Eleanor Rigby
| «Eleanor Rigby» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Singel med The Beatles | ||||||
| Album | Revolver | |||||
| A-side | «Yellow Submarine» (dobbel A-side) | |||||
| Utgitt |  5. august 1966 8. august 1966 | |||||
| Innspilt | Abbey Road Studios 28./29. april/ 6. juni 1966 | |||||
| Sjanger | barokkpop | |||||
| Lengde | 2:07 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Parlophone Capitol | |||||
| Komponist(er) | John Lennon, Paul McCartney | |||||
| Låtskriver(e) | Lennon/McCartney | |||||
| Produsent(er) | George Martin | |||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
«Eleanor Rigby» er en sang av The Beatles som ble hovedsakelig skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende britiske album Revolver. Samme dag ble den også utgitt på dobbel a-side singel sammen med «Yellow Submarine». Tre dager senere ble «Eleanor Rigby» inkludert på den amerikanske utgaven av Revolver.[1]
Minst 131 versjoner av «Eleanor Rigby» har blitt innspilt av andre enn The Beatles (blant andre Joan Baez og Aretha Franklin), og den er en av historiens mest covrede popsanger.[2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
«Eleanor Rigby» er den Lennon/McCartney-krediterte sangen hvor deres hukommelse angående hvor mye hver av dem bidro, avviker mest. John Lennon mente McCartney hadde grunnidéen og første vers ferdig, hvorpå han i studio først nærmest kommanderte Lennon og deres assistenter Mal Evans og Neil Aspinall til å skrive ferdig sangen. Men etter hvert skal Lennon og McCartney satt seg ned sammen og gjort den ferdig. Lennon mente også at det var han som fant på setningen «ah, look at all the lonely people».[3] Lennon påsto også at han bidro med 70 % av teksten.[4]
McCartney sier at han skrev 80 % av teksten mens Lennon sto for de resterende 20 %. Han startet det hele ved å sitte ved pianoet i kjelleren til familien Asher i Wimpole Street i London. (Han var den gang kjæreste med datteren Jane Asher.) Han lekte seg med e-moll-akkorden og hadde som arbeidsmetode å bare finne på noen ord og setninger i farten, som ville bli omarbeidet senere. Navnet Eleanor stammet fra Eleanor Bron som hadde den mest fremtredende kvinnelige hovedrollen i filmen Help! Da han skulle se på et teaterstykke i Bristol hvor kjæresten Jane opptrådte, gikk han forbi en butikk som het «Rigby». Dermed hadde han tittelen.[5]
Lennons barndomsvenn Peter Shotton hevder at han var til stede en kveld hos Lennon hvor samtlige Beatles-medlemmene også befant seg. McCartney spilte første vers, og de andre (unntatt Lennon) kom med idéer. Ringo Starr kom med setningen: «Darning his socks in the night». Til å begynne med het den mannlige karakteren i sangen «Father McCartney». Shotton advarte Paul at hans far muligens ville ta det ille opp. Deretter ble en telefonkatalog tatt frem, og etternavn som begynte med «Mc....» ble ramset opp. De havnet til slutt på «McKenzie» som et bra alternativ. Shotton foreslo også at karakterene Eleanor Rigby og Father McCartney (som begge to var ensomme mennesker) ville treffe hverandre når Eleanor dør og presten Father McKenzie står ved hennes grav. Lennon som hadde vært så å si stum i hele seansen, brøt inn og la ned veto mot sin kamerats forslag. Dermed ble stemningen i rommet deretter.[6] Men McCartney hørte på Shottons forslag og skrev sangen ferdig sammen med Lennon noen dager senere.[7]
Det finnes faktisk en gravsten i Liverpool med navnet Eleanor Rigby innrisset. Denne finnes nærmere bestemt i Woolton Cemetery; i nærheten av der Lennon og McCartney traff hverandre første gang 6. juli 1957. McCartney ble gjort klar over dette i etterkant av utgivelsen av «Eleanor Rigby», men han sverger på at den gravstenen ikke har noe med tilblivelsen av tittelen å gjøre. Gravstenen er forøvrig avbildet i boka Anthology.[8]
Innspilling[rediger | rediger kilde]
Ingen av Beatles-medlemmene spiller noe instrument på «Eleanor Rigby», kun strykere; fire fioliner, to bratsj og to celloer. Produsent George Martin hadde fått i oppgave av McCartney å lage et stryke-arrangement. Martin var innspirert av det Bernard Herrmann hadde arrangert av filmmusikk for filmen Farenheit 451. Mens Martin dirigerte musikerne 28. april 1966 i Abbey Road Studios, satt McCartney og Lennon i kontrollrommet og kom med innspill. (George Harrison og Ringo Starr var ikke tilstede.) Året før hadde «Yesterday» blitt innspilt med tilhørende strykekvartett, og McCartney ønsket da at musikerne skulle spille uten vibrato. Han ønsket det samme på «Eleanor Rigby». Musikerne syntes det var greit. Noe de derimot ikke syntes var greit, var at lydtekniker Geoff Emerick plasserte mikrofonene så nær strengene på instrumentene som overhodet mulig. Da jobben var ferdig etter 14 tagninger, var samtlige spor på firesporsteipen benyttet. Ergo måtte Martin overføre disse fire sporene til kun ett spor på en ny firesporsteip hvis opptak ble kalt tagning 15. Dagen etter la McCartney på sin vokal to ganger, mens både McCartney, Lennon og Harrison bidro med harmonivokal på refrenget.[9]
Det eneste som gjensto, var et ekstra vokal-innslag fra McCartney på slutten av sangen der hvor han synger «all the lonely people.....» og «aaah look at all the lonely people» om hverandre. Dette skjedde 6. juni 1966 i Abbey Road Studios.[10] Sangen er i dorisk skala, som en moderne folkesang med plagal kadens[11]
Musikere og instrumenter[rediger | rediger kilde]
- Paul McCartney: vokal
- John Lennon: harmonivokal
- George Harrison: harmonivokal
- Tony Gilbert: fiolin
- Sidney Sax: fiolin
- John Sharpe: fiolin
- Juergen Hess: fiolin
- Stephen Shingles: bratsj
- John Underwood: bratsj
- Derek Simpson: cello
- Norman Jones: cello
The Beatles spilte aldri «Eleanor Rigby» i offentlig konsert sammenheng, men den har vært spilt på McCartneys konserter i hvert fall i 1989, 1990 og 2009.[12] Ellers får man se McCartney spille sporadiske deler av sangen i Anthology-serien.
Paul McCartneys konsertalbum som inkluderer «Eleanor Rigby»[rediger | rediger kilde]
| Utgivelsesdato: | Albumtittel: |
|---|---|
| 29. oktober 1990 | Tripping the Live Fantastic |
| 17. november 2009 | Good Evening New York City |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201
- ^ «The 10 Most Covered Songs». The Independent (engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 13. februar 2021.
- ^ Sheff, David (1981). The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono ISBN 0-425-05989-8
- ^ Hit Parader magazine februar 1972
- ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 281-283
- ^ Shotton, Pete & Shaffner, Nicholas (1983). John Lennon: In My Life. New York: Stein and Day. ISBN 0-812-86185-X s. 122/123
- ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now s. 283
- ^ The Beatles (2000). The Beatles Anthology. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 978-0-8118-2684-6 s. 208
- ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 77
- ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 82
- ^ Howard Goodall's Twentieth Century Greats: The Beatles
- ^ Informasjon fra Paul McCartneys offisielle webside.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forrige mottaker: «Sunny Afternoon» med The Kinks |
Nummer 1 på VG-lista (Uke 34–40 1966 (sammen med «Yellow Submarine»))
|
Neste mottaker: «Little Man» med Sonny & Cher |