«Arrestbygningen ved råd- og domhuset»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Arrestbygningen ved råd- og domhuset»
«Arrestbygningen ved råd- og domhuset»
KunstnerMartinus Rørbye
År1831
TeknikkOljemaleri
Dimensjoner47,5 × 63 cm
PlasseringStatens Museum for Kunst, København

«Arrestbygningen ved råd- og domhuset» er et maleri av den danske maleren Martinus Rørbye fra 1831. Det er utført som olje på lerret, måler 47,5 x 63cm og tilhører Statens Museum for Kunst.[1]

Maleriet viser folkelivet på baksiden av Råd- og Domhuset ved Nytorv i København rammet inn av buen over Slutterigade.

Arkitekt C.F. Hansens nyklassiske bygning var oppført omkring 15 år tidligere. Statens Museum for Kunst (SMK) karakteriserer den avbildede bygningen slik: «C.F. Hansens fængselsbygning er et hovedværk i guldalderbyggeriet: Et stykke 'talende' arkitektur, som med sit strenge udseende skulle indgyde borgeren frygt for enhver forbrydelses konsekvenser,» og påpeker at den arkitektoniske rammen anslår «den opbyggelige tone» i maleriet.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Buen over Slutterigade rammer inn bildet. Rundt 15 år tidligere hadde C.W. Eckersberg malt «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» hvor buene på Colosseum rammet inn maleriet. Det samme virkemiddelet har Rørbye benyttet seg av i «Arrestbygningen ved råd- og domhuset».

Utsnitt av maleriets venstre side med tre personer, hvor den eldre kvinnen i midten holder en vektskål. Til høyre en kvinne som tigger.
Scenen med pengeutlåneren og en fange som titter ut av vinduet i gjeldsfengselet.
Utsnitt med misantropen.

Rørbyes bilde viser en rekke forskjellige små scener. På venstre side sees en sittende eldre kvinne flankert av en gutt og en yngre kvinne. Den eldre kvinnens vektskål er blir tolket som en hentydning til Justitias vektskål.[2] Til høyre for denne gruppen, under buen, står en gravid kvinnelig tigger med et barn på armen.[3]

Til høyre for midten sees et opptrinn med tre menn, hvor en yngre mann ber en eldre pengeutlåner om penger mens den tredje, en politibetjent, peker advarende mot gjeldsfengslet.[2] Bak dem sees en person som kikker ut av gluggene i arresten.

I den skyggebelagte forgrunnen sees en hund og en mann i kappe som bærer en lykt selv om det er høylys dag; en misantrop.[4]

Sentralt i bildet er det plassert en mann som solen skinner på, han er iført hvite bukser. SMK skriver; «den unge laps i midten af billedet med hånden i den bulende bukselomme ser lystent efter den unge mor til højre.»[2] Mellom mannen med de hvite buksene og misantropen sees en skorstensfeier svøpt i sort.[5]På skrå bak mannen i den hvite buksen er en dommer på vei til domhuset, han ledsages av en rettsbetjent med en saksmappe under den ene armen.[3]

Til høyre i bildet har Rørbye plassert en soldat foran et rødt skilderhus. Bak skilderhuset står en stige og ytterst til høyre er Rørbyes signatur og årstallet 1831.

Flere av personene i bakgrunnen har ryggen til og de fleste bærer hodeplagg.

Stedet for maleriets motiv slik det tok seg ut i oktober 2012.

Rørbye har sett fra hjørnet av Kattesundet og Lavendelstræde og hatt blikket rettet tvers over Kattesundet/Hestemøllestræde til Slutterigade. Om man sammenligner Rørbyes bilde med området slik det er i dag, ser man at det ikke har skjedd store foradringer. Et veiskilt, et gatenavnskilt og gatelykter er kommet opp, mens skilderhuset er forsvunnnet og veidekket er endret.

Bildet er mettet med symboler med hentydninger til synd og straff.[6] I aprilnummeret av Kopenhagener Kunstblatt for 1832 hadde tidsskriftet en lang omtale av maleriet, hvor symbolikken rundt flere av personene i bildet ble vektlagt. Det er sannsynlig at opplysningene kom fra Rørbye selv.[6] Når det gjelder skorstensfeieren omtales han med at han «synes at hentyde til de kår, et menneske kommer i, når det én gang har været låst inde bag disse mure» og kvinnen som står i porthvelvingen til venstre og tigger «synes at betegne begyndelsen til lasternes vej». I artikkelen omtales mannen med lykten som «den gamle misantrop».[6]

På side 164 i Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet skriver Kasper Monrad:[6]

«Maleriet anviser med andre ord en række sikre veje ud i uføre: begær efter en gift kvinde, svindel, gældsstiftelse og tiggeri, og dommeren, politibetjenten og fængselsbygningen antyder den sikre straf. Bygningens dystre karakter afspeiler tidens opfattelse af straf som afskrækkelsesmiddel.»

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rørbye var blant de københavnske kunstnerne som hadde begynt med folkelivsbilder.[7] Året før, i 1830, hadde han vært på reise i Jylland. Fra denne reisen stammer andre folkelivsbilder, blant annet en tegning med blyant og akvarell med tittelen «Scene fra torvepladsen i Thisted» fra 2. juli 1830.[8]

Han malte arresthusbildet i oktober-november 1831 og ga det opprinnelig tittelen «Passagen ved Raadhuset».[5]

Året før, i januar 1830, hadde han malt bildet «Et Møde ved Raad- og Domhuset» fra den andre siden av Domhuset hvor også en skorstensfeier, en hund, en soldat og et skilderhus inngår.[5]

4. mai 1832 fikk Rørbye solgt maleriet til kong Frederik VI for 100 riksdaler.[5] Senere ble det overtatt av Statens Museum for Kunst, hvor det henger i rom 219 blant annen gullalderkunst.[1]

Statens Museum for Kunst eier også flere skisser til bildet. En skisse er en tegning på 21 x 24 centimenter og viser bygningen med en enslig soldat og en gutt. Disse to figurene er ikke med på det endelige maleriet.[9] En annen skisse fikk SMK som gave i 1989 og er en tegning på 227 x 322 millimeter som forestiller personene som inngår i det ferdige maleriet.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Arrestbygningen ved råd- og domhuset, 1831». Statens Museum for Kunst. Besøkt 13. september 2014. [død lenke]
  2. ^ a b c d «Martinus Rørbye (1803-48), Arrestbygningen ved råd- og domhuset, 1831». Thomas Lederballe, Statens Museum for Kunst. Besøkt 12. september 2014. 
  3. ^ a b Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, side 162, Gyldendal forlag, København 2013, ISBN 978-87-0214-106-1
  4. ^ Torben Brostrøm (9. juli 2001). «Encyklo-pædiske eftertanker». Dagbladet Information. Besøkt 12. september 2014. 
  5. ^ a b c d Dyveke Helsted, Eva Henschen, Bjarne Jørnæs og Torben Melander (1981). Martinus Rørbye 1803-1848. Thorvaldsens Museum. ISBN 87-7521-009-6. 
  6. ^ a b c d Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, side 164, Gyldendal forlag, København 2013, ISBN 978-87-0214-106-1
  7. ^ Thomas Højrup, Signe Mellemgaard og Bjarne Stoklund (redaktør) (2002). Kulturens nationalisering. ISBN 87-7289-541-1. 
  8. ^ «Scene fra torvepladsen i Thisted». Statens Museum for Kunst. Besøkt 12. september 2014. 
  9. ^ «Forstudie til maleriet "Arrestbygningen ved Råd- og Domhuset", 04-05-1830». Statens Museum for Kunst. Besøkt 12. september 2014. 
  10. ^ «Forstudie til maleriet "Arrestbygningen ved Råd- og Domhuset"». Kulturstyrelsen. Besøkt 12. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]