland Skavlan (1888–1960) datter av Olaf Skavlan og deretter med Eva Elisabeth Reimers (1901–1987).[6]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Arneberg var assistent hos arkitekt Alfred Christian Dahl i Oslo i årene 1898–1900. I årene 1899–1902 var han elev ved Den kongelige tegneskole i Oslo under Herman Schirmer. Han var assistent hos Ole Sverre i Oslo i 1900–1903, deretter hos Gustaf Lindgren i Stockholm til 1906. Han studerte under professorer som Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt på den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i 1904–1906.

Virke[rediger | rediger kilde]

Oslo rådhus
Bygdøy allé 77 på Frogner i Oslo. Hysing-Olsens villa er fra 1920, i nordisk nybarokk, og ble tegnet av Arneberg. Vinner av Sundts premie i 1924.
Dombaas Turisthotell i 1930. Hotellet brant ned til grunnen i 2007.
Volda kirke fra 1932.

Etter at han etablerte egen praksis i Oslo 1906 fikk Arneberg mange byggeoppdrag. Av de tidlige er Eidsvoll folkehøyskole (1908) i nordisk panelstil (revet 1980), jernbanestasjoner på Dovrebanen (1912) og Den norske sjømannskirke i Rotterdam (1914). Sammen med Magnus Poulsson vant han arkitektkonkurransen om Oslo rådhus (1916–1918). Samme år vant de også konkurransen om Telegrafbygningen i Oslo (Kongens gate 21). Ved innvielsen 1924 var det Norges tredje største bygning. Vikingskipshuset på Bygdøy, første fløy åpnet 1926.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[7]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Arnebergs arbeid omfatter mange villaer og mange kirker.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Arneberg var en av de første mottagerne av St. Hallvard-medaljen i 1956[8] og mottok statens kunstnergasje fra 1954. Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og mottok Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje samt Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.[9] Han var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen og var innvalgt medlem av Kgl. Akademien för de fria Konsterna.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Arkitekturprisen til Østfold Arkitektforening er oppkalt etter ham "Arnstein Arneberg pris". Prisen ble delt ut første gang i 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artists of the World Online, oppført som Arnstein Rynning Arneberg, AKL Online artist ID 10093710
  2. ^ a b Grove Art Online, oppført som Arnstein Arneberg, Grove Art Online ID T004182
  3. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 203688, oppført som Arnnstein Arneberg
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Arnstein Rynning Arneberg, Norsk kunstnerleksikon ID Arnstein_Rynning_Arneberg
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Arnstein Rynning Arneberg, Norsk biografisk leksikon ID Arnstein_Arneberg
  6. ^ Norsk biografisk leksikon/SNL lest 11. mars 2013.
  7. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 
  8. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
  9. ^ «Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», Aftenposten, 4. januar 1958, s. 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]