Albert Küchler
| Albert Küchler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mai 1803[1][2][3][4] København | ||
| Død | 16. feb. 1886[1][2][3][4] (82 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedkunstner | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Elev av | Christoffer Wilhelm Eckersberg | ||
| Periode | Den danske gullalder | ||
.jpg)
Thorvaldsens Museum
Albert Küchler (født 2. mai 1803, død 16. februar 1886) var en dansk maler. Han konverterte til katolisismen, og som lekbror i fransiskanerordenen tok han navnet Pietro di Sante Pio.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Küchler var født i København som sønn av en fattig snekker, Christian Küchler, og fikk lite skolegang. Som tolvåring begynte han i lære hos faren. Senere kom han inn på Kunstakademiet, som den gangen fungerte som våre dagers tekniske skole.[5] I 1821 vant han den lille sølvmedaljen, i 1822 den store, og i 1823 utstilte han for første gang, blant annet et ikke antatt gullmedaljearbeid.[6] C.W. Eckersberg hadde ham som elev på sin private malerskole frem til 1830, og der han utviklet sit talent videre. Som utlært malersvenn stod valget mellom håndverk eller kunst. I 1825 vant han den lille gullmedaljen, bare 22 år gammel, med maleriet «Tobias ledsaget av engelen». Siden vant han den store gullmedaljen med maleriet «Josef forklarer drømmen om nekene for sine brødre».[7]
Hans tidligste komposisjoner viser tydelig inspirasjon fra den romantiske litteraturen som f.eks. Oehlenschläger. Küchler malte flere sjangermalerier med motiver fra København på slutten av 1820-tallet.[8] Til C.F. Hansens Christiansborg laget han fem dørstykker i grisaille med emblemer. I påvente av det treårige reiselegatet som vanligvis ble tildelt vinneren av den store gullmedaljen, dro Küchler i mai 1830 til München, der han opptatt i kretsen av danske kunstnere som satte stor pris på hans gode humør.[9] Samme høsten reiste han til Roma.
I Roma
[rediger | rediger kilde]I de første årene malte han innimellom portretter, svært ofte av landsmenn som var på besøk i byen for kortere eller lengre tid. Han har malt H.C. Andersen, Fritz Petzholdt og H.W. Bissen, selv om det etter bosettingen i Roma ble sjangermaleriet som ble hans fag.
I 1844 konverterte han til katolisismen. Etter et par år i et kloster i Prudnik,[10] der han etterlevde et asketisk ideal, dro Küchler tilbake til Roma, der han bodde resten av livet. Da Christian 9. besøkte byen inkognito, besøkte han Küchler i den enkle munkecellen i Bonaventura-klosteret, som er bygd oppå det tidligere vannreservoaret til keiserpalasset på Palatinerhøyden.[11] Etterpå gikk kongen til Den spanske trapp for å ta i øyesyn den kvinnen som hadde sendt Küchler i kloster. Han oppdaget at hun i løpet av få år var forvandlet til en diger blomsterselgerske med en barneflokk.[12]
H.C. Andersen avla også besøk hos Küchler i klosteret, og forteller i Mit livs eventyr: «Da jeg flere år senere kom til Roma for andre gang, var ungdomssinnet borte [hos Küchler]. Kun enkelte ganger kom lunet litt frem, og i 1841, da jeg for tredje gang var i Rom, var han blitt katolikk og malte kun altertavler og fromme bilder. Nå er han, som vi vet, for et par år siden blitt innviet til tiggermunk av Pius 9., og dro barbent gjennom Tyskland og til et fattigt kloster(...) Gud give ham her den fred og lykke som han visstnok - idet han misforstår den allkjærlige Gud - søker på en forvillet vei, òg vil finne.» [13] I klosteret malte han flere verker med religiøse motiver. Et par av hans religiøse bilder henger i danske kirker, Ballerup, Esbønderup og Toreby kirke på Lolland.[14]
Siste år
[rediger | rediger kilde]Albert Küchler ble boende i San Bonaventura-klosteret på Palatin også etter at klosteret ble stengt i 1866.[6] Sin siste tid tilbrakte han i huset hos sin gamle kunstervenn, von Rhoden, der han døde av et slagtilfelle. Han ble gravlagt i Golgatas jord på Campo Santo Teutonica i Roma. I 1959 gav Kunstakademiet og det siste levende familiemedlemmet et bidrag, slik at brorskapet forpliktet seg til å holde minnesteinens innskrift og portrett tydelig i 50 år. I 2010-11 donerte Ny Carlsbergfondet på venneforeningens henvendelse et beløp som sikret nødvendig restaurering i anledning av 125-året for Küchlers død.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Albert Kuchler», Benezit-ID B00101671[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nasjonalmuséet i Stockholm, kunstner-ID i Sveriges nasjonalmuseum 22359, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 997, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Weilbachs kunstnerleksikon - Utdannelse
- ^ a b http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kunst_og_kultur/Billedkunst/Maler/Albert_K%C3%BCchler
- ^ https://www.kulturarv.dk/kid/VisVaerk.do?vaerkId=401171
- ^ Weilbachs kunstnerleksikon - Biografi
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. november 2018. Besøkt 12. november 2018.
- ^ «Albert Küchler - Duńczyk z Prudnika» (PDF).
- ^ Church of San Bonaventura al Palatino (Palatine Hill), Rome - Places In Rome Shown By "Map K Zone" - Alphabetical Index of all places In Rome (Roma)
- ^ Arne Falk-Rønne: Rom (s. 250), Luther forlag, Oslo, ISBN 82-531-4101-7
- ^ Arne Falk-Rønne: Rom (s. 92-3)
- ^ «Sognet og sognets kirker». torebysogn.dk. Arkivert fra originalen 25. mars 2018. Besøkt 25. mars 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2016. Besøkt 12. november 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Albert Küchler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons