Nikolai Astrup (maler)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolai Johannes Astrup
Nikolai Astrup av Henrik Lund 1900.jpg
Nikolai Astrup malt av Henrik Lund 1900
Født 30. august 1880
Bremanger
Død 21. januar 1928
Jølster
Nasjonalitet Norge
Felt maler
Inspirert av Harriet Backer

Interiør fra Astrups atelier, med staffeliet og hatten hans.

Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger, død 21. januar 1928 i Førde) var en norsk kunstner. Astrup var en av de viktigste norske bildekunstnerne fra tiden omkring 1900.[1] Han malte bilder og laget grafiske trykk, til dels i kombinasjon. Hans bilder er særpregede og har oftest motiver fra hjembygda Jølster[2] og preget av barndomsminner.[3]

Liv[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var Petra Constance Lodtz (født 7. desember 1860) og presten Christian Astrup (født 1844 i Solør, død 1919).[4] Astrup ble født i Bremanger i Nordfjord, men familien flyttet raskt til Ålhus i Jølster hvor faren Christian overtok presteembetet. Forholdet mellom far og sønn var tidvis preget av motsetninger og konflikt.[trenger referanse] Den viktigste grunnen til dette var at Astrup aldri fant seg til rette med hjemmets strenge kristendom. Også ønsket om å bli kunstner brøt med familiens mer tradisjonelle forventninger. Som kunstner og «bohem» skilte Astrup seg ut i et lite og ensartet bygdesamfunn, likevel ble han boende i Jølster det meste av sitt liv. Det var i Jølster han fant motivene til de fleste bildene sine. I hele sin produksjon konsentrerte han seg om det samme landskapet, det samme miljøet og befolket det med de samme mennesketypene. Han ladet landskapene med mystikk og mangetydig symbolinnhold.[trenger referanse]

Astrup var onkel til Otto Bastiansen, Peter Bastiansen og Nikolai Astrup d.y..

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Nitten år gammel reiste Astrup til Kristiania og ble elev på Harriet Backers populære malerskole. I ettertid omtalte Backer ham som en av sine aller fremste elever: ”jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen.” Et par år senere fikk Astrup i en periode undervisning av Christian Krohg på Académie Colarossi i Paris. Også Krohg var svært rosende i omtalen av den unge kunstnerens evner, og ga ham følgende attest: ”Naar jeg skal udtale mig om Hr. Nicolay Astrup som Kunstner, kan det ikke være paa samme Maade hvorpaa en ældre Maler skriver anbefaling for unge Kunstnere der i større eller mindre Grad er ”Begyndere.” Hr. Astrup er nemlig ingen Begynder, skjønt han har malet i ganske kort Tid. Hans overordentlige Talent har gjort at han som i en Leg har gjennomgaaet den første Udvikling, der i Alminnelighed standser andre i mindst 10 Aar.”

Astrup foretok også studiereiser til blant annet Frankrike, Tyskland, Italia og Algerie, og ble fortrolig med den mest aktuelle norske og europeiske billedkunst. Særlig var han interessert i den franske primitivisten Henri Rousseau og den sveitsiske symbolisten Arnold Böcklin – så begeistret var han for sistnevnte at han senere skulle oppkalle en av sine sønner etter ham.[trenger referanse] Astrup var også påvirket av Theodor Kittelsens trolske motiver.[3]

Tilbake til Jølster[rediger | rediger kilde]

I 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og noen år senere giftet han seg med Engel, en langt yngre bondejente fra distriktet. Sammen fikk de åtte barn. Ved siden av gårdsdrift og familiære forpliktelser utfoldet Astrup sitt kunstneriske virke. Men enkelt var det ikke. Økonomien var svært trang og han slet med dårlig helse. Likevel maktet han å etablere seg som en av de sentrale norske kunstnere i de første tiår av 1900-tallet, og særlig er det tresnittene som har sikret ham hans posisjon i kunsthistorien. Ved siden av Edvard Munch regnes[hvem?] Astrup som en pioner og fornyer av denne grafiske teknikken. Nikolai Astrup døde av lungebetennelse 21. januar 1928, bare 47 år gammel.

Verk[rediger | rediger kilde]

Sparebankstiftelsen DNB eier en omfattende samling malerier og papirarbeider av Nikolai Astrup, en stor del av denne samlingen vil til enhver tid være tilgjengelig for allmennheten i Bergen Kunstmuseum. Bildene er også tilgjengelige digitalt på Sparebankstiftelsens nettsider.

Oljemalerier[rediger | rediger kilde]

Grafikk[rediger | rediger kilde]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Astrup gård med bygninger inngår i Astruptunet museum.

Ifølge the Guardian har Astrup vært lite kjent utenfor Norges grenser og var ukjent selv hos britiske kunsthistorikere.[5] «He should be as famous as Edvard Munch, but the world seems to have forgotten him,» skrev the Guardians kommentator.[6]

Sparebankstiftelsen DNB kjøpte i 2004 Astrup-samlingen fra Jon Christian Brynildsen. I første halvår 2016 ble Astrups kunst presentert på Dulwich Picture Gallery i London og stiftelsen brukte omkring 30 millioner kroner på den første store presentasjonen av Astrup utenlands.[7] «Astrup’s childlike vision, drenched in the wet hues and strange rituals of his western Norway, are finally being recognised. (...) Near contemporaries, Munch and Astrup were both innovative and admired painters but while Munch is today one of the few household-name artists, thanks to one misunderstood and overrated painting, Astrup has been neglected by everyone outside Norway,» skrev the Spectator i sin anmeldelse og omtalte Astrup som «Norway's other great painter».[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK fylkesleksikon: «Nikolai Astrup» (publisert 2001), lest 13.juni 2013.
  2. ^ Norsk biografisk leksikon lest 13.juni 2013.
  3. ^ a b "Norge i verden", D2 (Dagens Næringsliv), 10. juni 2016.
  4. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.135.
  5. ^ Kennedy, Maev (24. januar 2016). «Norwegian painter Nikolai Astrup emerges from obscurity». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. 
  6. ^ Jones, Jonathan (30. desember 2015). «Nikolai Astrup: the lost artist of Norway». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. 
  7. ^ «Bruker 30 millioner på å lansere Nikolai Astrup internasjonalt». Aftenposten. 26. februar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 
  8. ^ «Nikolai Astrup - Norway’s other great painter». The Spectator (en-US). 30. januar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berg Lofnes, Solveig: Nikolai Astrup og Jølster, Selja forlag 2007. ISBN 978-82-91722-77-1 h.
  • Gløersen, Inger Alver: Nikolai Astrup. Oslo 1956.
  • Kristiansen, Runar: Edvard Munch, Nikolai Astrup, Rolf Nesch, Ludvig Eikaas, Jølster 1998. ISBN 82-91882-01-0, ib., ISBN 82-91882-02-9, h.
  • Loge, Øystein: Gartneren under regnbuen, Oslo 1986. ISBN 82-90646-05-4
  • Loge, Øystein: Nikolai Astrup – Betrothed to nature, Oslo 2010. ISBN 978-82-521-7633-9
  • Loge, Øystein: Nikolai Astrup – Elskaren under trekrona, Oslo 2005. ISBN 82-521-6550-8
  • Loge, Øystein, Wildhagen Gjessing Oda, Greve Kari: Nikolai Astrup – Woodcuts, Oslo 2010. ISBN 978-82-77393-097-2
  • Wexelsen, Einar, Danbolt, Gunnar og Loge, Øystein: Nikolai Astrup Tilhørighet og identitet. Oslo 2005, ISBN 82-7393-147-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]