Johanne Dybwad
- For alpinisten med samme navn, se Johanne Dybwad (alpinist).
| Johanne Dybwad | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Johanne Dybwad ca. 1900 Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen | |||
| Født | 2. august 1867 Christiania | ||
| Død | 4. mars 1950 (82 år) Oslo | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund |
||
| Ektefelle | Vilhelm Dybwad (1891–1916)[1] |
||
| Far | Mathias Juell |
||
| Mor | Johanne Regine Reimers |
||
| Barn | Nils Juell Dybwad |
||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje, ridder av St. Olavs Orden (1924), storkors av St. Olavs Orden (1947) |
||
| Aktive år | 1887– | ||
Johanne Dybwad (født 2. august 1867 i Christiania, død 4. mars 1950 i Oslo) var en ledende skuespillerinne ved Nationaltheatret fra 1899 til 1947. Hun var også regissør.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johannes Dybwads foreldre, Johanne Regine Elvig og Mathias Juell, var begge teaterskuespillere. Etternavnet Dybwad fikk hun ved ekteskap med Vilhelm Dybwad.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Dybwad debuterte i 1887 på Den Nationale Scene i Bergen. Fra 1888 var hun ved Christiania Theater, hvor hun snart ble en ledende Ibsen-skuespiller.
Hun var en av de første i norsk teater som utviklet en intim psykologisk realistisk spillestil, især gjennom arbeidet med kvinnerollene i Ibsens samtidsskuespill. Gjennom sin 60-årige karriere spilte hun de fleste av Ibsens kvinneroller, både de yngre og de eldre, og ikke bare på Nationaltheatret, men også på turneer og gjesteopptredener i utlandet.
Fra 1912 begynte hun også å sette i scene. Som sceneinstruktør var hun inspirert av den modernistiske teaterbevegelsen, og især den berømte tyske teaterregissør Max Reinhardt.
Dybwad var som skuespiller og sceneinstruktør en individuell kunstner. Dybwad spilte ofte selv i de forestillinger hun iscenesatte. I sammenheng med sine moderne og stiliserte iscenesettelser i 1920-årene, av blant annet Ibsen-skuespill utviklet hennes spillestil seg fra det psykologisk realistiske til en stilisert monumentalisme, hvor uttrykkene ble både forenklet og forstørret.
Dybwad ble i 1908 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[2] Den 7. november 1947 mottok hun storkorset av St. Olavs Orden for «fremragende fortjeneste av norsk skuespillkunst».[3] Hun ble da forfremmet fra ridder av 1. klasse, som hun ble tildelt i 1924.[4] Dybwad var også ridder av Den islandske falkeorden. Hun ble hedret med de danske medaljene Ingenio et arti og Fortjenstmedaljen i gull.[5]
Hun ligger begravet i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Per Ungs statue av henne ved Nationaltheatret ble avduket i 1962. I 1989 fikk denne delen av Studenterlunden navnet Johanne Dybwads plass.
Posten Norge hedret Dybwald ved å gi ut to frimerker med portrett av henne den 2. august 1967. Frimerkene viste Per Ungs statue av Dybwad fra 1961.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Liv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 47
- ^ «Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet», kongehuset.no.
- ^ Norges Statskalender 1948 s. 1093.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 421.
- ^ Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 263.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Waal, Carla Rae. Johanne Dybwad, Norwegian actress. Universitetsforlaget, 1967
- Normann, Axel Otto. Johanne Dybwad : Liv og kunst. Gyldendal, 1950. (1. utg. 1937)
- Elster, Kristian. Skuespillerinden Johanne Dybwad : Til belysning av realismen i skuespilkunsten. Aschehoug, 1931
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Johanne Dybwad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|