Tresnitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den ukrainsk-amerikanske billedkunstneren Jacques Hnizdovsky (1915–1985) viser tresnitteknikken i form av en utskåret trykkplate og ferdig trykk på papir. Foto fra Canada på 1960-tallet.
Apokalypsens fire ryttere av Albrecht Dürer fra 1498 er et detaljert tresnitt i ca. A3-størrelse. Tresnitt-teknikken hadde sin storhetstid i middelalderen og en av de fremste
«Den store bølgen ved Kanagawa» (fra serien De 36 Fuji-prospekter) av den japanske tresnittmesteren Katsushika Hokusai (1760–1849). Fargetresnitt i ukiyo-e-sjangeren. Original i Metropolitan Museum of Art, New York
Nikolai Astrups »Sankthansbål» er et tresnitt med lavering, det vil si trykk påført et gjennomsiktig lag av fortynnet tusj eller akvarell.

Tresnitt er en av de eldste grafiske trykkteknikkene for bilder. Avtrykket oppstår etter trykking fra en utskåret plate av tre. Begrepet dekker både teknikken og selve avtrykket eller bildet som blir laget ved hjelp av denne teknikken.

Tresnitt-metoden hadde en storhetstid som kunstform og reproduksjonsteknikk i middelalderen og tidlig moderne tid i Europa, det vil si fra 1400-tallet til den industrielle revolusjonen. Teknikken ble særlig brukt for å lage illustrasjoner i bøker og ettbladstrykk. Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet.

Xylografi, også kalt trestikk, er tresnitt skåret ut i tett, hard endeved som gir finere linjer og detaljer. Teknikken var vanlig for bilder i bøker og blader på 1800-tallet.

Teknikk og typer[rediger | rediger kilde]

Hnizdovsky lager tresnittet «Copper Beech» («Blodbøken») 1985. Lysbrune områder på treplata viser det som allerede er skåret bort, de mørkbrune det som gjenstår. Felt med svart trykkfarge blir stående urørt og dermed opphevet som på et trykkstempel.

Tresnitt er et høytrykk, det vil si at de partiene i trykkplaten som skal avgi farge, er opphøyd, i motsetning til dyptrykk, hvor de innrissede linjene gir avtrykket. Motivet i bildet skjæres derfor ut på en planslipt treplate. Alt som skal være hvitt, skjæres bort med kniv eller huljern, og motivet blir stående igjen i opphøyet relieff. Trykksverte påføres treplaten med valser, og ved trykking overføres trykksverte fra treplatens opphøyde partier til papiret.

Xylografi[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel for xylografi

Xylografiet eller trestikket er i prinsippet det samme som tresnitt, men fordi treet i trykkplaten er hard endeved, blir detaljene i bildet mye finere. Xylografi ble særlig populært som trykkteknikk for billig massetrykk på 1800-tallet og la grunnlaget for den moderne kulørte presse.

Fargetresnitt[rediger | rediger kilde]

Ved fargetresnitt skjæres det gjerne ut en trykkplate for hver eneste farge. Edvard Munch lagde imidlertid fargetresnitt ved å skjære opp motivet og trykkplata i grove biter, valse delene inn i forskjellige farger og sette bitene sammen som i et puslespill før han trykte bildet. Fargetresnitt ble en populær uttrykksform i Norge i tiåret etter andre verdenskrig, og man snakker gjerne om en norsk fargetresnittskole.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tysk tresnitt av Jost Amman 1568 som forenklet viser hvordan en grafiker skjærer motivet i en trykkplate og en annen påfører det trykksverte og farger.

Tresnitt ble vanlig sist på 1300-tallet for å lage spillekort og blokkbøker. Omkring midten av 1400-tallet hadde teknikken blitt et selvstendig kunstnerisk uttrykksmiddel, en utvikling som toppet seg med den tyske kunstneren Albrecht Dürers verk på 1500-tallet. Det eldste bevarte daterte tresnittet ble utført i 1423 av en S Kristoffer og oppbevares i Manchester i England. Like før 1450 utviklet Johannes Gutenberg boktrykkerkunsten i Europa. Han benyttet løse, enkeltstående bokstavtyper i metall istedenfor å skjære ut hver hele bokside i én trykkplate. Dermed ble det mye enklere å bygge opp ord og tekster i ulike bøker. Oppfinnelsen ble et verktøy som revolusjonerte trykking av bøker og dermed spredning av informasjon. Fra da av ble tresnitt brukt til illustrasjoner i bibler og andre bøker.

Tresnittet fikk imidlertid konkurranse fra kobberstikket allerede på 1400-tallet. Det var en grafisk dyptrykksteknikk der man risset fine linjer i en kobberplate og oppnådde større detaljer og skraverte gråtoner. Tresnittet ble fra da av gradvis den billigste og enkelste illustrasjonsmetoden. Den ble brukt blant annet i folkebøker og andre populære trykk. På 1700- och 1800-tallet var tresnitt den vanligste trykkteknikken for håndkolorerte kistebrev, billige ettbladstrykk med enkelt utførte illustrasjoner og korte tekster laget for folk flest. De nye illustrasjonsteknikkene xylografi og litografi overtok tidlig på 1800-tallet nesten helt for tresnittet. Teknikken opplevde en oppblomstring på 1800-tallet gjennom den engelske kunsthåndverkeren William Morris og andre. Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet. Særlig tyske ekspresjonister som Ernst Ludwig Kirchner og Erich Heckel skapte verk med en kraft og originalitet mange mener ikke hadde blitt oppnåd siden Dürers tid.

I Kina og Japan, særlig gjennom den populære sjangeren ukiyo-e, har tresnittkunsten lenge holdt et spesielt høyt nivå i forfinede fargetresnitt. Blant annet Vincent van Gogh lot seg inspirere av japanske fargetresnitt.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Flere store norske kunstnere har arbeidet med tresnitt ved siden av maleri og andre teknikker. Det gjelder både Nikolai Astrup, Gustav Vigeland og Edvard Munch. Samiske John Savio arbeidet vesentlig med tresnitt.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Xylografi, tresnitt med finere linjer skåret ut i en trykkplate av hard endeved
  • Blokktrykk (ettbladstrykk), enkel metode for å trykke bilder på papir eller tekstil, tilsvarer tresnitt
  • Linoleumssnitt, høytrykk med trykkplate av linoleum
  • Høytrykk, grafisk trykkemetode der de fargede partier i et motiv er skåret som et opphevet relieff på trykkplaten
  • Den norske fargetresnittskolen, norsk billedkunstretning 1935-1965
Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til