Magnus Poulsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Magnus Poulsson
Magnus Poulsson.jpg
Født 14. juli 1881
Drammen
Død 18. mars 1958 (76 år)
Asker
Gravlagt Vestre gravlund
Barn Anton Poulsson, Esben Poulsson
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, St. Olavs Orden

Oslo rådhus, arkitekter Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson
Gjestestuene på Norsk Folkemuseum, tidligere museets restaurantbygning. Arkitekt Magnus Poulsson.

Magnus Poulsson (født 14. juli 1881 i Drammen, død 18. mars 1958 i Asker) var en norsk arkitekt.

Poulsson var utdannet under Herman Major SchirmerDen kongelige tegneskole i Christiania og ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.

Han var en av de ledende innen den arkitektgenerasjon som gjenskapte en norsk bygningstradisjon basert på folkelig, norsk trearkitektur. Poulssons arbeider omfatter blant annet privatboliger, kirker og interiører. Han er mest berømt for å ha tegnet Oslo rådhus (1933–1950) og Telegrafbygningen i Oslo (1916–1924) sammen med Arnstein Arneberg.

Han er også kjent for Bærum rådhus i Sandvika (1925 og 1958), KNA-hotellet i Oslo (1931), Eysteinkirka på Hjerkinn (Dovre) og Haslumseter kapell i Bærumsmarka. Blant hans øvrige arbeider kan nevnes Lille Tøyen hageby i Oslo (1918), DFDS-gården i Karl Johans gate 1 i Oslo (1917), restauranten på Norsk Folkemuseum (1917), Høyres Hus i Oslo, Framgården i Oslo, Toresplassen i Hole kommune (1934), Lyseby ved Oslo (1951 og 1956), Gravberget kirke (1956), samt flere kirker, gårdsanlegg og villaer.

Poulsson var formann i Fortidsminneforeningen 1917-1930 og formann i tilsynskomiteen for Nidarosdomen fra 1931, medlem av Den antikvariske bygningsnemnd. Han var en av de første mottakerne av St. Hallvardsmedaljen i 1956.[1] Nidaros domkirkes gullmedalje 1951.

Poulsson fikk Sundts premie i 1916 for villaen i Frederik Stangs gate 16 i Oslo og Houens fonds diplom i 1925 og 1930 for henholdsvis DFDS-gården samme sted og Bærum rådhus i Sandvika. Han ble æresmedlem av Dansk akad. Arkitektforening 1950, medlem av Svenska kgl. Academien for de Fria Konstnerna 1950, og i 1950 ble han Kommandør av St. Olavs Orden.

Litterautr[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-01-10. Besøkt 30. januar 2017. 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)