Ballett

Fra en oppsetning av Nøtteknekkeren i 1981.

Ballett (av italiensk baletto, diminutiv av ballo «dans», avledet av senlatin ballare «danse») er en sjanger i dansekunsten på teater, og består av regelbundet forestilling på scene til musikk. Ballett kan være en selvstendig forestilling eller del av en opera. Betegnelsen «ballett» brukes om selve danseforestillingen, om musikken og om ensemblet. Ballettbegrepet ble på 1900-tallet utvidet til å omfatte danseteater med jazzdans eller inspirert av folkemusikk.

Folkedans ble tilpasset kongelige kretser og formalisert til hoffdans; i neste omgang ble hoffdansene videreutviklet til ballett. Fyrstehusene i renessansens Italia ansatte dansemestere til å lede oppsetninger av utkledde personer i storslåtte prosesjoner. Et slikt opptog kunne ha hundrevis av deltakere, så kunstferdig utstyrt at det ikke var snakk om dansetrinn, men å bevege seg i geometriske mønstre som soldater ved en parade. Et fyrstebryllup i Milano i 1489 ble feiret med en supé der hver rett ble servert til en dans med emne hentet fra klassisk mytologi, slik at fiskeretten ble servert av oppvartere som også danset en ballett om havgudene. I 1494 kom Karl VII av Frankrike til Napoli og ble så betatt av danseoppvisningene der at han hentet italienske dansemestere og musikere til Frankrike. I 1581 ble en kongelig forlovelse feiret med La Ballet Comique de la Reine («Dronningens komiske ballett») om trollkvinnen Kirke, et geometrisk arrangement av mange dansere.

Rundt år 1700 ble dansen overtatt av profesjonelle og overført til teater som ledd i opera. Rundt år 1800 ble det i Paris og København utviklet en frittstående ballett med pantomimebasert skuespill utført som dans. Særlig i Russland utviklet ballett seg til et helhetlig dansedrama der dansen samvirker med musikk og kulisser. Særlig Sergej Djagilev var sentral i revitalisering av ballett tidlig på 1900-tallet. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Det er i Italia man finner ballettens røtter; likevel er fransk blitt ballettens språk.

Et ballettkompani er en gruppe av profesjonelle dansere. Ofte tilhører kompaniet en opera. Noen kjente ballettkompanier er Kirov- og Bolsjojballetten, ensemblet ved Paris-operaen, The Royal Ballet og American Ballet Theatre.

Opplæring i klassisk ballett var etablert i 1800 eller tidligere. Treningen la vekt på oppøve sideveis bevegelse i bein og hofter, for klassisk ballett ble sett forfra, og de klassiske bevegelsene går sideveis. Klassisk ballett streber mot å fremstille noe overjordisk, mystisk og svevende.

Ballettens historie i Norge er relativt kort. Det kan ha sammenheng med pietismen i Norge, og at kongehus og toneangivende adel befant seg i Danmark og senere i Sverige. I dansen som ble utøvet i Norge, folkedans og senere selskapsdans, ble det ikke skjelnet mellom utøvere og tilskuere.

I Norge kan man hovedsakelig finne ballettundervisning på profesjonelt nivå ved ballettskole ved den norske opera og ballett, og ved Den Norske Ballettskole.

Ballettens historie

Betegnelsen balletto, «liten dans», ble fra rundt 1500 brukt om arrangert dans med innslag av dramatisk handling.

Italiensk renessanse

Ballett begynte på 1400-tallet, da dansemester ble en profesjonell stilling ved hoffet. Domenico di Piancenza skrev på 1400-tallet en lærebok med beskrivelse av delene som inngikk og de forskjellig grunntrinnene. I utgangspunktet var det mest amatører og folk ved hoffet som danset, mens det fantes noen yrkesdansere, særlig i fysisk krevende roller med akrobatikk. På denne tiden var det mange italienske fyrster som leide inn dansere for å opptre i store selskaper med dansere og musikere som ga stor prestisje. Danserne brukte store kostymer og masker som skjulte både ansikt og kropp. De var ikke profesjonelle, men danset for å oppnå fyrstens gunst. I begynnelsen var det bare menn som fikk danse, og etter hvert som kvinner kom på dansescenen, spilte de en mindre viktig rolle enn mennene.

Fra Italia spredte den festlige danseformen seg til andre deler av Europa.

Fransk hoffliv

Ei italiensk adelsdame, Catherine de Medicis, ble dronning i Frankrike og tok ballett med seg i 1547. Musikeren Balthazar de Beaujoyeulx lagde balletter for henne. I 1581. Den satte han opp Ballet Comique de la Reine som varte i 5½ timer, og handlet om trollkvinnen Kirke som spiste mennesker. Etter dette var Frankrike etablert som ballettens sentrum.

Kong Ludvig XIV i Frankrike /1638-1715) danset sin første ballet som 12-åring og fortsatte i ledende roller som solguden Apollon, krigsguden Mars eller himmelguden Jupiter, til han alt i 30-årsalderen ble for tykk til ballett. Men han fortsatte å sette opp påkostede balletter, og hans ballettmester Jean Baptiste Lully var blant de første som komponerte for ballett. Tidligere ble det brukt musikk som var skrevet uten tanke på dans. Handlingen ble formidlet ved deklamasjon og sang, og 1600-tallets ballett hadde mye felles med opera.

I mars 1661 grunnla kong Ludvig et kongelig danseakademi (Académie Royale de Danse) for å utdanne profesjonelle dansere. Andre europeiske land etablerte lignede danseskoler; i 1748 åpnet den kongelige ballett i København. Den ledende ballettskolen var den russiske i St. Petersburg, stiftet i 1738.

I 1760 kom et vendepunkt, da den franske koreografen Jean Georges Noverre kritiserte ballett for bare å demonstrere teknikk i stedet for å vise følelser og fortelle historier. Norverre fikk danserne til å ta av seg maskene og de store kostymene, og i stedet bruke hele kroppen til å danse. Han fant også opp ballet d’action («ballett med handling»), der man formidler handlingen ordløst, ved hjelp av pantomime. Før hadde ballett stort sett vært innslag i operaer.

I 1820-årene kom romantikken, på samme tid som ballettsko av sateng, stivet så man kunne danse på tåspissene (sur les pointes). Det passet tidens sentimentale kvinnedyrkelse at ballerinaene syntes å sveve over gulvet. Mannsrollene ble redusert til å støtte og løfte danserinnene; dette førte til ballettens kunstneriske tilbakegang i Vesten. Unntatt var Italia og Danmark. I København sørget ballettmester August Bournonville (1805–1879) for et fortsatt høyt nivå; han arbeidet for å bedre dansernes omdømme, og sikret tradisjonen med dyktige mannlige dansere.

Tidligere var tema hentet fra gresk mytologi eller drama; nå handlet de om kjærlighet og magi - mystisk og drømmeaktig. Marie Taglioni, en stor ballerina, var i 1832 den første som danset på tåspissene. Hennes svevende dansetrinn fikk angivelig publikum til å tro på magi. Etter tåspisskoens oppfinnelse ble kvinner viktigere i balletten. Viktige balletter fra denne epoken er Giselle fra 1841 og La Gypsy.

Det russiske keiserriket

Senere på 1800-tallet ble Russland et viktigere ballettland og tok etter hvert over for Frankrike som ballettsentrum. Koreografen Marius Petipa iscenesatte ballettene Svanesjøen og Nøtteknekkeren. Han arbeidet ved et ballettkompani i St. Petersburg, som også introduserte flere kjente dansere, blant annet Anna Pavlova og Vatslav Nizjinskij. Begge disse danset også for Ballet Russes, Sergei Diaghilevs kompani. Han var en kjent ballettprodusent og -koreograf. En annen koreograf ved Ballet Russes var Michel Fokine.

Ballett i Norge

Ballettforestillinger i Norge var i regi av Christiania Dramatiske Selskab 1800. Svensken Johan P. Strömberg hadde i 1803-1805 gjort seg bemerket med danseopplæring i Christiansund og Trondheim, og deretter i Christiania. Ole Bull forsøkte å få til danseforestillinger på Det norske Theater i Bergen (åpnet 1850).

Teknikker og trening

Ballettdanserinne på 11 år.

Frode Inge Helland (1991)

Man skiller mellom klassisk ballett, jazzballett og moderne ballett. Sier man bare ballett, er det gjerne klassisk ballett man sikter til. Klassisk ballett baseres på faste posisjoner og strenge regler. Det finnes seks hovedgrener i ballett: Bournonville (dansk), Vaganova (russisk), Balanchine (amerikansk), Royal Academy of Dances metode (engelsk), Cecchetti (italiensk), og Ecole Francais (fransk).

Man kan danse ballett alene, med en partner (pas de deux) eller en stor gruppe sammen (corps de ballet). Danserinner på avansert nivå danser tåspissdans, men de som er yngre, eventuelt dårligere trent, danser på flate myke sko. Gutter og menn danser ikke tåspissdans, og visse teknikker og trinn er forbeholdt kvinnene. Vanligvis begynner danserinner med tåspissdans i 11-årsalderen.

Eksterne lenker

• (en) Ballet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ballet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons