Frits Thaulow

Frits Thaulow
Født	20. okt. 1847; Christiania
Død	5. nov. 1906 (59 år); Volendam
Beskjeftigelse	Kunstmaler, grafiker, landskapsmaler
Ektefelle	Alexandra Thaulow (1886–1906; årsak: død); Ingeborg Charlotte Gad (1874–1886; avslutningsårsak: skilsmisse)
Far	Harald Thaulow
Søsken	Carl Thaulow
Barn	Else Fröhlich; Harald Thaulow; Christian Thaulow
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Kommandør av St. Olavs Orden; Offiser av Æreslegionen; Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden; Iftikhar-ordenen
Felt	billedkunst
Utdannelse	Kunstakademiet i København m.m.
Elev av	Hans Gude
Periode	Impresjonisme
Kjente verk	Winter in Norway, A January Day in Norway, Shadows
	Frits Thaulow på Commons

Frits Thaulow (egentlig Johan Frederik; 1847–1906) var en norsk maler.

Bakgrunn

Han var sønn av apoteker Harald Conrad Thaulow (1815–1881) og Nicoline («Nina») Louise Munch (1821–1894), en datter av maleren Jacob Munch. Frits Thaulow er en av de internasjonalt mest kjente norske kunstnerne fra 1800-tallet.

Thaulow fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet i København i 1870–72, og i 1873–75 var han elev av Hans Gude i Karlsruhe. De påfølgende årene oppholdt han seg for det meste i Paris, der de franske impresjonistene fikk stor betydning for hans kunstneriske utvikling.

Maler

I 1880 vendte Thaulow hjem som overbevist naturalist. Sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Thaulow var blant annet med på å etablere den første Høstutstillingen i 1882.

Tidlig i 1880- årene var Thaulow initiativtager til det såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i Modum, hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant Kalle Løchen, Gustav Wentzel og Edvard Munch, perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk. I 1888 havnet sonet han 60 dager i fengsel etter å ha slått ned Aftenpostens eier og redaktør, Amandus Schibsted.^[8]

I 1892 slo han seg ned i Frankrike, og han besøkte USA i 1898. Fra samme år bosatte han seg i Paris, der han ble en kjent skikkelse og vant internasjonalt ry, blant annet gjennom å bli antatt ved Salongen.

Mange av Thaulows mest kjente norske motiver er fra Åsgårdstrand, der han også har en sentral plass oppkalt etter seg.

Karrieren hans var omtrent uten sidestykke blant norske kunstnere, der han trolig er den best representerte i samlinger utenfor Norge. Om han ble avskrevet som «postkortmaler» med «formelpreg», hørte komponisten Claude Debussy og de amerikanske forretningsmennene Andrew Carnegie og Randolph Hearst til dem som samlet på maleriene hans. Georg Brandes skrev i Thaulows nekrolog at etter Grieg, Ibsen, Bjørnson og Nansen hadde ingen nordmann gjort Norges navn så kjent, så vidt, som Thaulow. Med sitt vennlige vesen og sin base i Paris omgikkes han folk som Marie Curie, billedhuggeren Auguste Rodin, illustratøren Aubrey Beardsley, samt forfattere som Oscar Wilde, August Strindberg og Herman Bang. Thaulow døde under et maleopphold i Nederland.^[9]

Familie

Thaulow giftet seg første gang i 1874 med Ingeborg Charlotte Gad (1852–1908); de fikk datteren Else (1880–1960). Ekteskapet ble oppløst i 1886.

I 1886 giftet han seg med Alexandra Lasson (1862–1955), en av døtrene til regjeringsadvokat Christian Lasson (1830–1893) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–81).

Gjennom sitt annet ekteskap ble Thaulow svoger av blant andre maleren Oda Krohg (gift med Christian Krohg), sangeren og teatersjefen Bokken Lasson, og Soffi Lasson, som var gift med den danske dikter Holger Drachmann. Flere av Lasson-søstrene var kjent for å tilhøre Christiania-bohemen.

Ordener og oppmerksomhet

Thaulow ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke.^[10] Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre offiser av den franske Æreslegionen, den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og den tunisiske Iftikhar-ordenen.

Alexandra Thaulow utga i 1908, to år etter ektemannens død, en samling av hans etterlatte manuskripter og brev under tittelen I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre.^[11] i 1929 ga hun ut sine egne erindringer i boken Mens Fritz Thaulow malte, på Gyldendal Norsk Forlag.^[12]

Galleri

Portrett av Frederik Collett
1875
En elv
1883
Norsk vinterlandskap
1890
Ambiance Du Soir
1893
Ponte Pietra, Verona
1894
Venezia
1894
Kveldstemning, Dieppe
1894-1898
Et Château i Normandie
1895
Fra Dieppe med elven Arques
1895
Måneskinn Dieppe
1896
Boulevard de la Madeleine à Paris
1896-1897
Fra Akerselven
1897-1901
Marmortrappen
1903
En gate i måneskinn
1895
Place Marbot
1904
Dordrecht
1905
Under Rialto-broen i Venezia
Utsikt over Venezia
Hiver à Paris
Le Curé

Bibliografi

1908: I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre^[11]

Arkivmateriale

Noe arkivmateriale etter Frits Thaulow er oppbevart på KUBEN. Det inneholder brev til Alexandra og Frits Thaulow, og korrespondanse i forbindelse med salg av Frits Thaulows verker.^[13]

Referanser

1 2 Kunstindeks Danmark, «Frits Thaulow», Kunstindeks Danmark kunstner ID 22491^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Kunstindeks Danmark, «Frits Thaulow», Kunstindeks Danmark kunstner ID 1127^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 RKDartists, «Frits Thaulow», RKD kunstner-ID 76972^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 131166, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ AOW kunstner-ID 00183067T^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Frits_Thaulow^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0222250, besøkt 7. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Frits Thaulow - mannen som slo et slag for kunstnerbevegelsen, Avtrykk.no, 13.06.2023
↑ Kåre Bulie: «Kunst på stor fot», Klassekampen 28. oktober 2025
↑ Ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen (1947). «Thaulow, Johan Fredrik (Frits)». Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 116.
1 2 Thaulow, Frits (1908). I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre. Gyldendal.
↑ Thaulow, Alexandra (1929). Mens Frits Thaulow malte. Gyldendal.
↑ Arkiv etter Frits og Alexandra ThaulowAvtrykk.no, 06.02.2026

Eksterne lenker

(en) Frits Thaulow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-8b837e3e4654f77dfc10bad5a977de13b589d9b1-1] 1 2 Kunstindeks Danmark, «Frits Thaulow», Kunstindeks Danmark kunstner ID 22491^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-38a906a105c910716284489bf8fbb4c707951db9-2] 1 2 Kunstindeks Danmark, «Frits Thaulow», Kunstindeks Danmark kunstner ID 1127^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d8801b43a1d6741f12e5020a03a3298fe5ccb32c-3] 1 2 RKDartists, «Frits Thaulow», RKD kunstner-ID 76972^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bae6443480489b3c0c329468abd7aff688e1800f-4] 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 131166, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a21596c0a621e35f12a72a7392cc469203453faf-5] AOW kunstner-ID 00183067T^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1a3d1593eb9ee340cbf03b0dde618e87850bae80-6] 1 2 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Frits_Thaulow^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-28f8d49fa1bab7b6685070a7fed7c21a50847faf-7] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0222250, besøkt 7. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] Frits Thaulow - mannen som slo et slag for kunstnerbevegelsen, Avtrykk.no, 13.06.2023

[9] Kåre Bulie: «Kunst på stor fot», Klassekampen 28. oktober 2025

[10] Ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen (1947). «Thaulow, Johan Fredrik (Frits)». Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 116.

[:0-11] 1 2 Thaulow, Frits (1908). I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre. Gyldendal.

[12] Thaulow, Alexandra (1929). Mens Frits Thaulow malte. Gyldendal.

[13] Arkiv etter Frits og Alexandra ThaulowAvtrykk.no, 06.02.2026

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]