Hauk Aabel
| Hauk Aabel | |||
|---|---|---|---|
 Skuespilleren Hauk Aabel i suksessrevyen Ola Lia fra 1904 | |||
| Født | Hauk Erlendssøn Aabel 21. april 1869 Førde | ||
| Død | 12. desember 1961 (92 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Svanhild Johannessen (1901–ukjent)[1] | ||
| Far | Andreas Aabel | ||
| Barn | Per Aabel Andreas Aabel | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje St. Olavs Orden | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hauk Erlendssøn Aabel (1869–1961) var en norsk skuespiller.[2]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av legen og leilighetsdikteren Andreas Aabel (1830—1901) og oppvokst i Valdres og på Toten. Etter examen artium i Hamar 1889 studerte han ved Universitetet i Oslo og virket som huslærer på Gjøvik. Han var også innom Krigsskolen. Etter å ha lest under Johanne Dybwad debuterte Aabel på Christiania Theater i 1897, men slo først igjennom 1899 på Sekondtheatret med sin storkomiske, lettbente og dumlystige antikvitetshandler Snild i Gustav Wieds Erotik. 1900—1904 var han knyttet til Nationaltheatret, fra 1904 til Centralteatret, hvor han som den naive bondegutten Ola Lia formet en populær skikkelse. Han medvirket i 162 oppsetninger på Nationaltheatret.
I 1917 spilte han i en stumfilm i Sverige. Han vendte så tilbake til Norge i 1927, hvor han deltok i en rekke filmer frem til den svenske Valfångare i 1939.
Hauk Aabel var gift med Svanhild Johannessen, som var datter av den populære skuespilleren Bernt Johannessen. Sammen fikk de to sønner; skuespillerne Per Aabel (1902–1999) og Andreas Aabel (1911–1948).
Priser og hedersbevisninger
[rediger | rediger kilde]- 1922: Kongens fortjenstmedalje i gull[3]
- 1951: Statens kunstnerlønn[3]
- 1958: ridder i første klasse av St. Olavs Orden[3]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1935: Moro var det lell! – Mine første tyve år på scenen
- 1949: Gode gamle dager
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- 1939 – Valfångare i rollen som Jensen senior, Sonjas far, skipsreder
- 1938 – Ungen i rollen som Krestoffer.
- 1936 – Morderen uten ansikt
- 1935 – Du har lovet mig en kone! i rollen som professoren.
- 1933 – Jeppe på bjerget i rollen som Jeppe.
- 1932 – En glad gutt i rollen som Ola Nordistua.
- 1931 – Den store barnedåpen i rollen som kirketjener Evensen. (Første norske lydfilm)
- 1927 – Troll-elgen i rollen som direktør Piper.
- 1917 – Alexander den store i rollen som overkelner Alexander Nyberg.
Teaterroller (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1938: Jacob von Tyboe av Ludvig Holberg – rollen som Jesper
- 1933: Pygmalion av George Bernard Shaw – rollen som Doolittle
- 1928: Vildanden av Henrik Ibsen – rollen som gamle Ekdal
- 1928: Jeppe paa bierget av Ludvig Holberg – rollen som Jeppe paa bierget
- 1900: Baldevins bryllup av Vilhelm Krag – rollen som Baldevin Jonassen
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- 1918: Erling Alm-Vik: «Hauk Aabel» i Norske scenekunstnere
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Hauk Aabel» i Store norske leksikon
- ^ a b c Berg, Thoralf (28. september 2014). «Hauk Aabel». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. «Som pensjonist fikk Hauk Aabel tid til å skrive to meget underholdende erindringsbøker, Moro var det lell! og Gode gamle dager. Fra 1951 mottok han Statens kunstnerlønn. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1922 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1958.»
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Aabel, Hauk Erlendsøn», i Illustreret norsk konversationsleksikon, bind I, Kristiania: Aschehoug, 1907, sp. 2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ballade.no om Hauk Aabel
- Hauk Aabel hos Store norske leksikon
- (en) Hauk Aabel på Internet Movie Database
- (no) Hauk Aabel hos Sceneweb
- (sv) Hauk Aabel i Svensk Filmdatabas
- (da) Hauk Aabel på Filmdatabasen
- (en) Hauk Aabel hos The Movie Database
- «Hauk Aabel». Arkiv. Nationaltheateret. Arkivert fra originalen 27. februar 2017. Besøkt 27. januar 2019.
