Hans Jørgen Synnestvedt Astrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Jørgen Synnestvedt Astrup
HansJørgenSynnestvedtAstrup.png
Født 31. august 1852
Død 1939
Nasjonalitet Norge

Hans Jørgen Synnestvedt Astrup (født 31. august 1852 i Grue, død 1939 i Natal) var en norsk prest og misjonær.

Han var utdannet ved Trondhjem lærde skole og fra 1870 ved universitetet der han i 1876 kunne innkassere en teologisk embedseksamen. Fra 1878 var han kapellan i Sør-Aurdal, Jevnaker og fra 1881 personlig kapellan i Søndre Land. Av den norske kirkes mission ble han i 1884 sendt til Zululand for å delta i misjonsarbeidet. Broren Nils Astrup hadde reist året for å ta over etter Hans Schreuder. Han tok over styringen av misjonsstasjonen Entumeni etter broren, men måtte gi seg omkring 1892 på grunn av helsa.[1]

Astrup ga ut mindre skrifter på zuluspråket og teologiske skrifter blant annet Den hellige skrifts inspiration (Decorah, Iowa, 1913). I 1893 utkom "Skrift og kirke".

Foreldrene var Nikolay Astrup (1817–1888), sorenskriver i Valdres, og Anna Johan Døderlein. Selv giftet Hans Jørgen seg i 1881 med Margrethe Aabel (1855–83), deretter i 1887 i Zululand med Thekla Elise Breder (1850–1920) som døde der nede i Zululand. I sitt tredje ekteskap fra 1924 var han gift med den Natal-fødte Anna Sofie Steenberg (1871–).[2][3]

Nevøen Nikolai Astrup (1880–1928) ble en kjent kunstmaler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Studenterne fra 1870: udgivet i anledning af deres 25 aars studenterjubilæum. Christiania. 1895. 
  2. ^ Hvem er hvem? Utgitt av Brinchmann, Daae og Hammer. Kristiania: Aschehoug, 1912.
  3. ^ Hvem er hvem? Utgitt av Steenstrup. Oslo: Aschehoug, 1930.