Grevinne Danner

Grevinne Danner
Grevinne Danner
Født		21. april 1815 København
Død		6. mars 1874 Genova
Beskjeftigelse		Ballettdanser, hattemaker, skuespiller, teaterskuespiller
Ektefelle		Frederik VII av Danmark
Far		Gotthilf Ludewig Köppen
Mor		Juliane Caroline Rasmussen
Barn		Frederik Carl Christian Berling
Nasjonalitet		Dansk
Gravlagt		Jægerspris Slotspark
Våpenskjold
Grevinne Danner på Commons

Louise Christine lensgrevinne av Danner (født Louise Christine Rasmussen) (1815–1874) var gift til venstre hånd med kong Frederik VII av Danmark.

Oppvekst og ungdom

Louise Christine Rasmussen var født utenfor ekteskap. Moren var en ugift tjenestepike, Juliane Caroline Rasmussen, som kom «i ulykken» med sin arbeidsgiver, grosserer Gotthilf Køppen, som ikke påtok seg farskapet offisielt, men betalte barnebidrag iblant. Rasmussen vokste opp hos sin mor og mormor som klarte seg ved hjelp av renhold, klesvask og søm. I 1826 fikk Rasmussen plass på Det Kongelige Teaters danseskole som var åpen også for fattige barn, slik at de fikk skolegang og mulighet for ansettelse i teaterets ballett. Rasmussen «hadde verken fot eller bein til å danse», erklærte ballettmester Bournonville, men lærte henne å bevege seg med ynde. Johanne Luise Heiberg var elev på samme tid og hevdet i sine memoarer at Louise Rasmussen var en ærgjerrig og uforskammet intrigemaker. Det var i balletten Rasmussen første gang møtte den senere Frederik 7. Selv fortalte han om deres første møte at han ankom like etter at prøven var påbegynt: «En liten pike med lyst krøllet hår kom dansende fra kulissen med et nek i hånden, men idet hun løp forbi, tråkket hun meg over foten...Jeg tenkt ofte på henne, men så henne først igjen som voksen hos en av venninnene hennes. Jeg følte stor sympati for hende, og hun tiltalte meg, fordi hendes væremåte var nohe annerledes enn andre unge pikers.»

Rasmussen ble opptatt i balletten fra hun var 16, og mottok da lønn fra teateret. Fra 1835 ble hun ved kongelig resolusjon ansatt som «figurantinde» (danserinne). På denne tiden var hun kjæreste med boktrykkeren Carl Berling (1812-71) som var arving til det Berlingske hus. 5. juni 1841 fikk de en sønn, men noe ekteskap kom ikke på tale. Gutten ble satt bort til en pleiefamilie, men kjente moren sin. Samme året måtte Rasmussen slutte i balletten etter en kneskade. I stedet finansierte Berling en reise til Paris i 1843 der Rasmussen fikk utdanne seg til motehandlerske. Året etter innhentet hun tillatelse til å åpne en forretning, en eksklusiv motebutikk i Vimmelskaftet, i dag kjent som «Louises hus». Utstilt i vinduet dreide en dukke seg langsomt rundt, kledd i siste parisermote, og i butikken var moteblader lagt frem. Men i 1846 la en brann lokalet i aske, og et nytt forsøk slo feil. For andre gang hadde Rasmussen mistet sitt levebrød, og forholdet til Berling var også over.

Kongens ektefelle

Grevinne Danner, akvarell av Edward Young, 1853, Frederiksborg slottsmuseum.

Frederik 7. og grevinne Danner med sin broholmer-hund.

Carl Berling var venner med prins Frederik, så de møttes iblant alle tre. Prinsen var på dette tidspunktet forvist til Fredericia; hans ekteskap med Fredrik 6.s datter prinsesse Vilhelmine endte i skilsmisse, der han ble bortvist fra hoffet; og hans neste ekteskap med prinsesse Mariane av Mecklenburg-Strelitz endte likedan, fordi han ikke ville oppgi forholdet han da hadde innledet til Louise Rasmussen. Christian 8.s siste ord til sønnen på dødsleiet skal ha vært en påminnelse om grunnloven, og hans siste ønske at sønnen ga slipp på Rasmussen, inngikk et nytt kongelig ekteskap og fikk en arving; men det gjorde han ikke, og Oldenburg-dynastiet døde ut med ham. Da Frederik kom på tronen i 1848, hentet han Carl Berling og Louise Rasmussen til hoffstaben. 5. juni 1849 signerte han den nye danske grunnloven og ble hyllet av folk som samlet seg på slottsplassen foran Christiansborg. Bare 15 % av befolkningen hadde stemmerett, men kongen var likefullt i ferd med å bli «Frederik folkekjær», slik som når han hilste folk med ord som: «Takk, barn! Hils konen og barna hjemme!»

Frederik 7. forlangte nå å få gifte seg med Louise Rasmussen, ellers gikk han av som konge. Regjeringen klarte å forhindre ekteskapet i første omgang, for Frederik var barnløs, og fikk han barn med Rasmussen, ville de ikke være arveberettiget. Men etter innføringen av junigrunnloven i 1849 som førte til eneveldets fall, var kongens popularitet så stor at han fikk sin vilje. Ved kongelig resolusjon av 8. august 1850 ble «jomfru Rasmussen» opphøyet til «lensgrevinne av Danner». Samme dag ble hun og kongen viet i Frederiksborg slottskirke av biskop J. P. Mynster. Bryllupet foregikk i stillhet, for hun var kongens hustru «til venstre hånd», noe som innebar at deres eventuelle barn ikke ville få arverett til tronen.

Sommeren 1851 la ekteparet ut på reise, først til Bornholm der Louise Danner for første gang ble presentert som kongens hustru. Fredrik 7. som var svært interessert i arkeologi, kjøpte et større område med bautastein og kalte stedet Louisenlund. Carl Berlin sørget for at avisen hans ga en utførlig rapport om det vellykte besøket. Slik ble folk i København orientert om at kongen hadde giftet seg med jomfru Rasmussen. I 1852 dro paret til Ålborg der det var stelt til folkefest. I provinsen så folk positivt på kongens ekteskap med «en kvinne av folket». Blant det høyere borgerskap og aristokrati var forargelsen derimot stor. Grevinne Danner var utsatt for flere former for sjikane, og hoffetiketten påbød at bare kongen fikk ta imot besøkende. I Det kongelige teater var kongelosjen forbeholdt ham; men Frederiks mottrekk var å åpne hoffteateret på Christiansborg for publikum, slik at han kunne dele losje med sin kone der. Dette var et nederlag for teaterdirektør J.P. Heiberg, og da Frederik i 1852 kjøpte Skodsborg-paleet som sommerbolig (i dag kalt «Grevinne Danners palé», adresse: Skodsborg Strandvej 113), oppga ekteparet Heiberg og kretsen deres sitt faste sommeropphold i Skodsborg. Men kongen innrettet et arbeidsrom i bygget så han kunne bo der i månedsvis, til tider i et telt ute i naturen - og han fikk bygget en balkong, så han og grevinnen kunne sitte der og se utover Øresund.

Men enda krassere var en trykksak kalt Skitzer af en Grevindes Liv og Levnet. 8 lukkede Billeder. Bildene var skikkelig nok, men forfatteren sådde tvil om gyldigheten av ekteskapet, og folk i Jylland ble også bebreidet for å ha hyllet grevinnen, som ble beskyldt for å blande seg i politikk og sette grunnloven i fare. Teaterstykket Grevinden og hendes Søskende Børn var en omskrevet fransk komedie, men alle forstod hvem den siktet til. I 1854 kjøpte paret Jægerspris slott av staten og bosatte seg der; men sjikanen mot grevinnen slet på ekteskapet, slik hensikten var. Da kongen døde i 1863 etter kort tids sykdom, var kanskje grevinnen bekymret for sin fremtid; men det katastrofale nederlaget i krigen med Tyskland i 1864 overskygget alt annet. Enken fikk leve i gode kår og reiste utenlands, iblant i lag med den voksne sønnen sin. Hun hadde lært seg flere språk og besøkte verdensutstillinger i London og Paris.

Louise Danner og Carl Berling hadde stor betydning for Frederik 7., og et brev fra juni 1863, fra Berling til grevinnen som han i ungdommen hadde fått en sønn med, gir innsyn i forholdet deres til kongen som ble et slags felles prosjekt for dem. De så det som sin oppgave å støtte kongen og gi ham råd, spesielt når han var mentalt ustabil. Berling mente de lyktes i å få Frederik helskinnet gjennom prøvelsene, og hadde sikret kongens positive ettermæle: «Det er vårt verk!» De hadde ofret seg og forholdet de hadde, men ikke forgjeves.

Grevinne Danners kiste i gravhaugen ved Jægerspris slott.

Grevinne Danner og Carl Berling var venner livet ut, og Berling rykket opp til hoffmarskalk og vant seg to svenske, en norsk og en fransk ridderorden. Men i 1859 trakk han seg fra hoffet og viet seg i stedet til avisen Berlingske Tidende og til reiser; en gang i følge med grevinne Danner. Han tenkte seg til Jerusalem, men døde underveis i Egypt.

Grevinnen testamenterte Jægerspris slott «til gavn for fattige og efterladte piger». Etter hennes død ble det etablert barnehjemsbygninger nær slottet. I tillegg til dette opprettet hun i 1873 «Kong Frederik den Syvendes Stiftelse for fattige fruentimmere af arbejderstanden». «Undertegnede Louise Christine Lensgrevinde af Danner, Kong Frederik d. 7.s enke, meddeler herved min fuldmagt til i mit navn og på mine vegne at oprette og søge Kongelig Confirmation på fundatsen af en stiftelse for trængende Fruentimmer af Arbejderklassen.» Dette huset sto ferdig i 1875 og ble senere kjent som Dannerhuset. Hundre år senere gikk stiftelsen konkurs, og huset skulle rives; men i stedet okkuperte 300 kvinner huset og fikk det ombygd til kvinne- og krisesenter som drives av frivillige.

Grevinnen døde i 1874 og ble begravet i hagen på Jægerspris slott. Marmorkisten hennes kan ses i gravhaugen som har innsyn fra siden.

Teaterstykket «Dannerbarn» fra 2015 handler om en barnehjemspike som møter grevinne Danners gjenferd.

Litteratur

• Thorsøe, Alexander: Danner, Louise Christine Grevinde i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1890)
• Jægerspris Slot og Kong Frederik den syvendes Stiftelse av Roar Skovmand, 1974
• Stiftelsestøser – Kongebørn, av Lis Petersen, 1987
• Grevinde Danner – en oprørsk kvinde av Morten Meisner, 1990
• Grevinden av Bodil Wamberg, 2004
• Kvinderummet. Dannerhuset som kvindepolitisk forum og krisecenter av Britta M. Lindqvist

Eksterne lenker

• (en) Grevinde Danner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Dansk Kvindebiografisk Leksikon