Jens Baggesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jens Baggesen
Jens Baggesen pastel.jpg
Jens Baggesen malt av Christian Horneman
Født15. februar 1764
Korsør
Død3. oktober 1826 (62 år)
Hamburg
Barn August Baggesen, Carl Albrecht Reinhold Baggesen
Yrke Forfatter
NasjonalitetDansk
Medlem avIlluminatus-ordenen
Signatur
Jens Baggesens signatur

Baggesens Eg («Baggesens eik») var fram til 1870 et stort, hult eiketre ved Christianssæde på Lolland i Danmark. Eika var oppkalt etter Baggesen som i 1787 skreiv diktet Landforvanlingen i det lille rommet i treet.

Jens Immanuel Baggesen (født 15. februar 1764 i Korsør, død 3. oktober 1826 i Hamburg) var en dansk forfatter.

Baggesen var født i fattige kår, men ble tatt inn på Slagelse Latinskole pga. sin åpenlyse begavelse. Senere kom han inn på Københavns Universitet. I hovedstaden begynte han å omgås kretsen rundt prins Fredrik Kristian II av Holstein-Augustenburg, og deres bidrag gjorde det mulig for han å dikte uten å ha økonomiske bekymringer.

Baggesens gjennombrudd kom med Comiske Fortællinger, et verk på vers. Men det han huskes for i Danmark, er reiseboka Labyrinthen, som handler om Baggesens egen reise gjennom Tyskland, Sveits og Frankrike i 1789. Dessuten oversatte han Ludvig Holbergs Nils Klims reise til den underjordiske verden fra latin til dansk i 1789.

Baggesens høydepunkt som dikter foregikk i den korte perioden som lå mellom opplysningstidens avslutning og romantikkens fremvekst, og samtiden hadde derfor vanskelig for å finne ut hvor han sto. At han selv også hadde problemer med dette, gjorde det ikke lettere for noen. Hans tidlige år begynte med små komiske vers i stil med Johan Herman Wessels, men tidens smak gled snart over i romantikken anført av Adam Oehlenschläger, og den satte mer pris på den alvorlige litteratur slik som Johannes Ewalds tragedier og historiske verker enn de lette humoristiske dikt som var på mote i Opplysningstiden, derfor ble Baggesen ansett som håpløst umoderne.

Hovedverket Labyrinthen er allikevel ingen av delene, og må snarere betegnes som en tidlig psykologisk roman. I dette verket beskriver Baggesen en reise han foretok gjennom Europa, men synet på landskapene og menneskene han møter på sin vei er i høy grad avhengig av hovedpersonens egen utvikling. Baggesen innrømmer selv i boken at hans sinn er omskiftelig og hva som begeistret ham den ene dagen kunne kjede ham den neste. Overalt i verket fremføres en kosmopolitisk og åpen holdning, som nok røper forfatterens røtter i Opplysningstidens rasjonalitet, men som hos Baggesen samtidig er dyptfølt og kun blir sterkere ettersom han kommer videre på reisen.

Selv om Baggesens ettertid avskrev han som en aldri modnet dikter, kan verkene hans, i motsetning til for eksempel Johannes Ewalds, fortsatt i vår tid med letthet bli lest og forstått. Det skyldes Baggesens direkte språk, som i likhet med Johan Herman Wessels, var dagligdags og uten tidligere tiders kompliserte bildespråk eller romantikkens langtrukne stil.

Blant hans største verk er

  • Comiske fortællinger1785
  • Labyrinthen1792-93
  • Parthenaïs1803
  • Adam und Ewa1826

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Baggesen var gift to ganger, første gang med Sophie Haller fra Sveits, datterdatter av Albrecht von Haller.[1] Paret giftet seg da hun var 21 år gammel i 1790, men hun døde allerede i 1795 og ble gravlagt på St. Jürgen Friedhof i Kiel.[2] Baggesen hadde to sønner med sin første ektefelle; Carl og August.

Han giftet seg senere med Françoise (Fanny) Reybaz og fikk sønnen Paul med henne.[1]Fanny døde sommeren 1822 og senere på året døde også sønnen.[1] Baggesen selv var på vei fra Tyskland til Danmark da han døde og ble begravet sammen med sin første ektefelle Sophie.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]