Signe Lund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Signe Lund
Portrett av pianisten og komponisten Signe Lund - no-nb digifoto 20160309 00127 blds 02338 (cropped).jpg
Født15. apr. 1868[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania[1][5]Rediger på Wikidata
Død6. apr. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Oslo[6][1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[1], musikkpedagog[1], pianistRediger på Wikidata
Søsken Henrik Lund, Unni LundRediger på Wikidata
Parti Nasjonal SamlingRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedaljeRediger på Wikidata

Signe Lunds selvbiografi Sol gjennem skyer utgitt i 1944.[7] Under andre verdenskrig i Norge var hun aktivt medlem av Nasjonal Samling og opplaget skal ha blitt makulert etter krigen. Portrettegningen er utført av broren Henrik Lund 1908.

Signe Lund, også omtalt som Signe Lund-Skabo, (født 15. april 1868 i Kristiania, død 6. april 1950 i Oslo)[8] var en norsk pianist og komponist. Hun er kjent fra rundt seksti opus-nummer og spesielt stykket Legende som hun skrev under et opphold i Tyskland, samt Fredsklokker som hun skrev i New York City 1918.[9]

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Signe Lund var av Lundfamilien i Farsund, datter av Bergens-komponisten Birgit Lund (1843–1913) og søster til maleren Henrik Lund (1879–1935). Hennes talent ble lagt merke til av familievennen Edvard Grieg og Johan Svendsen som anbefalte skolering, hvilket hun fikk under Iver Holter, Erika Nissen, Per Winge og W. Berger, og ved Musikkonservatoriet i Oslo (1896).

Hun var blant initiativtakerne til Norsk Komponistforening i 1917.

Hun var gift med legen Jørgen Skabo, senere med den franske arkitekten George Robard. Signe Lund var bosatt i New York City fra 1902 til 1918 der hun var aktiv i det amerikanske sosialistiske parti Non-partisan League[10] og dessuten aktiv innenfor kvinnebevegelsen. Hun var bekjent av Fridtjof Nansen og ble tildelt Nansenpass i 1919.[11]

Hun møtte Sergej Rachmaninov og kom godt overens med ham. Hennes to sønner kjempet på amerikansk side i første verdenskrig. Da New Yorks kirkeklokker i november 1918 tok til å kime for å markere fredsavtalen, satte hun seg ned og spilte med. Slik ble klaverstykket Fredsklokker til.[12]

Lund mottok Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt bidrag til styrking av forholdet USA-Norge. Hun var på reise i Wien da hun fikk tilbudt «Lundhuset» i Loshavn til en overkommelig pris, og bodde der i perioder fra 1929 sammen med husholdersken Kirsten Heggen.[13]

Hun var medlem av Nasjonal Samling fra 1935 til 1945 og mottok kunstnerlønn 1942–45, og skrev komposisjonen Føreren kaller i 1943.[14] Etter krigen ble hun fradømt stemmeretten for en periode og ekskludert fra Norsk Komponistforening som hun selv hadde vært med å starte opp.[15]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Hennes selvbiografi Sol gjennem skyer, livserindringer utkom 1944,[7] men opplaget ble makulert 1945.[16] I andre bind, som ble reutgitt i 2013, forklarer Lund selv at hun fikk tillatelse til å gi ut Sol Gjennem Skyer II på eget forlag. For henne representerte den tyske okkupasjonsmakten en anerkjennelse av et kunstnerskap hun alltid hadde kjempet for. Det var først under krigen hun ble tilstått kunstnerlønn.[17]

Etter krigen bodde hun på en gård i Krødsherad i noen år inntil hun døde i Oslo i 1950.[16]

En biografi om hennes liv var Signe Lund – menneske og musiker av Birgit Eika (hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo, 1983).

Utgivelsen Arietta av Kjell Bækkelund (1994) inneholder hennes Skumring. I 1936 oppførte Filharmonisk Selskaps Orkester (Oslo) med Olav Kielland som dirigent hennes verk Hvem er du med de tusinde navne, for kor, solist og orkester (tekst Bjørnstjerne Bjørnson), og til hennes 60-årsdag i 1928 ga det samme orkestret, dirigert av Hugo Kramm, en konsert i Universitetets Aula med hennes verker. I 2010 ble Lund-dagene etablert i Farsund. Sopranen Birgitte Ekle (Trondheim) og pianisten Atsko Kogure (Wien) ga en konsert med sanger av komponisten; senere spilte de inn en CD med tittelen 14 sanger av Signe Lund.

Også pianisten Rune Alver har spilt inn 22 klaverstykker av Signe Lund. At det har vært taust om henne, er direkte knyttet til æresoppgjøret etter krigen, for hun var mye spilt i tiårene før. Edvard Grieg hadde sagt: «Dette må være medfødt.» I 60-årsalderen dro hun til Wien for å lære seg tolvtoneteknikken.[18]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f The Norton/Grove Dictionary of Women Composers[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Musicalics, Musicalics composer ID 79090[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Signe_Lund[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio, FemBio-ID 18074, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Présence Compositrices[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Søkbar utgave av Sol gjennem skyer i bokhylla.no
  8. ^ artistside[død lenke] fra Norsk Musikkinformasjon
  9. ^ Pianotanter
  10. ^ Robert L. Morlan, Political Prairie Fire: The Nonpartisan League (s. 15) «the ardent Socialist, Mrs Signe Lund»
  11. ^ Konsertforedrag om Signe Lund
  12. ^ [1] Kjetil Kopren Ullebø: «Han har spilt inn verk av komponisten Norge skulle glemme», Bergens Tidende 1. juli 2020
  13. ^ Verdensvant kvinne
  14. ^ Spilt på Troldhaugen, Bergensavisen 4. november 2015
  15. ^ «Å bli fjernet fra historien». Dirigentløftet (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  16. ^ a b Magasinet s. 16, vedlegg til Dagbladet 23. april 2016
  17. ^ Spilt på Troldhaugen, Bergensavisen 4. november 2015
  18. ^ [2] Kjetil Kopren Ullebø: «Han har spilt inn verk av komponisten Norge skulle glemme», Bergens Tidende 1. juli 2020