Hans Jørgen Synnestvedt Astrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Hans Jørgen Synnestvedt Astrup
HansJørgenSynnestvedtAstrup.png
Født31. august 1852
Død1939
Beskjeftigelse Misjonær
Nasjonalitet Norge

Hans Jørgen Synnestvedt Astrup (født 31. august 1852 i Grue, død 1939 i Natal) var en norsk prest og misjonær.

Han var utdannet ved Trondhjem lærde skole og fra 1870 ved universitetet der han i 1876 kunne innkassere en teologisk embedseksamen. Fra 1878 var han kapellan i Sør-Aurdal, Jevnaker og fra 1881 personlig kapellan i Søndre Land. Av den norske kirkes mission ble han i 1884 sendt til Zululand for å delta i misjonsarbeidet. Broren Nils Astrup hadde reist året for å ta over etter Hans Schreuder. Han tok over styringen av misjonsstasjonen Entumeni etter broren, men måtte gi seg omkring 1892 på grunn av helsa.[1]

Astrup ga ut mindre skrifter på zuluspråket og teologiske skrifter blant annet Den hellige skrifts inspiration (Decorah, Iowa, 1913). I 1893 utkom "Skrift og kirke".

Foreldrene var Nikolay Astrup (1817–1888), sorenskriver i Valdres, og Anna Johan Døderlein. Selv giftet Hans Jørgen seg i 1881 med Margrethe Aabel (1855–83), deretter i 1887 i Zululand med Thekla Elise Breder (1850–1920) som døde der nede i Zululand. I sitt tredje ekteskap fra 1924 var han gift med den Natal-fødte Anna Sofie Steenberg (1871–).[2][3]

Nevøen Nikolai Astrup (1880–1928) ble en kjent kunstmaler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Studenterne fra 1870: udgivet i anledning af deres 25 aars studenterjubilæum. Christiania. 1895. 
  2. ^ Hvem er hvem? Utgitt av Brinchmann, Daae og Hammer. Kristiania: Aschehoug, 1912.
  3. ^ Hvem er hvem? Utgitt av Steenstrup. Oslo: Aschehoug, 1930.