Nils Johan Ringdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Johan Ringdal
Født6. mars 1952
Norge Oslo
Død11. september 2008 (56 år)
Indonesia Bali
Beskjeftigelse Historiker
Nasjonalitet Norge

Nils Johan Ringdal (født 6. mars 1952 i Oslo, død 11. september 2008Bali i Indonesia) var en norsk historiker og forfatter. Hans liv som forfatter og historiker omfatter byhistorie, flere jubileumsberetninger fra litterære organisasjoner og oppsiktsvekkende bokutgivelser fra homomiljøet – som han kjente fra innsida.

Han tok latinartium med gresk ved Oslo katedralskole, studerte ved Universitetet i Tübingen og Universitetet i Oslo og har vært visiting scholar ved Columbia University i New York. Ringdal var formann i Kommunistisk Universitetslag; KUL 19761978 og Historikerforeningen HIFO 19851987, og forberedte sammenslåingen av den yngre foreningen med Den norske historiske forening under fellesnavnet HIFO. Ringdal har oversatt flere bøker fra tysk, men er i Norge mest kjent for sine bøker om norsk kulturhistorie og okkupasjonshistorie. I 1989 kom det viktige arbeidet Gal mann til rett tid, om okkupasjonstidens justisminister Sverre Riisnæs, et verk som ble lagt merke til også utenfor fagkretser.

Han fikk et bredt gjennombrudd i media med sitt halvt selvbiografiske essay Lystens død? fra 1991. Ringdal var åpen rundt sin homofile legning og skrev flere bøker om emnet. Han ble ansett som kompromissløs i sine beskrivelser av homomiljøet slik han oppfattet det, og om sjokket hans generasjon gjennomgikk da hiv-epidemien kom. Han gjorde en viktig jobb med å informere om aids da han kom tilbake til Norge fra USA i 1983.[1]

Jubileumsboka Nationaltheatrets historie 1899-1999 vakte oppstyr.[2] Kritikere av boka erklærte i 2001 at det skulle komme en «motbok».[3]

Ringdal var bosatt i Oslo, og siden 1989 også deltidsbosatt i Sørøst-Asia, der hans norske partner, legen Georg Petersen, har arbeidet for Verdens helseorganisasjon. De siste årene bodde han i Denpasar på den indonesiske øya Bali.

Ringdal drev også aktiv idrett med blant annet judo og kroppsbygging.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordseth, Pål (12. september 2008). «Dette er forferdelig trist». Dagbladet. Arkivert fra originalen 2008-09-15. Besøkt 15. september 2008. 
  2. ^ Dagbladet: «Gyldendal ville stoppe Ringdal»
  3. ^ Dagbladet: «Ny bok om Nationaltheatret»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]