Gunnar Utsond
| Gunnar Utsond | |||
|---|---|---|---|
 Gunnar Utsond i 1913 .L. Szacinski/Oslo Museum | |||
| Født | 31. aug. 1864[1][2] Kviteseid | ||
| Død | 27. jan. 1950[1][2] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, professor, tannlege | ||
| Utdannet ved | Académie Julian | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Kviteseid gamle kirke[1] | ||
Gunnar Karenius[3] Utsond (født 1864 i Kviteseid, død 1950) var en norsk billedhugger.
Familien flyttet til Utsond i Kviteseid og tok navnet fra denne plassen. Utsond ble elev ved Tegneskolen i Oslo under Julius Middelthun allerede som 17-åring. Parallelt med kunststudiene var han student i odontologi[4], og han kom til Larvik som ferdig utdannet tannlege i 1887. I 1889 reiste han til København og studerte skulptur i tre år, med Stephan Sinding som en av sine lærere.[4]
Utsond debuterte i Christiania Kunstforening i 1894 med skulpturen «Gutt som spikker».[4] Etter denne debuten mottok han Houens legat og reiste til Paris[3] der han studerte ved Académie Julian[5] og Académie Colarossi.
Hans første store verk var en fire meter høy gruppe som ble vist i Kristiania i 1897, og som fikk tittelen «Havet gav sine døde tilbake». Temaet bygger på en dommedagsscene fra Johannes' åpenbaring. Hans mest kjente verk er nok skulpturen «Helferd» eller «Helhesten», som står ved Sjømannsskolen i Ekebergskråningen i Oslo. Verket forestiller det norrøne gudeparet Nanna og Balder som styrter ned til dødsriket Hel på ryggen av helhesten.[6] Begge disse verkene var med på Verdensutstillingen i Paris i 1900, der Utsond fikk gullmedalje for «Helhesten». «Helhesten» ble senere utstilt på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, før den ble flyttet til Sjømannsskolen der den har fått en plassering som understreker tematikken i skulpturen. «Havet gav sine døde tilbake» ble imidlertid ødelagt da den skulle transporteres hjem etter Verdensutstillingen i Paris.[3][4]
Utsond har også utført flere naturalistiske portretter av kjente nordmenn. Et monument over Johan Sebastian Welhaven bærer tittelen «Det er en bitter kvide».[4] Welhaven-monumentet har fått plass på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien i hovedstaden, ikke langt fra stedet der dikteren bodde de siste årene av sitt liv. Monumentet ble avduket i 1908, godt og vel 100 år etter Welhavens fødsel 22. desember 1807. På Rjukan står Utsonds portrett av Sam Eyde, som grunnla hjørnestensbedriften Norsk Hydro.
Utsond utformet videre preget til 2-krone minnemynten til grunnlovsjubileet i 1914.[7]
Da Kunstakademiet ble stiftet i 1909, fikk Utsond stilling som professor i skulptur. Denne stillingen hadde han fram til 1921, da han sa opp og flyttet tilbake til hjembygden Kviteseid.[8]
I 1942 vedtok okkupasjonsmyndighetene å tildele Statens kunstnerlønn til Gunnar Utsond. Da krigen var over i 1945, ble vedtaket om kunstnerlønn omgjort.
Kunstnerlig uttrykk[rediger | rediger kilde]
De første årene han virket som kunstner var Utsond en nyromantiker med sterk sans for naturalismen. Senere fikk han en friere holdning til motiv og komposisjon. I hans siste år blir uttrykket hans omtalt som «grotesk symbolisme». Flere eksempler på den kunstneriske produksjonen hans i den siste fasen er å se i Utsondhalli ved Kviteseid Bygdetun i Kviteseid.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
![Den tidligere Sjømannsskolen i Oslo med Gunnar Utsonds skulptur «Helfærd» foran, opprinnelig fra 1890.[6] Grzegorz Wysocki (2007)](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Ekeberg%2C_Sj%C3%B8mannsskolen_%28Oslo%29.jpg/120px-Ekeberg%2C_Sj%C3%B8mannsskolen_%28Oslo%29.jpg)
Den tidligere Sjømannsskolen i Oslo med Gunnar Utsonds skulptur «Helfærd» foran, opprinnelig fra 1890.[6] -
Nærbilde av Helferd eller Helhesten foran Sjømannsskolen på Ekeberg -
Utsondhalli fra 1979 i Kviteseid -
Mor Norge på 2-kroner minnemynt 1914 -
Welhaven-monumentet på Riddervolds plass i Oslo -
![Den tidligere Sjømannsskolen i Oslo med Gunnar Utsonds skulptur «Helfærd» foran, opprinnelig fra 1890.[6] Grzegorz Wysocki (2007)](/wiki/Fil:Ekeberg,_Sj%C3%B8mannsskolen_(Oslo).jpg)
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Gunnar Utsond, (31.august 1864 - 27.januar 1950).», besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4481546d-1dae-4e0c-a65d-a40227281c44, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Østvedt, Einar (1967). Telemark i norsk billedhuggerkunst. Oluf Rasmussens forl.
- ^ a b c d e «Utsond, Gunnar». Statens kunstakademi 60 år. no: Nasjonalgalleriet. 1969. s. 74.
- ^ (fr)Académie Julian 1897
- ^ a b Norsk biografisk leksikon om Gunnar Utsond
- ^ Rønning, Bjørn R. (1972). Norges mynter og pengesedler etter 1874. Oslo: Universitetsforlaget. s. 21. ISBN 8200046729.
- ^ Statens kunstakademi 60 år. no: Nasjonalgalleriet. 1969. s. 17.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Østtvedt, Einar. Telemark i norsk billedhuggerkunst.