Alfredo Stroessner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alfredo Stroessner
Alfredo Stroessner 1987 Paraguay stamp.jpg
Stroessner på et frimerke fra 1987.
Født 3. november 1912
Encarnación i Paraguay
Død 16. august 2006 (93 år)
Brasília i Brasil
Ektefelle Eligia Mora Delgado
Yrke Offiser
Parti Coloradopartiet
Nasjonalitet Paraguay
Utmerkelser Den bayerske fortjenstorden, Isabella den katolskes orden
Paraguays president
15. august 1954–3. februar 1989
Forgjenger Tomás Romero Pereira
Etterfølger Andrés Rodríguez

Alfredo Stroessner Matiauda (født 3. november 1912 i Encarnación i Paraguay, død 16. august 2006 i Brasília i Brasil) var en paraguayansk militær og politisk leder. Han var president i Paraguay 1954–1989. Han var brigadegeneral og generalstabssjef for landstyrkene før han tok makten med et militærkupp. Regimet som varte i 35 år kalles på spansk El Stronato.

Under Stroessner var Paraguay for alle formål en ettpartistat, der medlemskap i Coloradopartiet var forbundet med privilegier. Andre partier ble tillatt i 1962, men nektet innflytelse. Stroessners sterke antikommunistiske holdning tillot Paraguay å pleie en militær og økonomisk forbindelse til USA frem til slutten av 1970-årene. Regimet holdt sin hånd over nazistiske krigsforbrytere som skjulte seg i landet. Stroessner regjerte gjennom en vedvarende unntakstilstand. Regimet har blitt holdt ansvarlig for 3 400–4 500 dødsfall og tusenvis av politiske fanger og torturofre.

Landet hadde ikke inntektsskatt, og den offentlige sektorens andel av BNP var den laveste i Latin-Amerika. Stroessner finansierte statens utbygging av infrastruktur med eksportinntekter fra vannkraft. Stor økonomisk vekst i 1960- og 1970-årene tillot en middelklasse å vokse frem. Middelklassen vendte seg imot Stroessner i 1980-årene, da Paraguay opplevde stigende statsgjeld, arbeidsledighet og inflasjon. Stroessners sviktende helse borget for en maktkamp mellom de som ville innfri kravene fra blant andre den katolske kirken om å etterleve menneskerettighetene, og de som ville fortsette hans undertrykkende linje. I 1989 ble Stroessner avsatt i et militærkupp, og levde i landflyktighet i Brasil frem til sin død.

Familiebakgrunn og militærtjeneste[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Encarnación i Paraguay, like ved grensen til Argentina. Faren var tyskfødte Hugo Wilhelm Stroessner, som utvandret fra Hof i Bayern og drev et bryggeri, underviste i matematikk og førte regnskap for lokale foretak. Farfaren var bayersk kavalerioffiser. Slektsnavnet Stroessner staves Strössner eller Strößner på tysk. Moren var paraguayanske Heriberta Matiauda, som kom fra en velstående familie av spansk herkomst. Paret giftet seg i 1904 og fikk fire barn, hvorav Alfredo og søsteren Heriberta vokste opp. Familien levde i enkle kår. For sitt lyse, rødlige hår fikk Alfredo kallenavnet Rubio.[1][2]

Paraguyanske tropper på vei til det øde og ugjestmilde Gran Chaco. Chacokrigen ble en menneskelig og økonomisk katastrofe for både Paraguay og Bolivia.

Faren ønsket en militær løpebane for sønnen, men det fantes ingen middelskole i Encarnación, så sønnen ble som tenåring sendt til slektninger i den argentinske nabobyen Posadas. Stroessner ble opptatt ved militærakademiet i Asunción som 16-åring i 1929, og fikk grad av løytnant to år senere. Artilleriet gav Stroessner utløp for hans matematiske ferdigheter. Under Chacokrigen mot Bolivia fikk han stridserfaring. Han kjempet i det første store slaget, som Paraguay vant overlegent, ved Boquerón i i 1932. Paraguay vant endelig kontrollen over Gran Chaco i 1935.[1]

Etter krigen studerte han artilleri i Brasil med gode skussmål, og steg raskt i gradene. Han ble major i 1940, oberstløytnant i 1945 og medlem av generalstaben i 1946, og viste evne til selvopprettholdelse under omskiftelige politiske forhold. I 1947 brøt det ut borgerkrig i landet. Stroessner tok parti med president Higinio Moríñigo, som gjenvant kontrollen, og viste sin lojalitet ved å slå ned et arbeideropprør i Asunción. Stroessner ble til slutt brigadegeneral i 1948, den yngste i Sør-Amerika.[1][3][4]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Han var gift med læreren Eligia Mora Delgado, som han hadde tre barn med. Paret giftet seg sannsynligvis i 1949.[1] Dattersønnen Alfredo Domínguez Stroessner er senator for Coloradopartiet.[5] Ektefellen måtte opptre overbærende for Stroessners notoriske utroskap.[1] Han skal ha hatt 15 uekte barn med ulike elskerinner,[3] de fleste av dem tenåringer.[1] Det langvarige forholdet til María Estela «Ñata» Legal var kjent, men fortiet, selv om de kunne opptre sammen offentlig. Han traff henne da hun var 14 år gammel. Hun skal ha pleiet Stroessners forbindelser til næringslivet på kløktig vis.[1]

Paraguays president 1954–1989[rediger | rediger kilde]

Militærkupp og maktmidler[rediger | rediger kilde]

Stroessner rundt tiltredelsen som president i 1954.

I de første 15 årene etter den paraguyanske borgerkrigen var Coloradopartiet det eneste lovlige partiet i landet. Ved valget i 1948 var Juan Natalicio González den eneste presidentkandidaten, men Coloradopartiet ble raskt delt mellom stridende fraksjoner, oftest med utspring fra det militære. González ville styrke grepet om makten ved å bevæpne politiet. Stroessner støttet Felipe Molas López' kupp mot González i 1949, deretter Federico Chávez mot López samme år.[6][7] I 1951 ble Stroessner generalstabssjef for landstyrkene.[1] Den 6. mai 1954 ledet han et militærkupp mot president Chávez. Etter en kort periode med en overgangspresident ble han selv valgt til president i juli 1954. Han ble tatt i ed den 15. august. Etter det ble han gjenvalgt hvert femte år, alltid med påfallende høye stemmeandeler.[8][9]

Han var lite karismatisk og visjonær, men til gjengjeld folkelig og tilgjengelig, hvilket ble verdsatt i det egalitære samfunnet. Stroessner utførte sine plikter med en verdighet som fant gjenklang i en «tradisjonell, sterkt religiøs og intenst nasjonalistisk befolkning.»[10]

Stroessner regjerte til 1987 gjennom en unntakstilstand, som han fornyet hver tredje måned og kun opphevet på valgdagene. Regimet har blitt beskrevet som «autoritært og proto-totalitært[11] Paraguay manglet en demokratisk politisk tradisjon. Stroessners maktbase var knyttet til hans person, ikke hans militære rang i seg selv. Coloradopartiet fikk en enerådende stilling som massebevegelse, og partimedlemskap ble forbundet med privilegier. Gjennom utrenskninger ble partiet ble gradvis omdannet til en personlig politisk maskin for Stroessner. Andre partier ble formelt tillatt i 1962, men valgbarheten, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten forble sterkt begrenset.[12][13]

Opposisjonen ble utsatt for vilkårlig fengsling, tortur og drap. Stroessner skal ha lyttet på telefon da generalsekretæren i Det paraguyanske kommunistiske parti ble partert med motorsag.[8] Regimet har blitt holdt ansvarlig for 3 400–4 500 dødsfall og tusenvis av politiske fanger og torturofre.[14] Forbrytelsene var lite kjent for omverdenen i samtiden.[15] Forbrytelsene er dokumentert i Archivos del Terror, som ble funnet i 1992 i en av Asuncións forsteder. Arkivet etter hovedstadspolitiets etterforskningsavdeling (DIPC), som utgjorde sentrum for Stroessners maktapparat, inneholdt to tonn med dokumenter. Arkivet inneholder blant annet loggføringer av alle politiske arrestasjoner, nesten 8 400 personmapper, avhørsnotater samt korrespondanse med utenlandske sikkerhetstjenester.[16]

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Økonomisk og sosial politikk[rediger | rediger kilde]

Betydelige deler av statsbudsjettet gikk til militæret, anslag er så høyt som 33%.

Stroessner har forsøkt å bedre landets infrastruktur, særlig ved bygging av veier. Bygging av verdens største demning, Itaipu-demningen hadde stor innflytelse på landets økonomi (den kinesiske De tre kløfters demning har større kapasitet, men har ikke forbigått Itapu i årsproduksjon så langt), selv om minst 80 000 paraguayanere måtte flytte. Salg av strøm til omkringliggende land gav inntekter for infrastrukturutbygging.

Soldater som hadde avtjent sin tid fikk tilbud om 20 hektar land til en svært god pris, noe som over 10 000 soldater gjorde.

Avsettelse og siste leveår[rediger | rediger kilde]

Økende motstand mot Stroessners diktatur utover 1980-tallet svekket hans regime. Den katolske kirken hadde i økende grad blitt kritisk og var den delen av samfunnet Stroessner ikke kunne kontrollere. Besøket av pave Johannes Paul II i 1988 ga opposisjonen mer selvtillit. Den 3. februar 1989 gjorde general Andrés Rodríguez kupp mot Stroessner og førte Paraguay til et mer demokratisk styre i de neste fire år. Stroessner gikk i eksil i Brasil for å unngå arrestasjon for forbrytelsene under hans diktatur. Han døde i Brasília 16. august 2006, 93 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h O'Shaughnessy, Hugh (2009). «Stroessner pounces». Priest of Paraguay. Fernando Lugo and the Making of a Nation (engelsk). Zed Books. s. 34–36. ISBN 978-1-84813-312-9. 
  2. ^ Schemo, Diana Jean (16. august 2006). «Stroessner, Paraguay’s Enduring Dictator, Dies». The New York Times (engelsk). Besøkt 2. oktober 2015. 
  3. ^ a b Bernstein, Adam (17. august 2006). «Alfredo Stroessner; Paraguayan Dictator». The Washington Post (engelsk). Besøkt 2. oktober 2015. 
  4. ^ Gunson, Phil (17. august 2006). «General Alfredo Stroessner». The Guardian (engelsk). Besøkt 2. oktober 2015. 
  5. ^ AP (21. februar 2011). «Dictator Stroessner's son dies in Paraguay» (engelsk). Fox News. Besøkt 2. oktober 2015. 
  6. ^ Roett, Riordan (1989). «Paraguay after Stroessner». Foreign Affairs, 68 (2), s. 128. ISSN 0015-7120. 
  7. ^ Nickson, R. Andrew (1988). «Tyranny and Longevity: Stroessner's Paraguay». Third World Quarterly (engelsk), 10 (1), s. 238–239. ISSN 0143-6597. 
  8. ^ a b Green, W. John (2015). A History of Political Murder in Latin America: Killing the Messengers of Change (engelsk). New York: SUNY Press. s. 265–266. ISBN 978-1-4384-5663-8. 
  9. ^ Nickson, R. Andrew (1988). «Tyranny and Longevity: Stroessner's Paraguay». Third World Quarterly (engelsk), 10 (1), s. 241. ISSN 0143-6597. 
  10. ^ Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk), 23 (3), s. 614–615. ISSN 0022-216X. 
  11. ^ Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk), 23 (3), s. 611. ISSN 0022-216X. 
  12. ^ Nickson, R. Andrew (1988). «Tyranny and Longevity: Stroessner's Paraguay». Third World Quarterly (engelsk), 10 (1), s. 239–241. ISSN 0143-6597. 
  13. ^ Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk), 23 (3), s. 616–617. ISSN 0022-216X. 
  14. ^ Bloxham, Donald og Moses, A. Dirk (2013). The Oxford Handbook of Genocide Studies (engelsk). Oxford University Press. s. 493–494. ISBN 978-0-19-923211-6. 
  15. ^ «Innslag ved Erling Borgen». NRK Dagsnytt (norsk). 14. mars 1989. Besøkt 3. januar 2016. 
  16. ^ Slack, Keith M. (1996). «Operation Condor and Human Rights: A Report from Paraguay's Archive of Terror». Human Rights Quarterly (engelsk), 18 (2), s. 493–494. ISSN 0275-0392. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carter, Miguel (1990). «The Role of the Paraguayan Catholic Church in the Downfall of the Stroessner Regime». Journal of Interamerican Studies and World Affairs (engelsk), 32 (4), s. 67–121. ISSN 0022-1937. 
  • Duckworth, Cheryl Lynn (2011). «The Indigenous Communities under Stroessner». Land and Dignity in Paraguay (engelsk). New York og London: Continuum International Publishing. s. 70–92. ISBN 978-1-4411-3393-9. 
  • Folch, Christine (2013). «Surveillance and State Violence in Stroessner's Paraguay: Itaipu Hydroelectric Dam, Archive of Terror». American Anthropologist (engelsk), 115 (1), s. 44–57. ISSN 0002-7294. 
  • Horst, René D. Harder (2007). The Stroessner Regime and Indigenous Resistance in Paraguay (engelsk). Gainesville: University Press of Florida. ISBN 978-0-8130-3056-2. 
  • Lambert, Peter (1996). «Mechanisms of Control: The Stroessner Regime in Paraguay». I Fowler, William. Authoritarianism in Latin America Since Independence (engelsk). Westport: Greenwood Press. s. 93–108. ISBN 978-0-313-29843-1. 
  • Lewis, Paul H. (1980). Paraguay under Stroessner (engelsk). Chapel Hill: University of North Carolina Press. ISBN 978-0-8078-1437-6. 
  • Miranda, Carlos R. (1990). Stroessner Era: Authoritarian Rule in Paraguay (engelsk). Boulder: Westview Press. ISBN 978-0-8133-0995-8. 
  • Mora, Frank O. og Cooney, Jerry Wilson (2007). Paraguay and the United States: Distant Allies (engelsk). Athens: University of Georgia Press. ISBN 978-0-8203-2932-1. 
  • Mora, Frank O. (1998a). «From Dictatorship to Democracy: The US and Regime Change in Paraguay, 1954–1994». Bulletin of Latin American Research (engelsk), 17 (1), s. 59–79. ISSN 0261-3050. 
  • Mora, Frank O. (1998b). «The Forgotten Relationship: United States–Paraguay Relations, 1937–89». Journal of Contemporary History (engelsk), 33 (3), s. 451–473. ISSN 0022-0094. 
  • Nickson, Andrew (1989). «The Overthrow of the Stroessner Regime: Re-Establishing the Status Quo». Bulletin of Latin American Research (engelsk), 8 (2), s. 185–209. ISSN 0261-3050. 
  • Roett, Riordan (1989). «Paraguay after Stroessner». Foreign Affairs, 68 (2), s. 124–142. ISSN 0015-7120. 
  • Sondrol, Paul C. (1989). «Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner». Journal of Latin American Studies (engelsk), 23 (3), s. 599–620. ISSN 0022-216X.