Einar Lexow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Lexow
Født22. okt. 1887[1]Rediger på Wikidata
Sarpsborg
Død27. okt. 1948[1]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseKunsthistoriker Rediger på Wikidata
EktefelleBorghild Berge Lexow (1945–)[2]
NasjonalitetNorge

Einar Jacob Knuthinge Lexow (født 22. oktober 1887 i Sarpsborg, død 27. oktober 1948 i Bergen) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann.[3]

Etter examen artium 1906 studerte han under Lorentz Dietrichson. Han ble tilsatt som amanuensis ved Kunstindustrimuseet i Oslo i 1909. Fra 1912 var han konservator ved kulturhistorisk avdeling ved Bergens Museum. I 1932 etterfulgte han Johan Bøgh (1848–1933) som direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fra 1919 til 1931 var han også inspektør ved Håkonshallen.

Han publiserte artikler og avhandlinger blant annet om norske folkedrakter, om norsk kunst, om Håkonshallen og om andre fortidsminner og kunst i Bergen. Kjent er også verket Stilfølelse og stilformer. En historisk oversigt fra 1915.

Han hadde en rekke tillitsverv innen faget, blant annet som formann for Bergensavdelingen av Fortidsminneforeningen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av lege Harald Becker Lexow (1856–94) og Augusta Kierulf (1861–1910), og derved fetter av naturverneren Thorvald Kierulf. Einar giftet seg i 1914 med Ruth Johanna Berbom (1888–1939), i 1927 med Aagot Synnestvedt Vaumund (1883–1944) og i 1945 med maler Borghild Ester Berge (1898–1976).

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Se forøvrig digitaliserte bøker av Lexow hos Nasjonalbiblioteket

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Einar Jacob Knuthinge Lexow, Norsk biografisk leksikon ID Einar_Lexow, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Einar_Lexow[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Einar Lexow i Norsk biografisk leksikon.