Nikolai Astrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Nikolai Astrup (maler))
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolai Astrup
Portrett av Nikolai Astrup.jpg
Født30. august 1880
Bremanger
Død21. januar 1928 (47 år)
Førde
Gravlagt Ålhus kirke (1928)
Ektefelle Engel Astrup (1907–)
Utdannet ved Académie Colarossi
Beskjeftigelse Kunstmaler, grafiker
Nasjonalitet Norge
UtdannelseHarriet Backers malerskole. Academié Colarossi Paris
PeriodeSymbolisme, primitivisme, vitalisme, ekspresjonisme
Kjente verk«Marsmorgen», «Priseld», «Maimåne», «Vårnatt i hagen», «Fugl på sten»
Inspirert avHarriet Backer, Christian Krohg, Theodor Kittelsen, Henri Rousseau, Arnold Böcklin, John Constable, Hiroshige, Katsushika Hokusai
InspirerteMichaloff Wigdehl, Bernt Tunold, Nils Krantz
UtstillingDebututstilling 1905
InnkjøptKODE 4, Nasjonalgalleriet, Astruptunet

Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.

Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Sogn og Fjordane. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.

Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.

Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.

SitatMan kan ikke bli maler, bare for å vise frem lekre farver. Det mener jeg de mange unge malere som er elever av Matisse gjør. Nei, først stemningen – så farvene, for å få stemningen frem.Sitat
– Nikolai Astrup[1]

Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Prestegården i Ålhus i Jølster, Astrups barndomshjem.

Nikolai Astrups foreldre var Petra Constance Lodtz (1860–1930), datter av hanskefabrikanten Peder Mørch Lodtz i Bergen, og Christian Astrup (1844–1919).[2] Astrup-navnet hadde vært i Norge siden fogden Niels Astrup kom fra Danmark i 1707.[3] Alle forfedrene i Norge hadde vært prester, fogder eller sorenskrivere.[4]

Faren var sogneprest i Jølster fra 1883 til 1916, med prestegård på Ålhus. Bygdefolket opplevde Astrup som strengere enn forgjengeren Johan Greve. Ved unionsoppløsningen i 1905 talte sogneprest Astrup for at menigheten burde stemme for kongedømme med en dansk prins som konge.[5] Farens brødre Nils Astrup og Hans Jørgen Synnestvedt Astrup var misjonsprester i Zululand.[6] Astrup fikk avsmak for den stive og strenge kristendommen faren representerte.[7]

Nikolai Astrup var eldst av 14 søsken, den yngste søsteren ble født i 1908. Søsteren Petra Kristine (født 1888) var mor til kunstmaler Anna Margrethe Norum, kjemiker Otto Bastiansen og forretningsmann Peter Bastiansen.[5] Nikolais brødre Peter, Kristian og Johannes ble prester.[8][5]

Ålhus kirke, der faren var prest, med Sandalstrand på motsatt side av Jølstravatnet. Astrup ble gravlagt ved Ålhus kirke på familiegravstedet.

Han gikk først i folkeskole hos lensmannen og han leste latin hos faren. Senere reiste han til Gloppen der presten Lunde holdt skole for gutter som skulle videre til middelskolen. Lensmannens datter malte og oppmuntret Nikolai.[9] Prestegården var en både bosted og en vanlig gård i drift der Astrup som guttunge lærte praktisk gårdsarbeid. Prestegården var relativt fattigslig og bolighuset var i delvis råttent og forfallent.[10]

Det var forventet at han som eldste sønn skulle bli prest som sin far eller sorenskriver slik det var vanlig i Astrup-slekten. Nikolai ble sendt til Trondheim katedralskole i 1895 med sikte på en karriere i kirken, men studiene ved katedralskolen lå ikke for ham.[9] Han utmerket seg bare i naturkunnskap. Katedralskolens protokoller vitner om mye fravær delvis på grunn av sykdom. Astrups karakterer var dårligst i klassen og blant de dårligste det året. Astrup-biograf Øystein Loge antyder at fraværet skyldes turer til Trondhjems Kunstforening,[6][11] der Astrup kunne se malerier av J.C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Eilif Peterssen, Frits Thaulow og Gerhard Munthe.[12] Astrup hadde bestemt seg for å bli kunstner da han var 14 år gammel og begynte å samle egne tegninger fra han var 15.[6] Bare 14 år gammel skrev han utførlig om opplevelsen av landskapet på reise fra Jølster via Gloppen til Bremanger. Slike opplevelser delte han ofte i opp til 60 sider lange brev til vennen Arne Giverholt.[13]

Etter en dårlig eksamen vendte han hjem til Ålhus i Jølster og underviste der en tid sine yngre søsken. Faren ville heller se ham som håndverker enn som kunstmaler.[14] På denne tiden laget han mønster til noen tepper inkludert såkalte åkle som moren og hennes venninner vevde.[15] Astrup snakket ofte bittert om faren som ikke lot ham begynne med kunstmaling tidligere og som ikke lot ham gå ut på sankthanskvelden fordi det var hedenske skikker innblandet – noe som kan spores i Astrups bilder med sankthans som motiv. Fra prekestolen hadde faren fordømt den ugudelige skikk med «likdans» der den avdøde ble hedret med dans og drikk før liket ble lagt i kisten. Astrup beskrev hvordan han med dårlig samvittighet snek seg ut for å oppleve både St.Hansbål og likdans.[16] Opplevelsen av denne jølstertradisjonen gjenskapte han i tegningen «Likdans».[6] Ifølge forfatteren Anders O. Klakegg opplevde neppe Astrup selv likdans, men han kan ha opplevd likvake der ungdommer satt sammen og sang gjennom natten. Likdans var trolig noe han hadde hørt om av eldre folk i bygda.[5]

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

«Kollen» eller «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» malt i 1906 fra gården Sunde der han møtte Engel (da 14 år gammel).

Etter omkring tre år med studier blant annet i utlandet, flyttet Astrup i 1902 tilbake til Jølster for godt. De første årene bodde han på prestegården og var kunstnerisk svært produktive. Han giftet seg med Engel Sunde (1892–1966) 23. desember 1907, hun var da ennå ikke fylt 16 år. De to møttes da Astrup ville male Kleivafjellet (Kollen) ved Kjøsnesfjorden. Den beste utsikten til fjellet fant han på gården Sunde, der Astrup fikk lov til å stå i et rom i en av bygningene. Astrup malte bildet «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» (senere kjent som «Kollen»).[3][17][18] De bodde første i prestegården på Ålhus før de flyttet til en leid bolig på Myklebust, på sørsiden av Jølstravatnet, rundt 1910. Der ordnet Astrup et eget arbeidsrom eller atelier like ved. Paret fikk sitt første barn, Kari, i 1911.[19][20]

Omkring 1914 kjøpte de sin egen tomt på Sandalstrand (nå Astruptunet) 3 km sør for Myklebust. Astrup hadde fortsatt atelier på Myklebust til han innredet et på sin egen eiendom. Eiendommen var en forfallen husmannsplass i en bratt bakke, men plassen ble i løpet av noen få år satt i stand. Ved siden av gårdsdrift og familieforpliktelser på Sandalstrand fortsatte Astrup sitt kunstneriske virke, men økonomien var svært trang, og han slet med dårlig helse. Nikolai og Engel Astrup fikk åtte barn som vokste opp på plassen. Astrup bodde på Sandalstrand resten av sitt liv.[19][21][22] Gården var så bratt at Astrup til dels måtte anlegge terrasser for å få plass til åker og eng. Han plantet blant annet mange slag rabarbra som er gjengitt i flere av bildene hans.[23].
I hagen på Sandalstrand der terrenget flere steder skrår 27 grader arbeidet Astrup opp en hage der han bygde terrasser for å forhindre ras og sørpeskred. Astrup brukte hagen som motiv i flere av sine malerier.[24]

Forfatteren Hans E. Kinck og den norske maleren Ludvig Ravensberg besøkte Sandalstrand i 1922 etter en lang fottur fra Myrdal gjennom Flåmsdalen.[5]

SitatHer er merkeligt. Sandalstranda er en samling av små hus, bregner, bredbladede vekster oppbygde gravvoller. Det er kultur skapt av mesteren på en stri terrasse. Oven oss skråner det vilde bjerg op mot himlen. Inne i huset vrimler det på væggende av Astrups geniale kunst, et rike i sig selv, en særmerkt terrasse med oprindelige, ville personlige billeder. Det er motiver som fra stenalderen og så rafinert forfinede, at det ofte minner om fransk kunst. Landskapet er dristigt og bibelsk som fra den tid Vorherre skilte vandene og landene for sig. Astrup, denne mærkelige mand, har beåndet alt på dette sted, har bygget husene, har befruktet og krysset planterne, har bygget torvevollen mot den barske natur, har bygget stengrottet og avsatser. Kinck og jeg går her i en eneste forundring.Sitat
– Ludvig Ravensberg, 1922[5]:21

I 1920 skaffet han seg radio, i 1923 installerte han selv telefon hjemme og på den siste utenlandsreisen ville gjerne prøve fly som han var opptatt av. Han bygget sitt eget fotoapparat.[25]

Sykdom og død[rediger | rediger kilde]

Astrup var fra barndommen plaget av astma. Det har vært diskutert i medisinske artikler om hans astma har påvirket hans kunstneriske virksomhet.[26] Anfallene tvang ham ofte til å gå ute om natten for å få puste, noe som kan spores i hans forkjærlighet for nattbilder. Sykdom nevnes hyppig i Astrups brev, og medisinen han brukte i perioder ga trolig synsforstyrrelser. Omkring 1924 beskrives synsforstyrrelsene nøye. Han røkte astmatobakk som inneholdt atropin fra belladonnaurt. Klimaet i Jølster og den vasstrukne jorden på Ålhus kan ha forverret plagene. I 1906 var han sterkt rammet av tuberkulose. Han medisinerte seg selv med adrenalin i sprøyteform. I et brev fra 1909 skriver han at han var erklært smittefri. Tidlig i januar 1928 reiste han i åpen bil til Førde, ble forkjølet og døde av lungebetennelse 21. januar.[27] Astrup ble gravlagt ved Ålhus kirke[28]. Begravelsen ble betalt av Jølster kommune.[5]

Utdanning og studiereiser[rediger | rediger kilde]

Kvinnelig halvakt, 1901. KODE Kunstmuseene i Bergen
Astrup malt av vennen Henrik Lund i 1900 (Oslo bymuseum).

Kristiania 1899–1901[rediger | rediger kilde]

Faren lot motvillig Nikolai begynne på Den Kongelige tegneskole i Kristiania høsten 1899.[29] Faren betalte for den lange reisen med båt via Bergen til Kristiania. For å få råd til oljemaling tegnet Astrup julekort som han solgte til et forlag.[30]

Etter en kort stund på tegneskolen (som han mislikte - «ein laak skule»[31]) begynte han på Harriet Backers private kunstskole i 1900, der han studerte akttegning og jobbet med oljemaleri. Backer omtalte Astrup som en av sine beste elever: «jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen».[32][5]:20 Backer sa at hun ikke måtte lære ham for mye slik at det spesielle han hadde med seg ble tatt vare på.[33] Backer har fortalt at Astrup var den fattigste eleven på skolen, og at han til dels levde på havregryn, som var den billigste maten tilgjengelig.[5] Astrup studerte maleri hos Backer frem til 1901 og fikk samtidig undervisning i radering av Johan Nordhagen ved tegneskolen. I 1901 fikk Astrup stipend av Olaf Schou, etter anbefaling fra Kitty Kielland, for å studere i utlandet.[6][34]

Tyskland 1901[rediger | rediger kilde]

I november 1901 reiste han til Tyskland og besøkte de store museene i Hamburg, Berlin, Dresden og München, og beundret spesielt verkene til den sveitsiske symbolisten Arnold Böcklin som Astrup beskrev: «Det er ingen kunstner jeg nu forstaar saa godt som ham synes jeg, men kanske han ogsaa er en let forstaaelig for alle den Arnold Böcklin […] hans billeder griber en mest ved sin pludselighed, et öieblik saa det grösser i en og alligevel kan man nyde synet af dem længe efter.»[35]

Paris 1901–1902[rediger | rediger kilde]

Astrup studerte fra desember 1901 til mai 1902 i Paris hos Christian Krohg ved Académie Colarossi. Krohg uttalte følgende om Astrup: «han vil blive den, der bedst vil hævde den norske Kunsts Stilling baade hjemme og i Udlandet».[36] Krogh var imponert over hvor raskt Astrup hadde utviklet seg som selvlært.[37] Krogh skal ha hengt Astrups bilder på veggen slik at de andre elevene skulle lære.[38] Det er bevart få bilder fra studietiden i Paris. Stilen Astrup lærte hos Backer (i Kristiania) og Krohg beskrives som naturalisme påvirket av impresjonismens fargepalett.[36]

Våren 1902 besøkte Astrup Salon des indépendants der han kan ha sett malerier av Paul Cézanne og Henri de Toulouse-Lautrec. På denne reisen så han bilder av Henri Rousseau som Astrup kommenterte: «han gav fanden i all 'flitterstas' som neoimpresjonismen vesentlig besto av på hans tid, og som skapte noe virkelig nytt i kunsten: 'Abstraktionen'. Dermed blev han 'far' for alt og alle andre 'ismer'.»[39] Rousseaus bilder lignet ikke noe annet Astrup hadde sett før og Rousseau skal ha hatt stor innflytelse på Astrup.[40]

Flere av Astrups notatbøker fra studietiden i Paris er bevart i Astruptunets og Nasjonalmuseets samlinger. Disse inneholder skisser av greske og egyptiske vaser, samt studier av ukiyo-e - japanske tresnitt av Hiroshige og Katsushika Hokusai.[41] Astrup var i Paris også vinteren 1905–1906.[42]

London 1908[rediger | rediger kilde]

Astrup fikk i 1907 økonomisk støtte av Olaf Schou for å reise til London.[22] I England besøkte Astrup National Gallery og Victoria and Albert Museum, samt det nyåpnede Tate Gallery. Han gransket nøye landskapsmaleriene til John Constable og likte spesielt godt hans maleri «Gillingham Mill, Dorset» (1823–1827),[43] som han omtaler som det deiligste av Constables malerier: «et billede saa fullt af romantik (baade gammel og ny)». Astrup skrev: «Constabel blir kanske den bedste af de engelske kunstnere naar alt kommer til alt.» J.M.W. Turner var «prægtig» og hadde «storartet fantasi», men var i Astrups øyne underlegen Böcklin. Om den engelske portrettmaleren Joshua Reynolds skrev han: «han maa sikkert være den förste impressionist i England».[44]

Nikolai Astrup, ukjent årstall. Han var nærsynt og brukte lorgnett med styrk -4.[45]

Berlin 1911[rediger | rediger kilde]

Med Houens legat reiste Astrup til Berlin og så Den tolvte Berlin-secesjonen. Astrup fikk der se sin favoritt Böcklin, men også verk av moderne tyske kunstnere som Wilhelm Leibl og Fritz von Uhde. Det var utstilt verk av blant andre Giovanni Segantini, Edouard Manet, Paul Cézanne, Vincent van Gogh og Honoré Daumier. Astrup kan ha blitt eksponert for innslaget av ekspresjonisme i arbeidene til Max Slevogt og Lovis Corinth, og det er mulig at han så malerier av Ferdinand Hodler, som utstilte syv malerier.[46]

I et brev fra Berlin skriver Astrup om hvordan Matisse var tidens stil og at det fantes en «utrolig mængde slet efterligning» av franskmannens fargesterke malerier.[47] Kunsthistoriker Tove Kårstad Haugsbø påpeker at Astrups fargepalett blir påfallende klarere og sterkere i denne tiden, for eksempel ved at han tar i bruk ublandede farger.[48]

Etter Berlin reiste Astrup videre til Sveits og Danmark. Han avsluttet studieturen i København der han så Den frie Udstilling, og ble begeistret av verk av Aage Bertelsen og Sigurd Swane.[49]

København og Stockholm 1916[rediger | rediger kilde]

Høsten 1916 dro Astrup til København og Stockholm med kunstnervennene Moritz Kaland og Nils Krantz.[50] Han så trolig den årlige «Kunstnernes Efteraars-udstilling», som omfattet verk av Cezanne og Matisse, og av danske samtidskunstere som Axel Salto og Olaf Rude, samt norske Per Krohg.[48]

I Stockholm besøkte Astrup Thielska galleriet, og hans omtale av fransk kunst tyder på at han også besøkte «Svenska Konstutställningen» på Charlottenborg.[48]

Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923[rediger | rediger kilde]

Med reisestipend fra Conrad Mohr reiste Engel og Nikolai Astrup på en lengre utenlandstur fra september 1922. Formålet med turen var kunstnerisk inspirasjon og håp om å gjøre noe med Astrups kroniske lungeplager. De var i Berlin i oktober. I november besøkte de Venezia, Napoli og Pisa. Nyåret 1923 tilbragte de i Algerie. Engel var høygravid på turen og Per Alger, som fikk navn etter fødestedet, ble født i januar. Familien reiste i mars fra Nord-Afrika til Spania, og var tilbake i Jølster våren 1923.[11] I Italia ble han særlig interessert i malerier av munken Beato Angelico og i Liechtenstein noterte han sterke inntrykk av Guido Renis madonna.[51][52]

Kunst[rediger | rediger kilde]

«Maimåne» (tresnitt med håndkolorering, 19 X 24 cm [53]) er et eksempel på at Astrup flere ganger gjentok et motiv han malte første gang som barn («Prestegårdshagen i måneskin», 1893).

Astrups produksjon omfattet i alt 210 malerier og 48 tresnitt.[54] Han er kjent for sine landskapsmalerier og fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster i Sogn og Fjordane.[55] Perioden 1902–1911, mellom de to viktige utenlandsreisene, var hans kunstnerisk mest produktive periode. De eldste bildene er ofte dystre med preg av ensomhet og til dels uhygge. Særlig etter at han stiftet familie i 1907 fikk bildene et lystigere preg.[56]

SitatHan kjender sin bygd ved dag og nat. Især ved nattetid kjender han den. Vaarnatten. Og de lyse nætter ved Jonsokleite – især disse! Saavel naar menneske-naturen slipper sig løs en stakket stund rundt baalet, som naar folk er i hus, og der blir ørens lyd for bækkers prat og for Jølstervandets bølgeskvulp, og nattens forskjellige hvitt driver sin trolske skyggelek…hvite plommetrær mot hvitmalt husvær! – Han har smakt paa bygden, han har bitt i sevjesur olderkvist om vaaren.Sitat
Hans E. Kinck[57]

Stil og særtrekk[rediger | rediger kilde]

Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Bildene hans er både naivistiske og ekspressive.[58][19] Bildene fanget de skiftende stemningene i det vestlandske landskapet. Bildene har et nyromantisk preg, der det hverdagslige, symbolske og mystiske veves sammen. Naturbildene hans har både naturalistiske og abstrakte trekk. Naturen, i form av jord, vann, ild og luft, er sentral og besjelet i hans kunst.[59][60][61][62] For eksempel bildet «Svanøe Hovedgård» (110x160 cm, ca 1904) er naturalistisk ved nøye gjengivelse av detaljer, samtidig som oppstillingen er forenklet og proporsjoner og perspektiver er gale som i en barnetegning. I landskapsbildene er menneskene sett på avstand fremstilt forenklet og karikert som i en barnetegning. Slike naivistiske innslag brukte han i varierende grad også etter at han var godt moden som kunstner. Noen av portrettene, blant annet av moren, er laget i en realistisk stil.[63] I «Vårkveld ved prestegårdsdammen» (1909) er lillebroren og leketøysbåten naturlig og detaljert fremstilt, mens bygninger og annen bakgrunn er forenklet og stilisert, slik at symbolisme og naturalisme står som motsetninger i samme bilde.[64] I rekken av bilder med prestegårdshagen i sentrum varierer proporsjonene på elementene noe fra bilde til bilde.[65]

Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger.[6][21] Astrup fremstilte de særegne fargene som oppstår i månelys eller i tussmørket i den nordlige sommernatten.[66]

«Kjerringa med lykta» (olje på lerret, 22x37 cm)
«Marsmorgen» (olje på lerret, 65x46 cm)

«Kjerringa med lykta» er et tidlig eksempel på et bilde med forenklet motiv og symmetrisk komposisjon. Bakgrunnen er utvisket i snøværet mens kvinnen fremheves både den bakgrunnen og ved plasseringen i bildet. Den overdrevne komposisjonen var i strid hevdvunne prinsipper og minner om barnetegninger. Astrup noterte selv at bildet var en fantasi.[67] «Marsmorgen» er et av Astrups mest eventyraktige motiver. Seljekallen har fått kontur av et troll og i fjellet bak anes konturene av en kvinne, mens snøflekkene danner et underlig mønster. Kvistene på treet er ornamentale og minner om arabesk. De to tykke grenene (trollets armer) står symmetrisk om stammen og treet er plassert i sentrum av bildet. Som i «Kornstaur» (1914) er naturen tydelig besjelet.[68]

Astrup blir beskrevet som en panteist, en som ser Gud i alt. I bildet «Kollen» har fjellet nesten en overnaturlig form.[69][70] «Prestegårdshagen» og «Vårnatt i hagen» skildrer konkret våronn en sen kveld, men gir assosiasjoner til et ritual på en scene. Den inngjerdete hagen minner også om alterringen i en kirke. Olav H. Hauge skrev i sitt dikt at åkeren var «innvigd». «Prestegårdshagen» bryter med den symmetriske utformingen tradisjonelle regler for komposisjon, og ligger nærmere kirkelige kunst.[71][72] Astrups bilder er ofte komponert symmetrisk omkring en vertikal midtakse og preget av enkel frontalitet kjent fra religiøse bilder i jødisk, kristen (særlig ortodokse ikoner og katolsk middelalderkunst) og førkristen tid.[66][73] Dette mystiske og symbolske forholdet til naturen har Astrups kunst til felles med Harald Sohlberg. Astrup beskrev selv «denne os og mulddamp av gammelt hedenskap og urreligion».[74] Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.[75][76]

Kunstneren Frøydis Haavardsholm skrev i 1935 at bare tre kunstmalere har maktet å skildre vestlandsnaturen til fulle: Astrup, J.C. Dahl og Lars Hertervig.[75]

Teknikker og påvirkning[rediger | rediger kilde]

Astrup brukte tre måneder før han var fornøyd med trykket av «Revebjeller». Det ble trykket i minst fem varianter. Bildet er 68 cm høyt og 77 cm bredt.[62]

Astrup var, ved siden av Edvard Munch, landets mest originale og nyskapende grafiker, og de to var pionerer i utvikling av teknikken i Norge.[77][78] Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken. Det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.[79] Astrup arbeidet med tresnittene nærmest som malerier. Han trykket for hånd og penslet små detaljer både på papiret og på trykkplatene. Han trykket også på maleriene sine og blandet dermed sjangere på en måte som gjør ham til en banebryter innen utviklingen av både moderne maleri og grafikk.[78] Astrups etterbehandling av de grafiske trykkene ga en viss variasjon fra eksemplar til eksemplar.[65] Han var stort sett selvlært i grafikk og var ikke bundet av tradisjon.[80]

Astrup begynte med tresnitt blant annet for lett å kunne variere farger og stemninger i et motiv. Etter hvert ble hans arbeid med tresnittene så komplisert at det ikke var særlig arbeidsbesparende sammenlignet med maleri. Han fortsatte med teknikken også for å tjene penger.[79]:302 Han eksperimenterte med forskjellige treslag, også slike som han måtte få tilsendt langveis fra og skar opptil tolv plater for hvert tresnitt. Han eksperimenterte med forskjellige papirtyper og tørkemetoder. Til «Revebjeller» brukte han tre måneder på ett trykk.[75] Han hadde ikke egen presse for trykking av tresnittene, men fremstilte de grafiske bladene ved å gni baksiden av papiret mot den fargede treplaten med egnet redskap.[80]

Det er tvil om Astrup var teknisk dyktig maler.[74] Kunsthistorikeren Øystein Loge mener at Astrup ble dyktig nok og at hans begrensede håndverksmessige ferdigheter ikke er relevant, fordi han ville overskride gjeldende skjønnhetsregler.[81] Med årene ble fargene hans klarere og lysere, og komposisjonene ble frodigere og stadig mer kompliserte. Astrup daterte oftest ikke bildene sine og kronologien er til dels usikker. Bildene kunne bli stående i mange år før han fullførte dem. «Rabarbra» er for eksempel datert 1911, men ble omtalt som uferdig i et brev fra 1921.[62]

Han hadde tre notatbøker påbegynt i 1897 med beskrivelser av 305 motiver han ville arbeide med. Notatene var påminnelser til ham selv og med notater om særlig om fargene i motivet. Notatbøkene kretser særlig om barndomsminner og prestegården. Han beskrev nøyaktig hva han kunne se fra hvert vindu.[82] Bøkene hans fra 1898 og senere henviser til hans egne fotografier eller påminnelser om å fotografere - «tag photo».[25] Notatene var presise for eksempel «katten om kvelden naar melken kommer og naar den har fanget mus (fuglonge)» eller «Bjørkene i hesjehagen naar det blæser». Han gjorde en rekke slike notater om ulike treslag og i hvilken tilstand treet skulle være.[65]

Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom studieturer til utlandet.[83][84] Øystein Loge beskriver Astrups kunst som original og forut for sin tid, samtidig som den var forankret i internasjonal samtidskunst og i norsk tradisjon.[85]

Han ble venn av kunstneren Michaloff Wigdehl, og de to malte sammen i Jølster. Innflytelsen fra Astrup er synlig i Wigdehls bilder fra 1900 og utover.[86] Wigdehl var nesten to år i Jølster.[87] Sambygdingen Ludvig Eikaas' tresnitt fra studietiden har likhetstrekk med blant annet Astrups arbeider. Eikaas' første motiver var naturen og bygdefolkets liv i Jølster. Astrups naturmystikk gjenspeiles også i de tidlige arbeidene av Eikaas.[88] Vennen Bernt Tunold fra Nordfjord malte på en måte som minner om Astrup, men det er uklart hvor mye Astrup påvirket Tunold, eller om de utviklet seg parallelt i det samme naturmiljøet.[89][90]

Astrup illustrerte blant annet Kincks novelle om Rausilje-Nils.[5] Astrup og Kinck var venner og samarbeidet over lang tid. I 1911 publiserte Kinck «Litt om Nikolai Astrup» i tidsskriftet Kunst og Kultur basert på mange års samarbeid med Astrup. Kinck beskrev i essayet Astrups naturopplevelse som ekstatisk og han mente at Astrups kunst forente naturalisme, symbolisme, romantikk og naivisme.[91]

«Jonsokbål» (1912) og (1926) viser et veldig sankthansbål som brenner mellom fjellene og hvor folk har samlet seg i skråningen ved bålet, mens en person sitter for seg selv midt foran bålet. Penselstrøkene er kraftige. Astrups fremstilling av bålet har lite med et virkelig bål å gjøre, bildet viser i stedet kreftene i naturen, der menneskene er en del av naturens grunnleggende bestanddeler.[92] Maleriet er utført på papir oppklebet på en trefiberplate. [93]

Motiver[rediger | rediger kilde]

«Vårnatt i hagen» (olje på lerret, 1909), Bergen kunstmuseum.[94]

Olav H. Hauge hadde en kopi hjemme og skrev ekfrasen Til eit Astrup-bilete (1961)[95]:
«Kan henda drøymde dei um dette her
å møtast på ein klote, på ein stad
der hegg og apal stend i syreblad
og blømer slik ei dulgrøn vårnatt nær»
«Sommervind og lekende barn» (olje på lerret, 1913, 120 x 100 cm)[96]
«Soleienatt» (fargetresnitt på papir, 40 x 47 cm, KODE)

Astrup er kjent for sine landskapsbilder. Stilen er forenklet og naivistisk der motivene er uttrykk for mytiske naturstemninger i Jølster.[51] Haugsbø skriver at landskapet i Jølster, der fjellene reiser seg bratt fra Jølstravatnets blanke overflate, inviterer til dramatiske kunstmaleri.[65] Han skrev notater i en bok om aktuelle motiver og stemninger han ønsket å formidle.[51] Han noterte for eksempel at bjørketrærne i hagen måtte fotograferes i vind og piletreet før løvet spratt ut. Han fotograferte for å få frem stemninger som grunnlag for kunstnerisk fremstilling.[65] Stemningen i den lyse vestlandske sommernatt var han særlig opptatt av å formidle.[97]

Motivene er førmoderne og til dels tidsubestemte: Bildene viser ingen moderne bygninger, industri eller jordbruksmetoder som var i ferd med å omforme bygdene på Astrups tid. I likhet med Lysakerkretsen omhandler han ikke samtiden. Landskapsbildene viser spor av menneskelig aktivitet i form av en åker eller et gjerde.[98][65] Ifølge Loge er det i Astrups kunst ingen motsetning mellom det nasjonale motivet og den psykologiske dybden.[99]

Han var en teknisk dyktig fotograf, ifølge Haugsbø.[100] Astrup bygget sitt eget fotoapparat og kopierte fotografiene selv. Han fotograferte flere av sine motiver blant annet som støtte for hukommelsen i arbeid med bildene for eksempel fotografi av en seljekall som i «Vårnatt og seljekall» og «Marsmorgen». Han fotograferte prestegårdens hovedbygning som ble revet i 1907.[25]

Hans egne barn ble etter hvert inkludert i motivene, blant annet «Sommervind og lekende barn» (1913).[101] Han laget portretter av foreldrene da han var i 20-årene: Portrettet av moren har en lun og mild stemning, mens faren fremstilles som fjern og opphøyd.[5][102]

Astrup hadde botaniske kunnskaper, slik at trær og blomster i bildene lett kan gjenkjennes. Vanlige løvtrær på Vestlandet som osp, bjørk, hegg, rogn, alm og selje går igjen i bildene. Alm og selje tåler hardhendt kvisting og ble brukt til dyrefor, og en hyppig kvistet selje blir til den «seljekall» som i Astrups kjente bilde. Revebjelle er vanlig i dyrebeiter fordi dyrene lar den giftige planten være i fred og planten er spesielt utbredt i Sogn og Fjordane.[103]:118 Revebjeller var et favorittmotiv og han plantet selv revebjeller ved husveggen.[104]

Han laget noen få klart religiøse bilder, blant annet «Getsemane» (olje på plate, 1926) og to tresnitt med Jomfru Maria og Salome. I de religiøse bildene blandes bibelske motiver med norsk folklore og motiver fra hjemstedet. For eksempel er Getsemane lagt til prestegårdshagen i Jølster. Astrup var erklært ateist og anarkist.[51][105][106]

Tolv år gammel malte han fjellene i Jølster med månen som speilte seg i innsjøen og prestegårdens hage i forgrunnen («Prestegårdshagen i måneskinn», olje på plate, 1893). Astrup tok vare på dette barnebildet hele livet og brukte det som forbilde for den naivistiske stilen han utviklet.[107] Bildet ble utgangspunkt for komposisjon av en rekke senere bilder både maleri og tresnitt (blant annet «Vårnatt i hagen», «Maimåne», «Maimåne med menneske» og «Juninatt»). Han laget ikke disse bildene som en sammenhengende serie og det er tydelige variasjoner fra bilde til bilde. Blant annet i «Juninatt» har han gjort fjellet i bakgrunnen større og mer markert. Han fanget endringene i årstidene og laget blant annet en vinterversjon av «Maimåne» («Vinternatt») med snøkledd landskap. Astrups kunst er preget av gjentakelse, han brukte om igjen sine favorittmotiver flere ganger. I hans bilder fra Jølster er menneskene små og går nesten i ett med naturen i et dunkelt lys.[65] «Lodden natt» (1898) viser en hesje tung av gress og væte, og en gående mann som er påfallende liten mot trærne og de høye fjellene; biografen Inger Alver Gløersen beskriver hele bildet som loddent.[108] I blant annet «Prestegårdshagen» er hagen bildets hovedmotiv og ikke de to krumbøyde personene som arbeider.[109]

«Soleienatt» og variasjoner over dette viser det gamle Ålhustunet som er nabogården til prestegården på Ålhus, sett oppover fra kirken. Bygningene i tunet er senere revet eller bygget om. Motivet er et av hans mest kjente.[110] Soleienatt malte han første gang i 1902 etter at han kom tilbake til Jølster. Astrup malte syv varianter i tiden 1902–1903 med forskjellige titler, blant annet «Juninatt og soleier», «Juninatt og gammelt Jølstertun» og «Lørdagsnatt og soleier». Tresnittet er i hovedtrekk som maleriene og alle detaljene er gjengitt presist, noe som trolig var svært arbeidskrevende. Bildet er detaljrikt og samtidig klart og fast komponert: Soleiene danner linjer som leder blikket opp bakken mot tunet. Til sin sorg oppdaget han senere at myren var drenert og soleiene forsvunnet.[79]:300 Den balanserte komposisjonen var i tråd med både klassisk stil og med impresjonismen, uten særlig symbolske preg eller abstrakt virkning.[111]

«St. Hansbål», tresnitt med lavering, 33 x 34 cm.[112]

I det tidlige bildet «Skyggesiden av Jølser prestegård» (olje på lerret, 1905) fremstiller menneskene i en hverdagslig situasjon: En jentunge når akkurat opp til vinduskanten og titter inn, det nederste veggbordet henger løst, en større jente kommer over tunet med noe i hendene, husets indre skimtes, mens naturen er i bakgrunnen og speiles sammen med resten av tunet i vinduenes glassflate.[113] De to jentene er trolig Astrups yngre søstre. Komposisjonen domineres av en uvanlige måte av husveggen som fyller mesteparten av den store bildeflaten (118x132 cm) slik at veggen blir overdrevet. Bildet viser prestegårdens fraflyttede og rivningsklare bolighus etter at nytt var reist i 1903.[114]

Han laget også karikerte og humoristiske bilder som «Den gudelige skomager» og karikerte fremstillinger av folk i Jølster. Portrettene inkluderte «Lusekatrine», «Jølsterkona» og «Gamal Jølstring». Han karikerte også landskapet ved for eksempel å overdrive fjellenes størrelse eller rundhet i noen bilder, og han noterte selv at han bevisst overdrev de detaljene som interesserte ham. Gjennom nøye fargebruk fremstilte han døgnets eller årstidenes syklus, for eksempel med sterke og varierte farger i hage og eng på forsommeren. Alle årstidene er representert i Astrups gjentatte motiv.[65][5]

Om «Jonsoknatt» skrev Astrup selv:

SitatSt. Hansnatten når bålene brente rundt i fjellene og mennesker myldrende som sorte punkter opover fjellsidene og de rødkledte jenter med de hvite skjorteærmer ringede sig som lyse prikker og gnister om blussene, da var det synd for kristne folk å være med, da måtte den lille jentungen og jeg stå på avstand bak gjerdet og se og høre, hvorledes de andre dansede om bålet og hujede av glede – den siste rest av urreligion som ubevisst blussede op.[115]Sitat

I 1905 fikk han, på Erik Werenskiolds anbefaling, i oppdrag å illustrere Bjørnstjerne Bjørnsons Bondefortellinger. Han utførte en del tegninger med penn før han ga opp både teknikken og oppdraget fra Gyldendal.[116]

Forbilder[rediger | rediger kilde]

I et brev i 1898 skrev han om sin dragning mot kunsten og om sin beundring for samtidige norske kunstnere: Theodor Kittelsens følelse og fantasi og Erik Werenskiolds stemning, dyktighet og finhet. Han hadde også respekt for Gerhard Munthe. Astrup la vekt på det særskilt norske hos Werenskiold, Kittelsen og Munthe. Werenskiold var frontfigur i Lysakerkretsen som betonet det norske og nasjonale til dels i opposisjon til Krogh og Munch. I Lysakerkretsen ble Astrup regnet som en støttespiller. Han skrev at Thaulow kunne være genial i enkeltheter, men spurte: «men hvor er folkelivet med dets fantasi og virkelighet?». Munch likte han ikke: «alt hvad han udfører skal ligesom være så genialt, at det ikke behøver andet end at skisseres».[6][14][117]

Astrup gikk i lære hos Backer og Krohg.[6] Astrups forbilde var den engelske maleren fra romantikken John Constable, som hele livet malte det samme engelske landskapet. Astrup sammenlignes også med Paul Cezanne og Paul Gauguin, som var ledende kunstnere en generasjon tidligere.[118] Blant norske kunstnere var Theodor Kittelsen[119] en viktig inspirasjon, og de to har mange likhetstrekk.[57] De romantiske trekkene kombinert med en motivtro realisme har Astrup til felles med J.C. Dahl.[69] Astrup likte ikke Munchs arbeid. Munch la for lite arbeid i bildene sine, mente Astrup.[118] Munch skal selv ha uttalt seg rosende om Astrups kunst, noe han sjelden gjorde om yngre kunstnere.[120]

Astrup var inspirert av japansk kunsthåndverk fra 1800-tallet. Han lånte blant annet bildekomposisjoner fra Hiroshige til motiver fra Jølster. Astrup signerte også noen malerier vertikalt på japansk vis.[78] Katsushika Hokusai var en annen japansk inspirasjonskilde.[41] Inspirasjonen fra japansk ukiyo-e var en vesentlig for at han valgte tresnitt som sitt hovedmedium. Ved siden Thorolf Holmboe er Astrup den viktigste representant for den tids japonisme i Norge.[121][122] Astrup satte særlig pris på Holmboes evne til å stilisere motivet.[123]

Astrup studerte middelalderkunstneren Albrecht Dürers arbeider nøye.[80] Den franske impresjonistiske maleren Henri Rousseau hadde også stor innflytelse på Astrup.[39][40] Rousseau var den maler som Astrup beundret mest, skriver Gløersen.[124] I bildet «Juninatt og seljetre» er påvirkningen fra Rousseau mest tydelig.[125] Andre kjente kunstnere han var begeistret for, var Pieter Brueghel den eldre og Francisco Goya.[75]

Astrup var interessert i den russiske ekspresjonisten Vassilij Kandinskij,[100] Haugsbø mener at Astrup uten tvil var inspirert av ham. Astrup fikk Kandinskijs fargeteori av Hans E. Kinck og i 1919 vurderte han å reise til Tyskland for å studere under Kandinskij og andre russere.[126][127]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Oljemalerier
Grafikk

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Den første utstillingen Astrup deltok i, var en gruppeutstilling kalt «De Unges Utstilling» hos Blomqvist Kunsthandel i 1900.[129] Første gangen han ble lagt merke til som kunstner, var på vårutstillingen i Kunstnerforbundet i Kristiania i 1901, der han stilte ut «Høstregn i fjellbygda» (nå i Nasjonalmuseet), som han hadde malt året før. Tegner og maler Eilif Peterssen var begeistret over Astrups første utstilling. Han skal ha sagt til Kinck at «det er en begivenhet».[130]

Astrup hadde fire separatutstillinger i sin levetid.[129] Den første var hos Blomqvist Kunsthandel i Kristiania i 1905, der «Stabbur i Jølster (Trist høstdag)» ble solgt til Nasjonalgalleriet. I 1908 ble «Nikolai Astrups Maleriutstilling» vist i perioden 3.–27. mai i Bergens kunstforening, med 63 malerier.[129] Han holdt separatutstillinger i Kunstnerforbundet i Oslo i 1911 og 1918.[129] Han medvirket ved den norske utstilling i Helsingfors i 1911, i Künstlerbund i Wien i 1912 og Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. I 1928 ble det laget minneutstilling i Bergen og Oslo.[62]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i Norge på tidlig 1900-tall.[8] Astrup var anerkjent som kunstner fra han debuterte.[6]

Sitat...først da jeg så hans minneutstilling nu i høst, gikk det helt op for mig, hvad Norge har tapt ved Nikolai Astrups død. Hans beste arbeider hører til mesterverkene i norsk kunst, og som kunstnerpersonlighet var han en av de rikeste og dypeste vårt land noengang har fostret.Sitat
Einar Lexow (1928)[131]

Minneutstillingen i 1928 bestod av rundt 245 verk og ble vist både i Bergen og Oslo.[129][132] Edvard Munch uttalte etter minneutstillingen i 1928 at han ikke forsto hvordan Astrup hadde maktet å skape alt:[21]:87 «Jeg har hørt folk si at Astrup var doven, det er ufattelig at han har rukket så meget i så kort et liv.»[103]:48 Kunst og Kultur hadde i 1928 (årgang 15) fire artikler om Astrup - av Einar Lexow, Frøydis Haavardsholm, Sigurd Høst og Magnhild Ødvin.[131]

Da Engel døde i 1965, gikk eiendommen ifølge testamentet til Jølster kommune for å bli museum over Astrups liv og verk.[133] Astrups gård med bygninger inngår i Astruptunet museum.

Kunstmaleren Bernt Tunold ble inspirert av sin venn Astrup. Toralv Flatjord, Elias Eide, Malfinn Berquam og Johan Indrekvam gikk i lære hos Astrup.[19]

Forskning og dokumentasjon[rediger | rediger kilde]

Gløersen skrev i 1954 en biografi over Astrup. Hun kjente ham og hadde brevvekslet med ham. Peter Astrup, hans bror, og maleren Henrik Sørensen bidro også med materiale.[134] Gløersen var stedatter av Sigurd Høst, Astrups venn og salgsagent.[135] Øystein Loge levert i 1985 sin magisteravhandling om Astrup. Året etter ble avhandlingen utgitt som Gartneren under regnbuen. Loges bok var det første omfattende og samlede forskningsarbeid om Astrup.[136][65]

I 2010 finansierte Sparebankstiftelsen DNB et doktorgradsstipend i kunsthistorie, for å fremskaffe nyskapende forskning på Nikolai Astrup. Tove Kårstad Haugsbø ble ansatt som museumsstipendiat på KODE, og disputerte ved Universitetet i Bergen i 2015 med en phd-avhandling om Nikolai Astrup: Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv.[137][138][139] I 2016 ble Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap opprettet gjennom et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen og KODE.[140]

Vegetasjonen i hagen på Sandalstrand har blitt kartlagt av forskere for å finne ut hva Astrup malte og hva som fantes i hagen av vekster. [141]

Samlinger og utstillinger[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1980-årene begynte Jon Christian Brynhildsen å samle på Astrup-malerier, motivert av det begrensede utvalget av originale verk ved galleriet på Astruptunet, og den magre bestanden av Astrup-verk i norske museer. Et utvalg fra Brynhildsens samling ble vist ved Bergen billedgalleri og Henie-Onstad Kunstsenter i 1994 og 1995.[142] I 2005 ervervet Sparebankstiftelsen DNB Brynhildsens samling av 55 malerier, 94 tresnitt, 52 andre papirarbeider og over 900 barne- og ungdomstegninger. Arbeidene ble sikret en visningsplass i 2007, da Sparebankstiftelsen inngikk en langsiktig deponiavtale med Bergen Kunstmuseum (nå KODE). Avtalen innebar en fast visningsplass for Astrup på KODE. En stor mengde Astrup-verk finnes i KODEs samlinger i Bergen. Der vises verkene på permanent basis med en egen Astrup-utstilling i KODE4, samt fast visning av Astrups kunst i Rasmus Meyers Samlinger (KODE3). Astrups verk er også solid representert i samlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt på Astruptunet – Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Mange av Astrups arbeider befinner seg i privat eie.

I første halvår av 2016 ble Astrups kunst presentert på Dulwich Picture Gallery i London. Dette var den første store presentasjonen av Astrup utenlands[143] og første soloutstilling utenfor Norden.[136]

SitatAstrup’s childlike vision, drenched in the wet hues and strange rituals of his western Norway, are finally being recognised. (…) Near contemporaries, Munch and Astrup were both innovative and admired painters but while Munch is today one of the few household-name artists, thanks to one misunderstood and overrated painting, Astrup has been neglected by everyone outside Norway[a]Sitat
Spectator (2016)[144]

Spectator beskrev i sin anmeldelse Astrup som Norges andre store maler ved siden av Munch.[144] Ifølge the Guardian har Astrup vært lite kjent utenfor Norges grenser og var ukjent selv hos britiske kunsthistorikere.[145] «Han burde være like berømt som Edvard Munch, men verden synes å ha glemt ham», skrev the Guardians kommentator.[146]

Et eksemplar av «Juninatt» (fargetresnitt på papir, 31x41 cm) ble i 2014 solgt for omkring 1 million kroner; det var det til da dyreste trykket av Astrup.[147] Fargetresnittet «St. Hansbål» ble i 2011 omsatt for 3 millioner kroner.[148]

Flere kunsthistorikere argumenterer for at kunstnere som J.C. Dahl og Astrup lærte folk å se det norske landskapet.[65] Hans E. Kinck mente Astrups bilder viser den umiddelbare og ufiltrerte livsopplevelsen.[149]

I 1995 valgte NRK og Dagbladet et knippe bilder som «Norges nasjonalmalerier». Astrups «Jonsokbål» (1912) og «Varmen kommer i jorden» (1903) var med i utvalget.[150]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Astrups barneaktige bilder, gjennomtrukket av våte fargetoner og merkelige ritualer fra Vestlandet, blir endelig anerkjent. … Munch og Astrup var samtidige og begge var nyskapende og beundrede kunstnere, mens Munch nå er kjent av alle, på grunn av ett misforstått og overvurdert bilde, har Astrup blitt oversett av alle utenfor Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gløersen (1954) s. 6.
  2. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.135.
  3. ^ a b Berg Lofnes, Solveig (2016). Nikolai Astrup og Jølster. Førde: Selja forlag. s. 2. ISBN 978-82-8240-106-7. 
  4. ^ Loge 1986, s. 15
  5. ^ a b c d e f g h i j k l Klakegg, Anders O. (1987). Astrup, Kinck og Jølster. [Bergen]: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186533. 
  6. ^ a b c d e f g h i Loge, Øystein: Nikolai Astrup, Norsk biografisk leksikon, oppdatert 24. mai 2013.
  7. ^ Loge (1986) s. 17
  8. ^ a b NRK fylkesleksikon: «Nikolai Astrup» (publisert 2001), lest 13. juni 2013.
  9. ^ a b Gløersen (1954) s.8-12
  10. ^ Loge (1986) s. 15.
  11. ^ a b Loge, Øystein (1986). Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. s. 259–260. 
  12. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2016). «Forord». Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup. s. 5. 
  13. ^ Loge (1986) s. 18.
  14. ^ a b Nikolai Astrup. «Brev fra Nikolai Astrup til Arne Giverholt». Besøkt 07.03.2017. 
  15. ^ Loge (1986) s. 25.
  16. ^ Gløersen (1954) s. 20-22.
  17. ^ Lande, Marit (1999). Nikolai Astrup. Oslo: Bok og fag. ISBN 8291991014. 
  18. ^ Loge (1986) s. 78, 236
  19. ^ a b c d «Nikolai Astrup». NRK fylkesleksikon. 15.05.2003. Besøkt 7. mars 2017. 
  20. ^ «Myklebust». Nikolai Astrup. Besøkt 12. juni 2019. 
  21. ^ a b c Tveit, Norvald (1993). Vilt vakkert Vestland: Sogn og Fjordane, fylket med dei mange andlet. [Oslo]: Damm. ISBN 8251778670. 
  22. ^ a b Lande (1999) s. 46
  23. ^ Lande (1999) s. 37.
  24. ^ «Aktuelt fra NGI Hvordan sikre en hengende kunstnerhage?». Norges geotekniske institutt. Besøkt 10. juni 2019. 
  25. ^ a b c Loge 1986, s. 140
  26. ^ «Nikolai Astrup and his asthma». Det norske legetidsskrift . Besøkt 10. juni 2019. 
  27. ^ Loge 1986, s. 254-260
  28. ^ «Jølster kirkelige fellesråd Søk etter gravlagte». Besøkt 10. juni 2019. 
  29. ^ Astrup, Nikolai (2016). Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup. Bergen: KODE Kunstmuseene i Bergen. s. 37–38. ISBN 978-82-91808-56-7. «Det nytter intet at sige, at jeg jo kunde få lov til at forsøge et år på Tegneskolen i Kristiania; thi da tror han vel, at jeg vil få mere lyst på malningen, og af den grund er det vel også, at han ikke liker at jeg tegner nu heller. Han bliver så sint, når jeg begynder å tale om dette, at jeg for fredens skyld helst undgår at tale om det.» 
  30. ^ Lande (1999) s. 17.
  31. ^ Loge (1986) s. 58.
  32. ^ Gjessing, Oda Wildhagen. «Om Nikolai Astrup». Nikolai Astrup. Besøkt 23. oktober 2017. 
  33. ^ Loge (1986) s. 68
  34. ^ Lande (1999) s. 47.
  35. ^ Nikolai Astrup. «Brev til Enok Abrahamsen». Besøkt 07.03.2017. 
  36. ^ a b Dejardin, Ian A.C. (2016). «Norske landskap: Nikolai Astrup og Jølster-prosjektet». Nikolai Astrup 1880–1928. Norske landskap. London: Scala Arts & Heritage Publishers. s. 17. ISBN 9781857599893. 
  37. ^ Loge (1994) s.6
  38. ^ Lande (1999) s. 18.
  39. ^ a b Nikolai Astrup i brev til Magnhild Ødvin. Sitert i Loge, Øystein (1986). «Studieår og studiereiser». Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. s. 73. ISBN 82-525-2787-6. 
  40. ^ a b Lande (1999) s. 21
  41. ^ a b Ito, Fumiko (2011). Nikolai Astrup. Studier av japanske tresnitt. Førde: Sogn og Fjordane Kunstmuseum. s. 12–14. ISSN 0806-1998. 
  42. ^ Werenskiold, Marit (1972). De norske Matisse-elevene: læretid og gjennombrudd 1908-1914. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205055602. 
  43. ^ «Gillingham Mill, Dorset | John Constable | V&A Search the Collections». V and A Collections (engelsk). 8. juni 2019. Besøkt 8. juni 2019. 
  44. ^ Nikolai Astrup (28.01.1908). «Brev fra Nikolai Astrup til Henrik Lund». Besøkt 20.03.2017. «Turner er jo ogsaa prægtig, men oprigtigt talt blev jeg dog lidt skuffet; thi jeg havde tænkt mig ham ganske anderledes; Frost paastod at jeg, særlig i mine sidste ting (som du ikke har seet) lignede Turner i höi grad – jeg glædede mig derfor meget til at se ham; men jeg fandt ingen lighed mellem mine og hans ting. Han har jo en storartet fantasi; men han mangler alligevel det, som Böklin havde i saa höi grad – denne ur-instinktive fölelse for det organiske sammenhæng mellem fantasi og natúr.» 
  45. ^ Loge (1986) s. 85
  46. ^ Stevens, MaryAnne (2016). «Nikolai Astrup. Nasjonal og internasjonal». Nikolai Astrup 1880–1928. Norske Landskap. 
  47. ^ Nikolai Astrup (05.08.1911). «Brev fra Nikolai Astrup til Sigurd Høst». Besøkt 20.03.2017. 
  48. ^ a b c Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv (phd-avhandling). Bergen: Universitetet i Bergen. s. 496. 
  49. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. s. 281. 
  50. ^ N.A. til Engel Astrup, udatert, O1-L1, Jølster kommune
  51. ^ a b c d Forsgren, F. (2007). Getsemane i Jølster. En religiøs visjon i Astrups prestehag. Kunst og Kultur, 90(04), 231-238.
  52. ^ Loge 1986, s. 258
  53. ^ Loge (1994) plansje T28.
  54. ^ Loge (1994) s. 4.
  55. ^ Norsk biografisk leksikon lest 13. juni 2013.
  56. ^ Østby, Leif (20. februar 2017). «Nikolai Astrup». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 15. juni 2019. 
  57. ^ a b Simonnæs (1977) s. 96
  58. ^ Loge (1994) s. 6. «Han trodde på det naive, det barnliges ‘stygghet’, fordi det kunne fortelle en annen sannhet enn den akademiske estetikken.»
  59. ^ Austad, I., & Hauge, L. (2008). The “Fjordscape” of Inner Sogn, Western Norway. Nordic Landscapes: Region and Belonging on the Northern Edge of Europe, 372-400.
  60. ^ Gløersen (1954)
  61. ^ Aure, Venke (1997). Kunst og håndverk: jeg ser, jeg undrer, jeg skaper. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203304648. 
  62. ^ a b c d Nikolai Astrup: malerier og tresnitt : Oslo november-desember 1955. Kunstnernes hus. Oslo. 1955. 
  63. ^ Loge (1986) s. 111, 117
  64. ^ Loge 1986, s. 128
  65. ^ a b c d e f g h i j Haugsbø, T. K. (2011). Å sjå det dei fleste ikkje augna. Kunst og Kultur, 93(04), 214-223.
  66. ^ a b Loge 1986, s. 123
  67. ^ Loge 1986, s. 30
  68. ^ Loge 1986, s. 142
  69. ^ a b Askeland (1981) s. 253
  70. ^ Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1989. ISBN 8209103431. 
  71. ^ Loge (1994) s. 8-9.
  72. ^ Andersen, H. O. (2017). Byggja bu dikta. Nordisk poesi, 2(01), 22-36. https://www.idunn.no/nordisk_poesi/2017/01/byggja_bu_dikta
  73. ^ Loge (1994) s. 88, 102.
  74. ^ a b Berg mfl (1991) s. 496
  75. ^ a b c d Haavardsholm, Frøydis (1935). Nikolai Astrup. Oslo: Gyldendal. 
  76. ^ Bildende kunst: maleri, skulptur, grafikk. Oslo: Schibsted. 1952. 
  77. ^ Berg mfl (1991) s. 498
  78. ^ a b c Bahr, Oda: «Japanske bølger». Morgenbladet, 19. august 2016, s. 36.
  79. ^ a b c Revold, Reidar (1959). Gullalderens mestere: et billedverk. Oslo: Norsk kunstreproduksjon. 
  80. ^ a b c Koefoed, Holger ( (1971). Nikolai Astrup: 1880-1928 : fargegrafikk : Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen 13. nov. - 20. des. 1971. [Oslo]: [Nasjonalgalleriet]. 
  81. ^ Loge (1994) s. 6
  82. ^ Loge (1986) s. 79
  83. ^ «Fra Jølster til verden – og tilbake igjen». Dagsavisen (norsk). 19. juni 2016. Besøkt 7. mars 2017. 
  84. ^ Elton, Lars (26. februar 2016). «Ny ild for Nikolai Astrup». Dagsavisen (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  85. ^ Loge (1994) s. 5.
  86. ^ Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet : Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995. Oslo: Nasjonalgalleriet. 1994. ISBN 8290744315. 
  87. ^ Lande (1999) s. 40.
  88. ^ Sandvik, Frode (2009). Ludvig Eikaas. Oslo: Bergen kunstmuseum. ISBN 9788273930880. 
  89. ^ https://nbl.snl.no/Bernt_Tunold
  90. ^ https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/kjende-personar/bernt-tunold/1898/81288/
  91. ^ Loge (1986) s. 115
  92. ^ Pharo, Ingvild (1998). Det skapende menneske: kunst- og kulturhistorie 1. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200426475. 
  93. ^ «Jonsoknatt». Nasjonalmuseet Samlingen. Besøkt 9. juni 2019. 
  94. ^ http://nikolai-astrup.no/art/varnatt-i-hagen/281/
  95. ^ http://www.haugesenteret.no/Utvalde+dikt.d25-SwRHQ2H.ips#astrup
  96. ^ http://nikolai-astrup.no/art/sommervind-og-lekende-barn/284/
  97. ^ Gløersen (1954) s. 30.
  98. ^ Hverven, Tom Egil (9. mai 2005). «Hva er det med Nikolai Astrups bilder?». NRK. Besøkt 9. juni 2019. «Stemningen i bildet er underlig, nesten arkaisk, det hviler noe evig over hele scenen. Bortsett fra noen små antydninger om seint 1800-tall, kunne bildet av to mennesker som sår i jorda, vært mange hundre år gammelt. … I likhet med den såkalte Lysakerkretsen og miljøet som førte til opprettelse av Norsk Folkemuseum i 1894, vendte Nikolai Astrup seg bort dra samtida, mot det gamle bondesamfunnet. Ved å utelate moderniseringen av byggekunsten i sin egen samtid, hever han bondesamfunnet opp til noe evig, uforanderlig. Og kanskje er det en nøkkel til å forstå Astrups appell til brede lag av nordmenn hundre år seinere?» 
  99. ^ Loge (1986) s. 52.
  100. ^ a b «Nikolai Astrup skal lanseres internasjonalt». Aftenposten. 24. oktober 2015. Besøkt 26. november 2017. 
  101. ^ Kvakkestad, Karin (1997). Min kunstbok. [Asker]: Teknisk forl. ISBN 8270190039. 
  102. ^ Loge (1986) s. 17.
  103. ^ a b Helgheim, Jarle (2000). Jølster: bygda og breen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252157343. 
  104. ^ Gløersen (1954) s. 23.
  105. ^ http://nikolai-astrup.no/art/gethsemane/60/
  106. ^ Loge (1986) s. 44
  107. ^ Loge (1986) s. 30.
  108. ^ Gløersen (1954) s. 16.
  109. ^ Loge (1994) s. 8
  110. ^ Lande (1999)
  111. ^ Loge (1986) s. 99.
  112. ^ Loge (1994)
  113. ^ Gløersen (1954) s. 25.
  114. ^ Loge 1986, s. 135
  115. ^ Askeland (1981) s. 238
  116. ^ Loge (1994) s. 10.
  117. ^ Loge (1986) s. 35, 46, 57.
  118. ^ a b «Norsk folkesjel vitjar Bærum». Dag og Tid. 17. juni 2016. s. 20-21. 
  119. ^ Jensen, T. C. (2014). Theodor Kittelsens" Har Dyrene Sjæl?" fra 1893: karnevalisme, antropomorfisme, det groteske og selvironi som satiriske virkemidler (Master's thesis).
  120. ^ Gløersen (1954) s. 36
  121. ^ Hansen, V. W.: Thorolf Holmboe og japonismen. Kunst og Kultur, 101(01-02), 68-87. https://www.idunn.no/kk/2018/01-02/thorolf_holmboe_og_japonismen
  122. ^ Lynn, H. G. (2018). Japanomania in The Nordic Countries 1875‐1918. Pacific Affairs, 91(2), 398-400.
  123. ^ Loge 1986, s. 125
  124. ^ Gløersen (1954) s. 41
  125. ^ Loge (1986) s. 109
  126. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv (phd-avhandling). Bergen: Universitetet i Bergen, s. 283
  127. ^ «Tidslinje». Nikolai Astrup. Besøkt 26. november 2017. 
  128. ^ https://www.bt.no/kultur/i/eGm1O/astrup-pa-juleauksjon
  129. ^ a b c d e Utstillingar; nikolai-astrup.no
  130. ^ Gløersen (1954) s. 37
  131. ^ a b Kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. 1928. 
  132. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv. s. 496. 
  133. ^ Loge (1994) s.11.
  134. ^ Gløersen (1954) s.5
  135. ^ «Sigurd Høst». Store norske leksikon (norsk). 27. desember 2016. Besøkt 13. november 2017. 
  136. ^ a b Ellefsen, J. S. (2018). Nikolai Astrup for nye øyne. En analyse av utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).
  137. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  138. ^ http://kodebergen.no/artikkel/stipendiat-tove-k%C3%A5rstad-haugsb%C3%B8
  139. ^ «Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv». Universitetet i Bergen. 15.10.2015. Besøkt 8. juni 2019. «Tove Kårstad Haugsbø disputerer fredag 30. oktober 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv».» 
  140. ^ Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap; nikolai-astrup.no
  141. ^ «Foredrag: Nikolai Astrups hage». KODE. Besøkt 10. juni 2019. 
  142. ^ Loge, Øystein (1994). Nikolai Astrup. Blomsten, berget og St.Hansnatten [Et utvalg av Nikolai Astrups kunst samlet av Jon. Chr. Brynhildsen]. Danmark: Edition Bløndal. s. 6–7. ISBN 87-88-978-41-9. 
  143. ^ «Bruker 30 millioner på å lansere Nikolai Astrup internasjonalt». Aftenposten. 26. februar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 
  144. ^ a b «Nikolai Astrup - Norway’s other great painter». The Spectator (engelsk). 30. januar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 
  145. ^ Kennedy, Maev (24. januar 2016). «Norwegian painter Nikolai Astrup emerges from obscurity». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. 
  146. ^ Jones, Jonathan (30. desember 2015). «Nikolai Astrup: the lost artist of Norway». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. ««He should be as famous as Edvard Munch, but the world seems to have forgotten him»» 
  147. ^ Løset, Oddleif (17. desember 2014). «La ein million kroner på bordet for Astrup». NRK. Besøkt 9. juni 2019. «Ein europeisk samlar la ein million kroner på bordet, noko som gjer «Juninatt i haven» til det nest dyraste Astrup-trykket i historia. Versjonen som gjekk under hammaren i London var av dei større, med sine 31,5x41,5 centimeter.» 
  148. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/astrup-verk-gjekk-for-rekordpris-1.7894912
  149. ^ Rastad, M. Ø. (2012). Feler og vitalisme i Hans E. Kincks Flaggermus-vinger (Master's thesis, The University of Bergen).
  150. ^ Sørbø, Tommy (1995). Norges nasjonalmalerier. Oslo: I samarbeid med NRK. ISBN 8251615801. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]