Lars Hertervig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lars Hertervig
Lars Larsen Hertervig
Lars Hertervig.jpg
Lars Hertervig, malt av Niels Bjørnson Møller 10. juni i 1851
Født 16. februar 1830
Borgøya
Død 6. januar 1902 (71 år)
Stavanger
Nasjonalitet norsk
Felt Maleri, akvarell, gouache og tegning
Utdannelse Den kongelige Tegneskole i Christiania og Kunstakademiet i Düsseldorf
Periode 1851 - 1854
Kjente verk «Gamle furutrær» «Borgøya» «Rullestadjuvet» «Skogtjern»
Inspirert av Hans Gude, August Cappelen, Erik Bodom, Marcus Larsson, Andreas Achenbach, Carl Friedrich Lessing og Caspar Scheuren
Inspirerte Kitty Kielland, Vebjørn Sand, Odd Nerdrum, Rolf Nesch, Mari Slaattelid, Ørnulf Opdahl, Carl Oscar Schelbred, Stian Heimlund Skjæveland, Håkon Bleken, Frans Widerberg, Bjørn Carlsen, Karl Erik Harr, Mattias Härenstam og Nicolas Party
Utstilling Fast utstilt på Nasjonalmusset, Kunstmuseene i Bergen, Stavanger kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Lillehammer kunstmuseum
Innkjøpt Nasjonalmuseet, Kunstmuseene i Bergen, Stavanger Kunstmuseum, Haugesund billedgalleri, Tysvær kommune, Sparebank1 SR-Bank, Sparebankstiftelsen DNB

Lars Hertervig (født 16. februar 1830Borgøya i Tysvær, død i Stavanger 6. januar 1902) var en norsk kunstmaler som kan sies å være Norges fremste maler ved siden av Edvard Munch, og har inspirert kunstnere som Kitty Kielland, Odd Nerdrum og Vebjørn Sand.

Fra å være et lovende malertalent i 1850 ble Hertervig umyndiggjort i 1858 grunnet uhelbredet sinnsykdom. Hertervig fortsatte likevel å male. Flere tiår etter hans død, var det mange fagpersoner både på og utenfor kunstfeltet som mente å kunne se spor av psykisk sykdom i Hertervigs sene kunst. I nyere studier hevdes det imidlertid at det ikke finnes noen antydninger til sykdom i bildene, men heller en unik form for tidlig modernisme, på høyde med noe av det mest avanserte som foregikk ute i Europa mot slutten av 1800-tallet.[1] Siden 2005 har Hertervig blitt satt i sammen med malere som Vincent Van Gogh,[2] Paul Gauguin,[3] Edvard Munch,[4] Mark Rothko [1] og Salvador Dali.[5]

Sitat Some of the most extraordinary paintings in Oslo’s National Museum [6] were created by an obscure artist of the mid-19th century called Lars Hertervig, who painted for much of his life in complete isolation on a remote farm near Stavanger. His unpeopled pictures of the Norwegian landscape have an eerie, hyperrealised quality that seems almost to predict the dreamscapes of Salvador Dalí Sitat
– Andrew Graham-Dixon, internasjonal kunsthistoriker og kunstkritiker i BBC, som skriver om Lars Hertervig.[7]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

De første barneårene tilbrakte Hertervig på foreldrenes småbruk innerst i Hattarvågen på Borgøya. Familien var tilhengere av kvekermiljøet,[8] og rundt 1839 solgte foreldrene til Hertervig småbruket, men brakte med seg våningshuset til Rosenberggaten 38 i Stavanger.[9]

Hertervig tok svenneprøven i 1849, og i 1850 ble han oppdaget av skipsreder og kjøpmann Hans Gabriel Buckholm Sundt, som i samarbeid med andre rike velgjørere i Stavanger, og kunstmaler, Johan Fredrik Eckersberg, sørget for at Hertervig kunne ta til med kunstmalerutdannelse i Christiania og Düsseldorf.

Høsten 1850 seilte Lars Hertervig rundt kysten til Christiania og meldte seg opp til Den Kongelige Tegneskole den 10. desember.[10] Hertervig skal ha blitt veiledet av Eckersberg tiden han var i Christiania. Hertervigs lærere på Tegneskolen var Johannes Flintoe og Joachim Frich.

Det vites ikke akkurat når på høsten i 1850 Hertervig reiste til Tegneskolen i Christiania - ei heller når han dro videre til kunstakademiet i Düsseldorf for videre malerstudier hos romantikeren Hans Fredrik Gude. Det har imidlertid vært vanlig i Hertervigforskningen å tolke ut i fra et brev, som ble skrevet av H. G. B. Sundt, datert 24. juli 1853, at Hertervig kan muligens ha dratt til Düsseldorf i april i 1852.[10] [11] [12] [9] Brevet har antageligvis gått tapt.[11]

På den annen side viser passprotokollen for Christiania Politikammer, som går fra 1848 til 1853, kun én oppføring med Lars Larsen Hertervig, der han i sammen med kunstmaler, Erik Bodom, reiser til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.[13] Hertervigs søster, Elisabeth Andersen, forteller i et intervju i Stavanger Aftenblad i 1915 at Hertervig reiste til Düsseldorf etter ett års opphold i Christiana, og kan derigjennom underbygge at Hertervig kan ha ankommet Christiania rundt oktober i 1850, for så å reise videre til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.[14]

Våren 1853 reiste Hertervig i sammen med Gude til Norge. Hertervig dro igjen nedover til Düsseldorf i oktober i 1853. Gude ble værende i Norge, og Erik Bodom ble Hertervigs veileder i Düsseldorf. Hertervig reiste tilbake til Norge igjen allerede i april i 1854 - mest sannsynlig på grunn av psykisk sykdom.[9]

Efterglemt[rediger | rediger kilde]

Etter et lengre sykehusopphold fra 1856 til 1858 ble Hertervig utskrevet som uhelbredet, ble umyndiggjort og glemt av samfunnet - både som kunstner og menneske.[9]

«Rullestadjuvet» (1855-56)

Alexander Kielland skrev, nær sagt, en «nekrolog» over Hertervigs sene kunst i Dagbladetkronikken «En Efterglemt» fra 1893.

Kielland var påvirket av borgerskapets smak og satte Hertervigs romantiske malerier fra 1850årene meget høyt og hadde ingen sans for Hertervigs sene kunst. Kielland mente Hertervig hadde mistet vettet, malte det skjære vanvidd og at landskapene så ut slik man malte i barndommen, da man fikk nytt malerskrin. Selv om Hertervig var 63 år og i fullt live, måtte han, nærmest, stilles i sammen med de kunstnere som gikk bort i 1860-årene, ifølge Kielland.[12] [1] [9]

«Landskap» (usignert).

Protomodernist[rediger | rediger kilde]

«Landskap» (antagelig 1870-årene).

På tross av umyndiggjøring og motgang forble Hertervig nyskapende helt fram til sin død i 1902 - en protomodernist - en forløper for modernismen. [15] [1]

I flere tiår etter hans død, var det likevel mange fagpersoner både på og utenfor kunstfeltet som mente å kunne se spor etter psykisk sykdom i bildene til Hertervig. [10][1][12] Kunsthistoriker, og Hertervigbiograf, Holger Koefoed, kom imidlertid fram til i sin magisteravhandling fra 1972 at man ikke kunne slutte seg til noen psykisk sykdom ut fra Hertervigs bilder.[11] Koefoed fikk i tiårene framover mer og mer oppslutning fra en rekke fagfelt for sin friskmelding av Lars Hertervigs bilder. [1] [12] Likevel, så sent som i 2004, over hundre år etter Hertervigs død, ble det fra psykiatrisk hold forsøkt å holde liv i myten om en forbindelse mellom sykdom og bilder. [1]

I nyere studier hevdes det heller at det ikke finnes noen antydninger til sykdom i bildene, men en unik form for tidlig modernisme, på høyde med noe av det mest avanserte som foregikk ute i Europa mot slutten av 1800-tallet.[16] [12] [15] [9]

Hertervigs bilder fra 1880-årene og 1890-årene blir av Koefoed knyttet til tidlige modernister som Paul Gaugin.[3] Kunsthistoriker, kunstkritiker og forskningsansvarlig ved Videokunstarkivet, Marit Paasche, hevder Lars Hertervig kan sies å være Norges fremste maler ved siden av Edvard Munch.[4]

Billedmaterialet[rediger | rediger kilde]

«Borgøya» (1867)

Hertervigs billedmateriale, som spenner seg fra rundt 1850 til hans død i 1902, åpenbarer et stort repertoar av maleriske teknikker der han ikke følger noen fast kronologi, men med en nesten mystisk mestring av farger varierer sin penselføring og sin teknikk både etter motivtype og sannsynlig etter stemning og humør.[15] Billedmaterialet har blitt tolket til å ha alt fra romantiske malerier i galleriformat til modernismeorienterte bilder der realismen er sprengt og hvor man kan finne ekspresjonistiske stemninger, middelaldermystikk, kvekeres lysmystikk, collagekunst, symbolisme og surrealisme:

Sitat Realismen er sprengt - fargene gjennomlyser landskapet og gir det en stillhet som er drømmens. Denne stillheten har frosset motivet for evigheten; det er som om stillheten hever seg og sveller, som om den fyller og fyller og fyller motivet og spenner det til bristepunktet mot en særegen skjørhet, som om dette landskapet skulle kunne oppløse seg når som helst: Det er øyeblikket før drømmen fordamper og hverdagen igjen vender tilbake - forklarelsens øyeblikk og forklarelsens lys da alt synes glassklart Sitat
– Trond Borgen, kunstkritiker i Stavanger Aftenblad, som skriver om Hertervigs Borgøya.[17]

Fra 1868 til 1902 bygde Hertervig ofte opp lerreter med alt slags brukt papir og papirsøppel kalt kartongbunner - hvilket dannet ujevnheter og skjøtesømmer, som både kunne være med på å utforme og tydeliggjøre motivene.[15] [18] [1] Professor i europeisk kunsthistorie, Gunnar Danbolt, hevder det hviler en ekspresjonistisk stemning over de sene arbeidene til Lars Hertervig, som i større grad peker framover mot det som skal komme, enn inn mot et sinn i forvirring. For i alle skissene holder han fast på det overnaturlige lyset - et lys Hertervig kanskje fikk fra oppveksten sin i kvekermiljøet, ifølge Danbolt.[19]

«Landskap» (usignert).

Statsstipendiat Martin Nag (1927–2015), påviste at Hertervig levde i nær kontakt med kvekermiljøet hele livet, bortsett fra i utdannelsesårene og under sykehusoppholdet fra 1856–1858.[20] [12] I kombinasjon med den kunstbiografiske forskningsmetode har Hertervigs sene kunst nettopp blitt tolket i forhold til kvekernes lysmystiske tradisjon og livsnøysomhet og dernest blitt satt i sammenheng med Hertervigs møysommelige, nærmest collageaktige bygging og bruk av kartongbunner.[15] [3] [9]

Foruten den kunstbiografiske metode har Walter Benjamins barokkverk, som tar for seg 1600-tallets dramalitteratur med særlig fokus på barokkens allegoribegrep, blitt brukt som fortolkningsstrategi på Hertervigs sene kunst, [1] samt på bildene Borgøya og Gamle Furutrær. [21] Hertervigs sene billedmateriale har blitt belyst med alt fra hva middelaldermystikeren Mester Eckhart skrev for 700 år siden, til surrealistisk teori fra 1920-årene og Mark Rothkos nonfigurative malerier fra 1950-årene og 1960-årene. [1]

Kunstmaler, Odd Nerdrum, belyser kanskje best det særegne med Hertervigs billedmateriale når han hevder Hertervig maler utenfor tiden: I bilder som Borgøya (1867) er alt revet løst. Det eksisterer ingen flate mer - bare volumer som leker med hverandre. Hertervig var den største av dem alle, ifølge Nerdrum.[22]

Likeledes blir Hertervigs kunst fremhevet i BBC sin kunstdokumentar «The Art of Scandinavia» fra 2016: Programlederen og den internasjonale kunsthistorikeren og kunstkritikeren, Andrew Graham-Dixon, hevder Lars Hertervig kanskje kan beskrives som skandinavias Vincent Van Gogh, og oljemaleriene Skogtjern (1865) og Borgøya (1867) blir ansett for å være helt unike i forhold til all annen landskapskunst i det 19. århundre.[2]

Lars Hertervig - The Tarn - Google Art Project.jpg

Kunstnernes kunstner[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke over Lars Hertervig, av Stinius Fredriksen, 1948, Stavanger

Hertervig kalles ofte kunstnernes kunstner, og mange kunstnere har latt seg inspirere stort av Hertervigs kunst - ofte med en fiksjonalisering av kunstnerskapet:[12] Kanskje fordi det ennå ikke er funnet noen brev skrevet av Hertervig. Det kjennes ikke til noen foto av Hertervig, og selvportrettene av den eldre Hertervig er ennå ubekreftet. [9] Portrettet av den unge Hertervig, som ble malt av Niels Bjørnson Møller i 1851, blir kanskje til en viss grad bekreftet av dataene fra Christianias passprotokoll fra 1851, der det står at Hertervig hadde middels høyde, middels legemsbygning, svart hår og brune øyne. [13]

Jon Fosse har skrevet romanen Melancholia om Hertervig (1995–1996). Operaen Melancholia er skrevet av den østerrikske komponisten Georg Friedrich Haas med libretto av Jon Fosse (2008). Operaen Melancholia er tuftet på første del av Fosses roman Melancholia, hvor det skildres om Hertervig og hans studieopphold i Düsseldorf hvorpå han ble psykisk syk og måtte avbryte malerstudiet. Paal-Helge Haugen har skrevet Hertervig; ein opera (1995). Martin Nag har skrevet flere tekster og skuespill om Hertervig (1995). Odd Kvaal Pedersen skrev Narren og hans mester: en roman fra kunstmaler Hertervigs tid (1987). Den svenske forfatteren Johan Bergström har skrevet romanen Hitenfor Utsira (1986). De Press har utgitt låta «Lars Hertervig» (Fra tolvtommersingelen Lars Hertervig, 1981, og senere på cd-utgivelsen Lars Hertervig + On The Other Side, 2005).

Helge Torvund, har skrevet diktsamlingen Blått sug (2002). Samlingen presenterer Hertervig gjennom 140 utvalgte oljemalerier, akvareller og tegninger: Torvund møter Hertervig gjennom poesien. Ørnulf Opdahl bidrar med et essay om Hertervig, mens Holger Koefoed står for den biografiske artikkelen.[23]

«Gamle furutrær» (1865)

Gamle furutrær ble motiv for et norsk frimerke i 1976 - i samme frimerkeserie som Fearnleys Slindebirken. [24]

Hertevighuset i Rosenberggaten 38 i Stavanger

I 2013 regisserte Karl Johan Paulsen og Pål Øie en biografisk dokumentarfilm om Hertervigs liv med tittlen Lysets vanvidd. I tillegg til å gjenskape scener fra Hertervigs liv, ble Holger Kofoed, Kari Greve, Trond Borgen, Hans Eirik Aaarek, Leigh Clarke og Helge Torvund intervjuet om deres syn på kunsten til Hertervig.[25] [26]

I 2016 utsmykket billedkunstneren Axel Rios Frakkagjerd ungdomsskole i Tysvær med en Street Art versjon av Niels Bjørnson Møllers portrett av Lars Hertervig. Utsmykningen, som var utviklet i samarbeid med den kulturelle skolesekken i Tysvær kommune, ble til i aktivt kunstsamarbeid med avgangselever på 10. trinn ved skolen.

Både i Tysvær og Stavanger finner man statuer av Hertervig. Statuen i Stavanger, som er laget av Stinius Fredriksen, finner man på Lars Hertervigs plass. Stavanger har også Lars Hertervigs gate, og i Rosenberggaten 38 finner man fortsatt Hertervighuset.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j Borgen 2005
  2. ^ a b Graham-Dixon, Andrew (14. mars 2016). «The Art of Scandinavia». Besøkt 26. februar 2017. 
  3. ^ a b c Koefoed 2005
  4. ^ a b Paasche 2008
  5. ^ Dixon 2015
  6. ^ «Norway's largest collection of art, architecture and design». www.nasjonalmuseet.no (engelsk). Besøkt 25. februar 2017. 
  7. ^ Dixon 2015)
  8. ^ «Historie | Kvekersamfunnet». kveker.org (nb-NO). Besøkt 25. februar 2017. 
  9. ^ a b c d e f g h Koefoed 2008
  10. ^ a b c Blytt 1939
  11. ^ a b c Koefoed 1984
  12. ^ a b c d e f g Gudmundson 2005
  13. ^ a b A-10085 Oslo politidistrikt, Forvaltning og fremmedkontroll, reisekontroll, passprotokoller, passprotokoll nr. 5 (1848–1853), s. 156
  14. ^ Stavanger Aftenblad 9. januar 1915. Stavanger. 1915. 
  15. ^ a b c d e Greve 2005
  16. ^ Borgen 2006
  17. ^ Borgen 2005:56)
  18. ^ Koefoed 2005
  19. ^ Danbolt 1997
  20. ^ Nag 1997
  21. ^ Renberg 2002
  22. ^ Bjørn Li (2011). «Mestermøte i Nasjonalgalleriet». fineart.no. Besøkt 18. mars 2017. «Hertervigs liv var en tragedie, sier Nerdrum. Utestengt fra det gode selskap, innestengt på asyl. Mishandlet og glemt til etter sin død. Men han var den største av dem alle. Hertervig kan minne om Turner, fortsetter Nerdrum, men han er ungrenessansemesteren par excellence; en Bellini, bare uendelig bedre! [...] Hertervig arbeider utenfor tiden, sier Nerdrum. Han er en greco-romansk maler. Man kunne forestille seg at hans bilder var blitt malt av de gamle grekere, og at til og med den unge Apelles ville ha blitt imponert. Vi har stilt oss opp foran Borgøen; bildet Nerdrum anser for å være et av Hertervigs hovedverk. [...] hos Hertervig er alt revet løs. Det eksisterer ingen flate mer. Bare volumer som leker med hverandre. Legg merke til at volumene ikke er passivt belyst, men at lyset hjelper volumene slik at de blir kastet mot oss. Alt løsriver seg fra det det kommer fra. Skyene hopper mot oss. Og så det stille vannet! Det er selve urvannet dødens urvann. - Et fotografi av det samme landskapet ville virke flatt, fortsetter Nerdrum. Hertervig heroiserer landskapet slik at hele universet står der. Borgøen er et universelt landskap i mikroformat.» 
  23. ^ Torvund 2002
  24. ^ «FRIMERKER 1976». phoggen.com. Besøkt 26. februar 2017. 
  25. ^ vestnorskfilm.no Lysets Vanvidd - En film om kunstmaler Lars Hertervig
  26. ^ NRK nett-TV Lysets Vanvidd - En film om kunstmaler Lars Hertervig

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]