Nasjonalmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nasjonalmuseet
Nasjonalmuseet logo.svg
Nye Nasjonalmuseet (2022) (2).jpg
Leder Karin Hindsbo (2017–)Rediger på Wikidata
Etablert28. apr. 2003
Åpnet2003
Årlig besøkstall602 546

1 = Nasjonalgalleriet
2 = Museet for samtidskunst
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
59°54′58″N 10°44′15″Ø
AdresseKristian Augusts gate 23

Nasjonalmuseet (NaM), offisielt Nasjonalmuseet for kunst, er et norsk offentlig museum etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av museene Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger. Nasjonalmuseets bygning på Vestbanen i Oslo ble åpnet juni 2022.

Museet viser faste utstillinger med verk fra egen samling, samt skiftende utstillinger med innlånte og egne verk. Nasjonalmuseet samler, tar vare på, stiller ut, og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Samlingen er Norges største og inneholder nærmere 400 000 objekter.[1]

Utstillingsprogrammet omfatter også vandreutstillinger i inn- og utland. I 2018 hadde Nasjonalmuseet 582 620 besøkende.[2] Direktør fra 2017 er Karin Hindsbo.[3] Stiftelsen som forvalter Nasjonalmuseet er etablert av Kultur- og kirkedepartementet.[4]

Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseet på Vestbanen, april 2021.

Nasjonalgalleriet hadde lenge hatt problemer med utstillingslokalene, gitt størrelsen på den offentlige kunstsamlingen, og var dermed bygget ut flere ganger.[5] Også Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet og Museet for samtidskunst hadde behov for større lokaler. Arkitektkonkurranser om utvidelse på Tullinløkka ble tidligere avholdt både i 1972 og 1995, men førte ikke frem. I 2003 ble det endelig vedtatt å samlokalisere museene i et samlet nybygg med større samlet utstillingsareale.[6]

Regjeringen gikk våren 2008 inn for at det nye bygget for Nasjonalmuseet skal ligge på Vestbanen. I november 2010 vant det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk den internasjonale arkitektkonkurransen med prosjektet Forum Artis. Våren 2012 ble forprosjektet ferdigstilt og overlevert til Kulturdepartementet. Regjeringen presenterte prosjektet 22. mars 2013 med en kostnadsramme på i overkant av kr 5,3 milliarder.[7] 6. juni 2013 vedtok Stortinget nybygget innenfor en kostnadsramme på 5 327 millioner kroner.[8] Regjeringens pressemelding fra 2019 om åpningen av museet slår fast at kostnadsrammen for bygget er på 6 milliarder kroner, og at det blir ferdigstilt under rammen.[9]

Det nye Nasjonalmuseet har et utstillingsareal på 13 000 m² og er Nordens største kunstmuseum.[trenger referanse] Inntil november 2019 var planlagt åpning høsten 2020, men da varslet regjeringen at åpning var utsatt til våren 2021 på grunn av forsinket leveranse av tekniske anlegg og sikkerhetsdører.[10] Nasjonalgalleriet stengte fra og med 13. januar 2019, Museet for samtidskunst stengte fra og med 3. september 2017, Kunstindustrimuseet, stengte fra og med 17. oktober 2016. I juni 2022 åpnet det nye museet på Vestbanehallen. Nasjonalmuseet – Arkitektur holder fortsatt til på Bankplassen.

Nasjonalmuseets samlinger[rediger | rediger kilde]

Nasjonalgalleriet[rediger | rediger kilde]

Nasjonalgalleriet fra 1882. Arkitekt: Adolf Schirmer og Heinrich Ernst Schirmer 59°54′58,100″N 10°44′16,098″Ø

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden 1882 har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo, i et bygg tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer.[11] Bygningens eksteriør og interiør ble fredet av Riksantikvaren i januar 2012.[12]

Kunsthistorikeren Jens Thiis var direktør ved Nasjonalgalleriet mellom 1908–1941. Thiis var internasjonalt orientert og fikk kjøpt inn en rekke sentrale verker til museets samling. Museet fikk i denne perioden også store gaver av industriarving Olaf Schou (1909), trelastarving og pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (flere gaver i perioden 1918–1929) og bryggerieier Chr. Langaard (1922). Paus-samlingen var en av de største samlingene fra klassisk oldtid i Nord-Europa og var ment å danne grunnlag for et «antikvarium», et museum for klassisk oldtid, og omfattet ikke minst en rekke romerske portrettbyster; Ny Carlsberg Glyptotek forsøkte å kjøpe samlingen før Paus bestemte å gi den til Nasjonalgalleriet. I samlingen finnes videre sentrale verk fra europeisk kunsthistorie, fra middelalder- og renessansekunst til impresjonisme og kubisme.

Museet har en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst, og av Edvard Munchs bilder. Hovedvekten i samlingen av eldre kunst ligger på norsk maleri og skulptur fra 1800-tallet.

Munchs Skrik og andre av hans mest sentrale verk er blant høydepunktene i Nasjonalgalleriets samling. Andre betydelige kunstnere er J.C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Harriet Backer og Christian Krohg. Samlingene fra det 20. århundret viser utviklingen innen norsk billedkunst med referanser og nøkkelverk fra nordisk og utenlandsk kunst innenfor maleri, skulptur, foto, video og andre uttrykk.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst.

Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk.[13] Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den påfølgende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 ble Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført.[14] Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»[15]

Grafikk-og tegningsamlingen[rediger | rediger kilde]

Museets omfattende grafikk-og tegningsamling omfatter nærmere 50 000 norske og utenlandske verk, og spenner fra slutten av 1400-tallet frem til idag. Sentrale kunstnere er Dürer, Rembrandt, Van Gogh, Goya, Picasso, Manet, Rafael, Rubens, Munch, Tidemand, Dahl, Werenskiold og Kittelsen. I tillegg er nyere norsk grafikk og tegnekunst godt representert.

Etter at Nasjonalgalleriets dører stengte i januar 2019 fungerte bygningen som magasin for samlingen inntil den ble flyttet til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten.

Museet for samtidskunst[rediger | rediger kilde]

Museet for samtidskunst holdt til i den tidligere Norges Bank-bygningen på Bankplassen i Oslo59°54′31,226″N 10°44′28,615″Ø

Museet for samtidskunst ble stiftet i 1988. Samlingen består av verk fra tidligere Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet, i tillegg til senere innkjøp.[16] Museet holdt til i bygget som tidligere huset Norges Bank, på Bankplassen i Oslo sentrum. Bygningen fra 1907 er tegnet av arkitekt Ingvar Hjorth. Museet åpnet for publikum i 1990 og ble en del av Nasjonalmuseet i 2003.

Museet hadde skiftende utstillinger i de 2 000 m² store lokalene. I og utenfor museet befinner det seg faste installasjoner av kunstnerne Per Inge Bjørlo, Indre Rom V. Målet (1990) og gallerirom viet til Louise Bourgeois. Samlingen forøvrig består av over 5 000 norske og utenlandske verk fra perioden 1945 og til nå.[16] Kjente norske kunstnere i samlingen er Anna-Eva Bergman, Leonard Rickhard, Bjarne Melgaard og Marianne Heske. Samlingen inneholder også internasjonale kunstnere som Mario Merz, Cindy Sherman, Ilya Kabakov, Louise Bourgeois og Isaac Julien. Samlingen øker kontinuerlig med årlige innkjøp av kunstverk.

På grunn av flytting til det nye Nasjonalmuseet hadde bygget på Bankplassen sin siste åpningsdag 3. september 2017. En stor del av samlingen blir stilt ut i det nye Nasjonalmuseet. Dette er den største samlingsutstillingen av samtidskunst i Norge.

Museet for samtidskunst stengte dørene i september 2017.

Nasjonalmuseet – Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Arkitekturmuseet med paviljongen tegnet av Sverre Fehn59°54′32,310″N 10°44′24,133″Ø

Arkitekturmuseet ble stiftet av Norske arkitekters landsforbund i 1975 og fra 1. juli 2003 ble stiftelsen en del av Nasjonalmuseet.[17] Arkitekturmuseets visningssted i Kongens gate 4 var i bruk frem til mars 2005.

Nasjonalmuseet åpnet i 2008 et nytt visningssted for arkitektur, kalt Nasjonalmuseet - Arkitektur, på Bankplassen 3 i Oslo.[18] Museet holder til i tre forskjellige bygninger som er bygget sammen. Hovedbygningen, den eldste delen, er Norges Banks Christianiaavdeling som ble tegnet av Christian H. Grosch og sto ferdig i 1830.[18] På skrå bak ligger Sverre Fehns tilbygg fra 2002 - Ulltveit-Moe paviljongen,[19] og i tillegg kommer magasinbygningen fra 1911, tegnet av Henry Bucher.

Nasjonalmuseet - Arkitektur viser skiftende utstillinger fra samlingen som blant annet består av modeller, tegninger og fotografier.[18]

Nasjonalmuseet har Norges mest omfattende arkitektursamlinger med over 300 000 gjenstander datert fra 1830-tallet til idag. Samlingene belyser og dokumenterer ulike aspekter av arkitektonisk kultur, og består hovedsakelig bygd av private arkitektarkiver eller fragmenter av arkiver. De spenner over en stor variasjon av materialer og media som arkitektoniske tegninger, fotografier, modeller, konseptuelle studier, skissebøker, korrespondanse og ephemera. Samlingens tyngdepunkt er 1900-tallet, og vesentlige navn i norsk arkitekturhistorie som Ove Bang, Blakstad og Munthe, Jan & Jon, Knut Knutsen, Arne Korsmo, Christian Norberg-Schulz, Magnus Poulsson og Erling Viksjø er godt representert. Pritzkerprisvinner Sverre Fehns arkiv er et av samlingens høydepunkter.

Kunstindustrimuseet[rediger | rediger kilde]

Kunstindustrimuseet59°55′7,2012″N 10°44′37,032″Ø

Kunstindustrimuseet lå tidligere i St. Olavs gate 1. Bygget sto ferdig i 1903 etter at Kristiania kommune i 1896 besluttet å oppføre en ny bygning på det daværende Brandts løkke, hjørnet av Ullevålsveien og St. Olavs gate. I 1897 ble det lyst ut en arkitektkonkurranse, og blant 14 bidrag ble den da bare 26 år gamle arkitekten Adolf Bredo Greve kåret som vinner. På grunn av sin unge alder søkte han hjelp hos den mer erfarne Ingvar Hjorth.[20]

Selve museet ble opprettet etter initiativ fra professor Lorentz Dietrichson og antikvar Nicolay Nicolaysen i 1876, og museet ble grunnlagt av kommunen samme år.[20] Museet var blant de første i Norge og blant de tidligste kunstindustrimuseene i Europa.[20] Dette kan ha hatt bakgrunn i at den nye staten Norge hadde behov for å vise seg fram som en selvstendig og egen nasjon.[20]

Samlingen av design og kunsthåndverk spenner fra antikkens greske vaser og østasiatiske kunstgjenstander til europeisk stilhistorie. Den omfatter drakt, mote og tekstil, møbler, sølv, glass, keramikk, design og kunsthåndverk. Det unike Baldisholteppet fra 1100-tallet, den kongelige draktsamlingen, Nøstetangen glass, norsk sølv og Herrebøe fajanse er blant høydepunktene.

På grunn av forberedelser til flytting til det nye Nasjonalmuseet stengte Kunstindustrimuseet 16. oktober 2016. Samlingen ble en del av det nye Nasjonalmuseet som åpnet i 2022.

Riksutstillinger[rediger | rediger kilde]

Riksgalleriet ble opprettet i 1953 som en statlig etat under Kulturdepartementet, for å sende vandreutstillinger av norsk og nordisk kunst ut til alle deler av landet. Etaten sendte ut 142 utstillinger i de 34 årene den eksisterte. Riksutstillinger bygget opp egne samlinger, og lånte også inn verk til sine utstillinger. Riksutstillingene hadde mottoet «Kunst til folket».

Da Museet for samtidskunst ble opprettet i 1988 inngikk Riksgalleriet som en del, fra 1992 med navnet «Riksutstillinger».[21]

Riksutstillingene var en nasjonal kunstformidling, hvis oppgave var å skape interesse og forståelse for billedkunst, kunsthåndverk, fotografi, design og arkitektur. Et nasjonalt kompetansesenter for formidling, utstillingsteknikk og design. Riksutstillinger hadde fem avdelinger: administrasjon, program, formidling, informasjon og avdeling for utstillingsdesign.

Fra 1992 til 2005 hadde den også en funksjon med å organisere utstillinger utenom det vanlige – også store utstillinger fra andre kontinenter (deriblant «Saana Afrika», «Kunst fra Sør-Afrika», «Fråvær» og «Vietnam Express»). Fra 2005 opphørte Riksutstillinger, men formidlingsansvaret ble videreført til Landsdekkende Program, som en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Nasjonalmuseets oppgaver og arbeid[rediger | rediger kilde]

Innkjøp og gaver[rediger | rediger kilde]

Museet bygger og kompletterer samlingene i hovedsak med samtidige nasjonale verk, men også internasjonale verk med spesiell betydning for samlingene. Det blir lagt vekt på å samle hovedverk og enkelte kunstnerskap som har spesiell betydning for en periode, en materialgruppe eller et annet område i samlingen.

Konservering[rediger | rediger kilde]

En av museets oppgaver er å sørge for at kunstverkene i samlingen holdes i god stand. Konservatorene behandler, dokumenterer og forsker på museets samlinger av maleri, papir, tekstiler, kunsthåndverk og design, installasjoner og elektroniske medier. En del av konservatorenes arbeid er å undersøke og dokumentere verkenes tilstand i forbindelse med utlån, utstillinger eller innkjøp.

Forskning og utvikling[rediger | rediger kilde]

Forskning og utviklingsarbeid tilhører Nasjonalmuseets kjerneoppgaver. Aktiviteten springer ut av og er delvis integrert i museets kunstfaglige virksomhet. I 2010 ble den gjeldende forskingspolitikken revidert og en langsiktig handlingsplan utarbeidet.

Publisert forskning[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseet forestår også publisering. I tillegg til årboken Arkitektur i Norge og tidsskriftet Kunst og Kultur utgir Nasjonalmuseet årlig kataloger knyttet til utstillingene og til samlingene. Museets fagfolk er også bidragsytere i mange andre ulike publikasjoner. Utfyllende opplysninger om den enkelte publikasjon finnes i databaser tilgjengelig via Nasjonalmuseets bibliotek og i oversikten over publikasjoner utgitt av Nasjonalmuseet.

Tidsskriftet Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Norges eneste vitenskapelige tidsskrift innen kunsthistorie, Kunst og kultur, blir utgitt av Nasjonalmuseet i samarbeid med Universitetsforlaget. Formålet med Kunst og kultur er å publisere fagfellevurderte artikler innen norsk og internasjonal kunsthistorie og aktuelle bokanmeldelser. Tidsskriftet er åpent for artikler om temaer innen kunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, i spennet fra eldre tid og frem til samtiden.

Nasjonalmuseets forskningsbibliotek[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseets forskningsbibliotek inneholder rundt 165 000 bøker, utstillingskataloger og oppslagsverk innen eldre og nyere billedkunst, kunsthåndverk, design, arkitektur og tilgrensende fagområder. Biblioteket har ca. 200 løpende tidsskrifter, en video-/DVD-samling og en lysbildesamling på omtrent 28 000 lysbilder.

Arkivsamlinger[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseets arkivsamlinger består av et omfattende dokumentasjons- og forskningsmateriale. Samlingene inneholder arkiver etter offentlige og private aktører, samt en dokumentasjon over norske kunstnere og museets egne kunstsamlinger. Arkivene er tilgjengelige i bibliotekets lesesal.

Medieklipparkiv[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseets arkivsamlinger inneholder en omfattende samling avisklipp. Samlingen bygger på en systematisk innsamling av avisklipp hovedsakelig fra etterkrigstiden og fram til i dag. Deler av samlingen strekker seg tilbake til 1800-tallet. Materialet kan benyttes på bibliotekets lesesal.

Digital satsing[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseet utfører digitaliseringsarbeid av samlingene, blant annet gjennom DigitaltMuseum og Google Art Project.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseet drives av Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, opprettet av Kultur- og kirkedepartementet 28. april 2003.[22] Stiftelsens øverste organ er et styre med syv medlemmer, hvorav tre, inkludert lederen, utnevnes av staten. Styret ansetter en daglig leder på åremål og fastsetter dennes lønns- og arbeidsvilkår. Daglig leder er ansvarlig for den daglige ledelse av stiftelsen i henhold til retningslinjer gitt av styret.[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Slik samler Nasjonalmuseet». Nasjonalmuseet. Besøkt 23. september 2022. 
  2. ^ «Museumsforbundets besøksstatistikk for 2018 er klar – Norges museumsforbund». museumsforbundet.no. Besøkt 25. april 2021. 
  3. ^ «Karin Hindsbo ny direktør ved Nasjonalmuseet». Aftenposten. Besøkt 6. februar 2017. 
  4. ^ «Vedtekter for Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst». Nasjonalmuseet. Besøkt 10. juni 2022. 
  5. ^ «Nasjonalgalleriet». Store norske leksikon. 1. mai 2021. Besøkt 23. september 2022. 
  6. ^ Faltin, Annette (11. april 2022). «Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design». Store norske leksikon. Besøkt 23. september 2022. 
  7. ^ «Nye Nasjonalmuseet blir rekorddyrt», Aftenposten 22. mars 2013
  8. ^ Voteringsoversikt for sak: Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Stortinget.no (6. juni 2013)
  9. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (18. november 2019). «Nasjonalmuseet åpner våren 2021». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 25. april 2021. 
  10. ^ Nasjonalmuseet åpner våren 2021. regjeringen.no, 18.11.2019. Besøkt 19.11.2019.
  11. ^ «Nasjonalgalleriets historie». Nasjonalmuseet. Besøkt 25. april 2021. 
  12. ^ Informasjon om fredningen av Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata på arkitektnytt.no. Besøkt 2012-01-15
  13. ^ Dag Solhjell Nye grep i Nasjonalgalleriet kunstkritikk.no, 7.3.2005
  14. ^ nasjonalmuseet.no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 Arkivert 28. juni 2012 hos Wayback Machine.
  15. ^ Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011
  16. ^ a b Museet for samtidskunsts historie Arkivert 26. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  17. ^ Om Nasjonalmuseet – Arkitektur Arkivert 26. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  18. ^ a b c «Nasjonalmuseet – Arkitektur». Arkivert fra originalen 10. mai 2012. Besøkt 13. mars 2012. 
  19. ^ Et praktbygg for arkitektur Arkivert 25. september 2008 hos Wayback Machine.
  20. ^ a b c d Mathide Sprovin: Fredning av Kunstindustrimuseet og Statens håndverk- og kunstindustriskole, Fortidsvern 2/2010, side 24-25
  21. ^ handlingsplanen til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Broen og den blå hesten fra 1995
  22. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  23. ^ «Vedtekter». Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 28. juli 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sigurd Willoch. Nasjonalgalleriet gjennem hundre år. Gyldendal, 1937
  • Lotte Sandberg. Alle snakker om museet. Nasjonalmuseet for kunst fra visjon til virkelighet. Pax 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]