Helge Krog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helge Krog
Helge Krog in 1919 (crop).jpg
Født9. februar 1889
Christiania
Død30. juli 1962 (73 år)
Christiania
Ektefelle Tordis Maurstad (19491962), Eli Krog (19121947)
Mor Cecilie Thoresen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Forfatter
Nasjonalitet Norge

Helge Krog (født 9. februar 1889 i Kristiania, død 31. juli 1962 i Oslo) var en norsk forfatter og oversetter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Helge Krog var sønn av kvinnesaksforkjemperen Cecilie Thoresen (1858–1911), som også var Venstre-politiker og Norges første kvinnelige student, og juristen Fredrik Arentz Krog (1844–1923), som var bror til kvinnesakspionéren Gina Krog.

Helge Krog var gift med oversetteren Eli Krog (1891–1970) fra 1912 til 1947, seinere samboer og ektefelle av Tordis Maurstad (1901–1997) fra 1949 til han døde i 1962. Tordis hadde sønnen skuespilleren Toralv Maurstad fra første eksteskap, med Alfred Maurstad.


Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Krog var utdannet økonom, et yrke han aldri praktiserte.

Avismann[rediger | rediger kilde]

Fra 1911 var han teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Senere jobbet han også i Dagbladet og Arbeiderbladet. Han kom i denne tiden i kontakt med Gunnar Heiberg og Olaf Bull, som han ble sterkt påvirket av.

Dramatiker[rediger | rediger kilde]

Han debuterte som dramatiker i 1919.

Som dramatiker var Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Heiberg og Henrik Ibsen. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans, i motsetning til hos forfattere som Oskar Braaten og Rudolf Nilsen. Frigjøringsaspektet handler snarere om den individuelle frigjøringen, gjerne innenfor et borgerlig miljø.

Mot Dag-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Rundt 1924 kom Krog med i kretsen rundt Mot Dag, og selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kulturpersonligheter, og sammen med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel ble han beskrevet som en del av den røde troika. I motsetning til disse opprettholdt imidlertid Krog sitt radikale engasjement til sin død.

Tidsskriftet Oktober[rediger | rediger kilde]

1930-tallet, etter Mot Dags oppløsning og tilslutning til Det norske Arbeiderparti, ble Krog en del av det lille miljøet rundt det trotskistiske tidsskriftet Oktober. Inspirert av Romas «snakkende statuer», skrev han infame epistler i Dagbladet under pseudonymet «Pasquino».[1]

Motstandsarbeid under 2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Krog tilbragte store deler av annen verdenskrig i landflyktighet i Sverige. Der arbeidet han blant annet med utgivelsen av avisen Håndslag, en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en illegal avis i det okkuperte Norge.[2]

Han ga i 1944 anonymt ut pamfletten 6-te kolonne, et skrift som etter krigen, da forfatteren ble gjort kjent, skapte stor debatt og avfødte til dels sterk kritikk mot Krog. I pamfletten gikk Krog til angrep på ledelsen av Hjemmefronten, som ifølge ham førte et dobbeltspill der de, samtidig som de gikk hardt ut mot de norske quislingene, tjente penger på handel med de tyske krigsindustrien. Han trakk blant annet frem det faktum at Milorg ikke drev med industrisabotasje. Da skriftet ble nyutgitt, under forfatterens eget navn, i 1946 inkluderte han også en kritikk av landssvikoppgjøret der han ga uttrykk for at han mente at industriherrene og krigsprofitørene – den sjette kolonne – slapp alt for lett unna. I 2015 ble 6-te kolonne kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen markerte Krog seg som en tidlig kritiker av norsk medlemskap i NATO, og han var også fra starten av blant medarbeiderne i avisa Orientering. Han bidro også til andre blader og tidsskrifter, som Aktuell og Fossegrimen. Sistnevnte ga i 1964 ut et spesialnummer om Krog i forbindelse med det som ville vært hans 75-årsdag.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Det store vi, Aschehoug, 1919. Skuespill.
  • 60 Bridge-opgaver med løsninger, samlet og utgitt 1922, J.W Cappelens forlag
  • Jarlshus, Gyldendal, 1923. Skuespill.
  • Paa solsiden:Lystspil, Gyldendal, 1927. Skuespill.
  • Blåpapiret: En liten komedie, Gyldendal, 1928. Skuespill.
  • Meninger om bøker og forfattere, Aschehoug, 1929
  • Konkylien, 1929. Skuespill.
  • Don Juan, Gyldendal, 1930. Skuespill skrevet sammen med Sigurd Hoel.
  • Underveis, Aschehoug, 1931. Skuespill.
  • Meninger om mange ting, Aschehoug, 1932.
  • Treklang: Små komedier om erotikk, Gyldendal, 1933. Skuespill.
  • Opbrudd: Skuespill, Gyldendal, 1936. Skuespill.
  • Broen i junglen, Tiden Norsk Forlag, 1937.
  • I paradis...: Filmkomedie.
  • Levnde og døde: To små skuespill, Aschehoug, 1945.
  • Kranes konditori, 1946. Skuespill basert på Cora Sandels roman.
  • 6. kolonne?, Radikalt Forlag, 1946.
  • Meninger: Litteratur, kristendom, politikk, Aschehoug, 1947.
  • Kjærlighetens farse, Aschehoug, 1948. Skuespill.
  • Tankeleken, Aschehoug, 1953.
  • Rent ut sagt, Aschehoug, 1954.
  • Sant å si: Artikler, Aschehoug, 1956.
  • Pasquino, Aschehoug, 1963.
  • Meninger om religion og politikk, Aschehoug, 1971.
  • Utvalgte skuespill, Aschehoug, 1980.

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pål Bang-Hansen: Roma (s. 89), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
  2. ^ Side 179. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]