Sitar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klassisk sittestilling for å spille sitar
Sitarens anatomi

Sitar er et tradisjonelt indisk musikkinstrument som har vært i bruk siden middelalderen, en indisk langhalset lutt.[1]

Instrumentet ble berømt i Vesten da The Beatles ved George Harrison brukte instrumentet på flere sanger, blant annet Norwegian Wood (This Bird Has Flown) og særlig Within You Without You, som ble spilt inn med indiske musikere. En av de mest kjente sitarspillere er Ravi Shankar, en venn av Harrison som også gav Harrison opplæring i å spille instrumentet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

En sitar har vanligvis 17 til 18 strenger med strengeskruer langs hele grephalsen. Bare fem av strengene utnytter hele halsens lengde. På grepbredden er det 16 til 24 bånd, vanligvis 19. Moderne sitarer mangler ofte bånd for melodistrengens Re-komal (Re, Re-b, tilsvarer vestens Dess) og Dha-komal (Dha, Dha-b, tilsvarer vestens Ass). Grunnen er at man vil hjelpe nybegynnere å treffe riktig. Moderne sitarer kan en eller to resonanskropper – hovedkroppen (som hos en lutt) og eventuelt ytterligere en mindre i den øvre del av halsen.

Strengene deles opp i:

  • 4 eller 5 fullengdestrenger
    • Bãj - hovedmelodistrengen av metall (Ma = F)
    • Gandhar (Ga = E) av tarm eller plast
    • Pancham (Pa = G) av tarm eller plast
    • Laraj (Sa = C) av tarm eller plast
    • Sa-streng (Sa = C, grunntone) av tarm eller plast
  • 2 Chikari, det vil si bordunstrenger (engelsk: drone) av metall
    • Sa (=C), lav
    • Sa (=C), høy
    • 11 Taraf-strenger (resonansstrenger av metall).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «sitar» kan være opprinnelig avledet fra sanskritordene saptatantri veena («veena med sju strenger»), men som senere ble kalt for saat taar ved at saat er nummeret «sju» i hinduenes nummersystem og taar står for «metallakkord», noe som til sist ble til sitar.[2]

En annen forklaring kan være persiske seh + tar som bokstavelig betyr «tre strenger». På gammelpersisk var sammensetningen thri, «tre» + tar, «streng», fra det indoeuropeiske rotordet *ten-, «å strekke».[3][4] Sistnevnte forklaring er foretrukket av Språkrådets ordliste.[1]

Et tilsvarende instrument benyttes i dagens Afghanistan og dets opprinnelige persiske navn er også i bruk. Begge instrumentene er mest sannsynlig avledet fra kurdiske tembûr, som er et langt lutt-lignende instrument, men uten et gresskarformet resonanskammer. Både tembûr og sehtar ble brukt i Persia før landet ble islamsk, men blir fortsatt brukt i dagens Iran. En annen innflytelse kan være et eldre indisk instrument som ble kalt for rudra veena som minner om sitaren i en del viktige aspekter, spesielt for dens bruk av gresskarlignende resonanskamre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «sitar», Bokmålsordboka
  2. ^ Miner, Allyn (april 2004): Sitar and Sarod in the 18th and 19th Centuries. Motilal Banarsidass Publ. ISBN 978-81-208-1493-6, s. 24–.
  3. ^ «sitar (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ «Sitar», Merriam-Webster Dictionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Sitars – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons