Nikolai Astrup (maler)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolai Johannes Astrup
N Astrup-Sjølvportrett.jpg
Født 30. august 1880
Bremanger
Død 21. januar 1928
Førde
Ektefelle Engel Sunde
Yrke Maler, grafiker
Nasjonalitet Norsk
Felt maler, grafiker
Utdannelse Harriet Backers malerskole. Academié Colarossi Paris
Periode Symbolisme, primitivisme, vitalisme, ekspresjonisme
Kjente verk «Marsmorgen», «Priseld», «Maimåne», «Vårnatt i hagen», «Fugl på sten»
Inspirert av Harriet Backer

Christian Krohg Theodor Kittelsen Henri Rousseau Arnold Böcklin John Constable Ando Hiroshige

Vasilij Kandinskij
Utstilling Debututstilling 1905
Innkjøpt Rasmus Meyer Nasjonalgalleriet

Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger, død 21. januar 1928 i Førde) var en norsk maler og grafiker og blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie.[1] Astrup er kjent for sine landskapsmalerier. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster i Sogn og Fjordane,[2] men også det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Bildene hans er både naivistiske og ekspressive.[3]

Astrup regnes sammen med Edvard Munch som en pioner innen utviklingen av grafisk kunst. Astrup arbeidet med tresnittene nærmest som malerier. Han trykket for hånd og penslet små detaljer både på papiret og på trykkplatene. Han trykket også på maleriene sine og blandet dermed sjangere på en måte som gjør ham til en banebryter innen utviklingen av både moderne maleri og grafikk.[4]

Astrups forbilde var John Constable, som hele livet malte det samme engelske landskapet. Astrup sammenlignes også med Cezanne og Gauguin. Blant norske kunstnere var Kittelsen en viktig inspirasjon, men Astrup likte ikke Munchs arbeid. Munch la for lite arbeid i bildene sine, mente Astrup.[5] Astrup var også inspirert av japansk kunsthåndverk fra 1800-tallet. Han lånte blant annet bildekomposisjoner fra Hiroshige til motiver fra Jølster. Astrup signerte også noen malerier vertikalt på japansk vis.[6]

Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom studieturer til utlandet.[7][8]

Liv[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Prestegården i Ålhus, Astrups barndomshjem.
Portrett av Nikolai Astrup.

Nikolai Astrups foreldre var Petra Constance Lodtz (født 7. desember 1860), datter av hanskefabrikanten Peder Mørch Lodtz i Bergen, og Christian Astrup (født 1844 i Solør, død 1919).[9] Astrup-navnet hadde vært i Norge i seks generasjoner etter at Nikolai Astrups forfar emigrerte fra Danmark i 1707.[10] I 1883 flyttet familien til Ålhus i Jølster, der faren fikk jobb som prest.[1]

Nikolai vokste opp som eldst i en søskenflokk på 14 i prestegården ved Ålhus kirke. Det var forventet at han som eldste sønn skulle bli prest, lik sin far. Nikolai ble sendt til Trondheim katedralskole i 1895 med sikte på en karriere i kirken, men latinstudiene lå ikke for Nikolai, som drømte om å bli kunstmaler. Katedralskolens protokoller vitner om mye fravær. Astrup-biograf Øystein Loge antyder at fraværet nok kunne skyldes turer til Trondhjems Kunstforening,[11] der Astrup kunne se malerier av J.C.Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Eilif Pettersen, Fritz Thaulow og Gerhard Munthe.[12]

Etter dårlige resultater på latineksamen vendte han hjem til familiehjemmet i Ålhus. Han underviste sine yngre søsken og designet veggtepper, som moren vevde. Hans ønske om å bli kunstner gjorde faren forbitret. Ifølge Astrup ville faren heller se ham i den simpleste håndverkerstilling enn som kunstmaler.[13]

I et brev til skolekameraten Arne Giverholt i 1898 forteller han om sin dragning mot kunsten og om sin beundring for samtidige norske kunstnere: Theodor Kittelsens følelse og fantasi og Erik Werenskiolds stemning, dyktighet og finhet; Thaulow kan være genial i enkeltheter, «men hvor er folkelivet med dets fantasi og virkelighet?» spør den unge kunstnerspiren. Munch liker han ikke: «alt hvad han udfører skal ligesom være så genialt, at det ikke behøver andet end at skisseres».[13]

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt. Nikolai Astrup giftet seg med Engel Sunde (1892–1966) i 1907. De to møttes da Astrup ville male Kleivafjellet (Kollen), og den beste utsikten til fjellet var visstnok på gården der Engel bodde.[10] Paret fikk sitt første barn, Kari, i 1911. Familien flyttet fra Astrups barndomshjem på Ålhus og til Myklebust, på sørsiden av Jølstravatnet, i 1909.[3]

I 1912 kjøpte de sin egen tomt på Sandalstrand (nå Astruptunet), mens Astrup fortsatt hadde atelier på Myklebust. Eiendommen var en forfallen husmannsplass i en bratt bakke, men plassen ble i løpet av noen få år satt i stand. Ved siden av gårdsdrift og familieforpliktelser på Sandalstrand fortsatte Astrup sitt kunstneriske virke, men økonomien var svært trang, og han slet med dårlig helse. Nikolai og Engel Astrup fikk åtte barn som vokste opp på plassen. Astrup bodde på Sandalstrand resten av sitt liv.[3]

Utdanning og studiereiser[rediger | rediger kilde]

Kvinnelig halvakt, 1901. KODE Kunstmuseene i Bergen

Kristiania 1899–1901[rediger | rediger kilde]

Til tross for farens innsigelser begynte Nikolai på Den Kongelige tegneskole i Kristiania høsten 1899.[14] Etter en kort stund på tegneskolen begynte han på Harriet Backers private kunstskole i 1900, der han studerte akttegning og jobbet med oljemaleri. Backer omtalte Astrup som en av sine beste elever: «jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen». Astrup studerte maleri hos Backer frem til 1901 og fikk samtidig undervisning i radering av Johan Nordhagen ved tegneskolen. I 1901 fikk Astrup stipend av Olaf Schou for å studere i utlandet.

Tyskland 1901[rediger | rediger kilde]

I november reiste han først til Tyskland og besøkte de store museene i Hamburg, Berlin, Dresden og München, og beundret spesielt verkene til den maleren Arnold Böcklin. Astrup skrev i 1901 hjem om den sveitsiske symbolisten: «Det er ingen kùnstner jeg nù forstaar saa godt som ham synes jeg, men kanske han ogsaa er en let forstaaelig for alle den Arnold Böcklin […] hans billeder griber en mest ved sin plùdselighed, et öieblik saa det grösser i en og alligevel kan man nyde synet af dem længe efter.»[15]

Paris 1901–1902[rediger | rediger kilde]

Astrup studerte i fra desember 1901 til mai 1902 i Paris der også grunnleggerne[hvem?] av norsk nyromantikk hadde studert. I Paris studerte han hos maleriprofessor Christian Krohg ved Académie Colarossi. Krohg uttalte følgende om Astrup: «han vil blive den, der bedst vil hævde den norske Kunsts Stilling baade hjemme og i Udlandet».[16] Det er bevart få bilder fra studietiden i Paris. Stilen Astrup lærte hos Backer og Krohg[klargjør] beskrives som naturalisme påvirket av impresjonismens fargepalett.[16]

Våren 1902 besøkte Astrup Salon des indépendants der han kan ha sett malerier av Paul Cézanne og Henri de Toulouse-Lautrec. Han merket seg arbeidene etter Maurice Denis og Henri Rousseau. Om Rousseau skrev Astrup: «han gav fanden i all 'flitterstas' som neoimpresjonismen vesentlig besto av på hans tid, og som skapte noe virkelig nytt i kunsten: 'Abstraktionen'. Dermed blev han 'far' for alt og alle andre 'ismer'.»[17]

Flere av Astrups notatbøker fra studietiden i Paris er bevart i Astruptunets og Nasjonalmuseets samlinger. Disse inneholder skisser etter greske og egyptiske vaser, samt studier av ukiyo-e - japanske tresnitt av Hiroshige og Katsushika Hokusai.[18]

London 1908[rediger | rediger kilde]

I England besøkte Astrup National Gallery og Victoria and Albert Museum, samt det nyåpnede Tate Gallery. Han gransket nøye landskapsmaleriene til John Constable og likte spesielt godt hans maleri Mølla ved Gillingham, Dorset (1823–1827), som han omtaler som det deiligste av «Konstabels» malerier; «et billede saa fullt af romantik (baade gammel og ny)». Astrup erklærte: «Constabel blir kanske den bedste af de engelske kùnstnere naar alt kommer til alt.» J.M.W. Turner var «prægtig» og hadde storslått forestillingsevne, men var i Astrups øyne underlegen Böcklin. Om Sir Joshua Reynolds skrev han: «han maa sikkert være den förste impressionst i England».[19]

Astrup var lunken til gamle mestere, impresjonisme og maleriene til Prerafaelittene som han kan ha sett i Tate Gallery.[20] I anledning lansering av Astrup i London i 2016 skrev kunsthistoriker MaryAnne Stevens om hvilke kunstverk Astrup kan ha sett i Tate Gallery på denne studieturen.[21]

Bernhard Folkestad. Portrett av Nikolai Astrup. Berlin 1911. Sparebankstiftelsen DNB / KODE. Foto: Dag Fosse

Berlin 1911[rediger | rediger kilde]

Med Houens legat reiste Astrup til Berlin og så Den tolvte Berlin-secesjonen, en stor kunstutstilling i Kurtfürstendamm. Her var det utstilt et stort utvalg av både tysk og internasjonal kunst. Astrup fikk se sin favoritt Böcklin, men også verk av moderne tyske kunstnere som Wilhelm Leibl og Fritz von Uhde. Det var utstilt verk av flere utenlandske viktige kunstnere, slik som Giovanni Segantini, Edouard Manet, Paul Cézanne, Vincent van Gogh og Honoré Daumier. Astrup kan ha blitt eksponert for proto-ekspresjonismen i arbeidene til Max Slevogt, og Lovis Corinth og det er også gode sjanser for at Astrup så de «kvasi-visjonære» landskapene til den sveitsiske maleren Ferdinand Hodler på denne utstillingen, som utstilte syv malerier.[22] Utstillingen viste også verk av Picasso, Braque, og Matisse.

I et brev fra Berlin skriver Astrup om hvordan «Mattis» var tidens stil og at det fantes en «utrolig mængde slet efterlingning» av franskmannens fargesterke malerier.[23] Kunsthistoriker Tove Kårstad Haugsbø påpeker at Astrups fargepalett i påfallende stor grad blir klarere og sterkere i denne tiden, for eksempel ved at han tar i bruk ublandede farger.[24]

Sveits og Danmark 1911[rediger | rediger kilde]

Etter Berlin reiste Astrup videre til Sveits og Danmark. Han besøkte familiegården Astrup i Skærbæk kommune, og avsluttet studieturen i København. I den danske hovedstaden så han Den frie Udstilling, og lot seg begeistre av verk av kunstnerne Aage Bertelsen og Sigurd Swane. Astrup gjorde mange nye bekjentskaper på turen, blant andre kunstnerne Viggo Madsen og Aage Bertelsen.[25]

København og Stockholm 1916[rediger | rediger kilde]

Høsten 1916 drog Astrup til København og Stockholm med kunstnervennene Moritz Kaland og Nils Krantz. Astrup skriver hjem til sin kone om storartede selskaper i kretsen rundt Viggo Madsen.[26] Han så mest sannsynlig den årlige «Kunstnernes Efteraars-udstilling» som innehold verk av Cezanne og Matisse, men også mengde med dansk samtidskunst, slik som Axel Salto og Olaf Rude, samt norske Per Krohg.[24]

I Stockholm besøkte Astrup Thielska galleriet, og hans omtale av fransk kunst tyder på at han også besøkte «Svenska Konstutställningen» på Charlottenborg. I 1916 åpnet også Konsthallen Liljevalchs.[24]

Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923[rediger | rediger kilde]

Med reisestipend fra Conrad Mohr legger Engel og Nikolai Astrup ut på en lengre utenlandsreise september 1922. Formålet med turen var både kunstnerisk inspirasjon og helbred av Astrups kroniske lungeplager. Ekteparet drog fra Kristiania til Tyskland og bodde på Habsburger Hof i Berlin i begynnelsen av oktober. I november sendte de reisebrev hjem fra Venezia, Napoli og Pisa. Nyåret 1923 tilbringes i Algerie. Engel var høygravid på turen og Per Alger blir født i januar. 15 mars drar den lille familien fra Nord-Afrika til Spania, og de er hjemme igjen i Jølster våren 1923.[11]

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Første gang Astrup ble lagt merke til som kunstner var på vårutstillingen i Kunstnerforbundet i Kristiania i 1901, der han stilte ut Høstregn i fjellbygda (tilhører nå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design), som han hadde malt året før.

Astrup stilte ut i tre separatutstillinger i sin levetid:

Blomqvist Kunsthandel 1905[rediger | rediger kilde]

Deretter debuterte han med en separatutstilling hos Blomqvist Kunsthandel i Kristiania i 1905,[27] der Stabbur i Jølster (Trist høstdag) ble solgt til Nasjonalgalleriet.

Bergens Kunstforening 1908[rediger | rediger kilde]

«Nikolai Astrups Maleriutstilling» ble vist i perioden 3.-27 mai i Bergens Kunstforening, med 63 av Astrups malerier.[24]

Kunstnerforbundet i Oslo 1911[rediger | rediger kilde]

Astrup holdt sin andre separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1911.[28]

Bergens Kunstforening og Kristiania Kunstforening 1928[rediger | rediger kilde]

I 1928 ble det arrangert en stor minneutstilling ved kunstnerens død. Minneutstillingen bestod av rundt 245 verk og ble vist både i Bergen og i Kristiania.[29]

Samlinger[rediger | rediger kilde]

En stor mengde Astrup-verk finnes i KODEs samlinger i Bergen, der verkene vises på permanent basis med en egen Astrup-utstilling i KODE4, samt fast visning av Astrups kunst i Rasmus Meyers Samlinger (KODE3). Astrups verk er også solid representert i samlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt på Astruptunet - Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Mange av Astrups arbeider befinner seg i privat eie.

Sparebankstiftelsen DNB[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1980-årene begynte Jon Christian Brynhildsen å samle på Astrup-malerier, motivert av det begrensede utvalget av originale verk ved galleriet på Astruptunet, og den magre bestanden av Astrup-verk i norske museer. Et utvalg fra Brynhildsens samling ble vist ved Bergen billedgalleri og Henie-Onstad Kunstsenter i 1994 og 1995.[30] I 2005 ervervet Sparebankstiftelsen DNB Brynhildsens samling av 55 malerier, 94 tresnitt, 52 andre papirarbeider og over 900 barne- og ungdomstegninger. Arbeidene ble sikret en visningsplass i 2007, da Sparebankstiftelsen inngikk en langsiktig deponiavtale med Bergen Kunstmuseum (nå KODE), som også innebar en fast visningsplass for Astrup på KODE.

I 2010 finansierte Sparebankstiftelsen DNB et doktorgradsstipend i kunsthistorie, for å fremskaffe nyskapende forskning på Nikolai Astrup. Tove Kårstad Haugsbø ble ansatt som museumsstipendiat på KODE, og disputerte ved Universitetet i Bergen i 2015 med den første phd-avhandlingen om Nikolai Astrup: «Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv».[trenger referanse]

I 2016 ble Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap opprettet som et eksklusivt samarbeid mellom Sparebankstiftelsen og KODE. Samme år iverksatte Sparebankstiftelsen en utstillingsturne der en stor mengde Astrup-verk ble vist på Dulwich Picture Gallery i London, på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum og på Kunsthalle Emden i Emden i Tyskland.

Verk[rediger | rediger kilde]

Oljemalerier[rediger | rediger kilde]

Grafikk[rediger | rediger kilde]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Astrup gård med bygninger inngår i Astruptunet museum. Kunstmaleren Bernt Tunold ble inspirert av sin venn Astrup. Toralv Flatjord, Elias Eide, Malfinn Berquam og Johan Indrekvam gikk i lære hos Astrup.[3]

Ifølge the Guardian har Astrup vært lite kjent utenfor Norges grenser og var ukjent selv hos britiske kunsthistorikere.[31] «He should be as famous as Edvard Munch, but the world seems to have forgotten him», skrev the Guardians kommentator.[32]

Sparebankstiftelsen DNB kjøpte i 2004 Astrup-samlingen fra Jon Christian Brynildsen. I første halvår 2016 ble Astrups kunst presentert på Dulwich Picture Gallery i London og stiftelsen brukte omkring 30 millioner kroner på den første store presentasjonen av Astrup utenlands.[33] «Astrup’s childlike vision, drenched in the wet hues and strange rituals of his western Norway, are finally being recognised. (…) Near contemporaries, Munch and Astrup were both innovative and admired painters but while Munch is today one of the few household-name artists, thanks to one misunderstood and overrated painting, Astrup has been neglected by everyone outside Norway», skrev Spectator i sin anmeldelse og omtalte Astrup som «Norway's other great painter».[34]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NRK fylkesleksikon: «Nikolai Astrup» (publisert 2001), lest 13. juni 2013.
  2. ^ Norsk biografisk leksikon lest 13. juni 2013.
  3. ^ a b c d «Nikolai Astrup». NRK fylkesleksikon. 20.07.2001, oppdatert 15.05.2003. Besøkt 7. mars 2017.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Bahr, Oda: «Japanske bølger». Morgenbladet, 19. august 2016, s. 36.
  5. ^ «Norsk folkesjel vitjar Bærum». Dag og Tid. 17. juni 2016. s. 20-21. 
  6. ^ Bahr, Oda: «Japanske bølger». Morgenbladet, 19. august 2016, s. 36.
  7. ^ «Fra Jølster til verden – og tilbake igjen». Dagsavisen (norsk). 19. juni 2016. Besøkt 7. mars 2017. 
  8. ^ Elton, Lars (26. februar 2016). «Ny ild for Nikolai Astrup». Dagsavisen (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  9. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.135.
  10. ^ a b Berg Lofnes, Solveig (2016). Nikolai Astrup og Jølster. Førde: Selja forlag. s. 2. ISBN 978-82-8240-106-7. 
  11. ^ a b Loge, Øystein (1993 (1986)). Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. s. 259–260.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  12. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2016). «Forord». Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup. s. 5. 
  13. ^ a b Nikolai Astrup. «Brev fra Nikolai Astrup til Arne Giverholt». Besøkt 07.03.2017. 
  14. ^ Astrup, Nikolai (2016). Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup. Bergen: KODE Kunstmuseene i Bergen. s. 37–38. ISBN 978-82-91808-56-7. «Det nytter intet at sige, at jeg jo kunde få lov til at forsøge et år på Tegneskolen i Kristiania; thi da tror han vel, at jeg vil få mere lyst på malningen, og af den grund er det vel også, at han ikke liker at jeg tegner nu heller. Han bliver så sint, når jeg begynder å tale om dette, at jeg for fredens skyld helst undgår at tale om det.» 
  15. ^ Nikolai Astrup. «Brev til Enok Abrahamsen». Besøkt 07.03.2017. 
  16. ^ a b Dejardin, Ian A.C. (2016). «Norske landskap: Nikolai Astrup og Jølster-prosjektet». Nikolai Astrup 1880–1928. Norske landskap. London: Scala Arts & Heritage Publishers. s. 17. ISBN 9781-1 85759 989 3 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  17. ^ Nikolai Astrup i brev til Magnhild Ødvin. Sitert i Loge, Øystein (1993 (1.opplag, Dreyers Forlag 1986)). «Studieår og studiereiser». Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. s. 73. ISBN 82-525-2787-6.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ Ito, Fumiko (2011). Nikolai Astrup. Studier av japanske tresnitt. Førde: Sogn og Fjordane Kunstmuseum. s. 12–14. ISBN ISSN: 0806-1998 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  19. ^ Nikolai Astrup (28.01.1908). «Brev fra Nikolai Astrup til Henrik Lund». Besøkt 20.03.2017. «Turner er jo ogsaa prægtig, men oprigtigt talt blev jeg dog lidt skuffet; thi jeg havde tænkt mig ham ganske anderledes; Frost paastod at jeg, særlig i mine sidste ting (som dú ikke har seet) lignede Turner i höi grad – jeg glædede mig derfor meget til at se ham; men jeg fandt ingen lighed mellem mine og hans ting. Han har jo en storartet fantasi; men han mangler alligevel det, som Böklin havde i saa höi grad – denne úr-instinktive fölelse for det organiske sammenhæng mellem fantasi og natúr.» 
  20. ^ Nikolai Astrup (28.01.1908). «Brev fra Nikolai Astrup til Henrik Lund». Besøkt 20.03.2017. «De nye malere baade impresionisterne og Prærafaelitterne synes jeg er kjedelige. Prærafaelitterne er kanske dog de, som finder den rigtige vei tilslut, de danner en slags overgang fra impressionisme til den franske naivisme; men for öieblikket er de som sagt kjedelige.» 
  21. ^ Stevens, MaryAnne (2016). «Nikolai Astrup: nasjonal og internasjonal». Nikolai Astrup 1880–1928. London: Scala Arts & Heritage Publishers Ltd. s. 32. ISBN 9781-1 85759 989 3 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). «Astrup vurderte også kunstverkene til Francis Danby (1793–1861), William Collins (1788–1847) og to relativt ukjente landskapsmalere, Karl Heffner 81849–1925) og Arthur Ditchfield (1842–1888)» 
  22. ^ Stevens, MaryAnne (2016). «Nikolai Astrup. Nasjonal og internasjonal». Nikolai Astrup 1880–1928. Norske Landskap. 
  23. ^ Nikolai Astrup (05.08.1911). «Brev fra Nikolai Astrup til Sigurd Høst». Besøkt 20.03.2017. 
  24. ^ a b c d Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv (phd-avhandling). Bergen: Universitetet i Bergen. s. 496. 
  25. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. s. 281. 
  26. ^ N.A. til Engel Astrup, udatert, O1-L1, Jølster kommune
  27. ^ «Utstillingshistorikk på nikolai-astrup.no». 
  28. ^ «Utstillingshistorikk fra nikolai-astrup.no». 
  29. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv. s. 496. 
  30. ^ Loge, Øystein (1994). Nikolai Astrup. Blomsten, berget og St.Hansnatten [Et utvalg av Nikolai Astrups kunst samlet av Jon. Chr. Brynhildsen]. Danmark: Edition Bløndal. s. 6–7. ISBN 88978419 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  31. ^ Kennedy, Maev (24. januar 2016). «Norwegian painter Nikolai Astrup emerges from obscurity». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. 
  32. ^ Jones, Jonathan (30. desember 2015). «Nikolai Astrup: the lost artist of Norway». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. 
  33. ^ «Bruker 30 millioner på å lansere Nikolai Astrup internasjonalt». Aftenposten. 26. februar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 
  34. ^ «Nikolai Astrup - Norway’s other great painter». The Spectator (engelsk). 30. januar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berg Lofnes, Solveig: Nikolai Astrup og Jølster, Selja forlag 2007. ISBN 978-82-91722-77-1 h.
  • Gløersen, Inger Alver: Nikolai Astrup. Oslo 1956.
  • Kristiansen, Runar: Edvard Munch, Nikolai Astrup, Rolf Nesch, Ludvig Eikaas, Jølster 1998. ISBN 82-91882-01-0, ib., ISBN 82-91882-02-9, h.
  • Loge, Øystein: Gartneren under regnbuen, Oslo 1986. ISBN 82-90646-05-4
  • Loge, Øystein: Nikolai Astrup – Betrothed to nature, Oslo 2010. ISBN 978-82-521-7633-9
  • Loge, Øystein: Nikolai Astrup – Elskaren under trekrona, Oslo 2005. ISBN 82-521-6550-8
  • Loge, Øystein, Wildhagen Gjessing Oda, Greve Kari: Nikolai Astrup – Woodcuts, Oslo 2010. ISBN 978-82-77393-097-2
  • Wexelsen, Einar, Danbolt, Gunnar og Loge, Øystein: Nikolai Astrup Tilhørighet og identitet. Oslo 2005, ISBN 82-7393-147-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]