Frederiksborg slottskirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederiksborg slottskirke
FrbSlotkirkefløjen15.jpg
Område Hillerød kommune
Byggeår 160617
Endringer1860–84 ved Ferdinand Meldahl
Arkitektur
Periode Renessansen
TårnKlokketårn fra 1863 med fem klokker
Kirkerommet
PrekestolPrekestol utført i sølv og ibenholt
DøpefontKirken har to døpefonter
AlterAltertavle fra 1606 utført i gull, sølv og ibenholt
Plasser500
DiverseKirken har tre orgler
Beliggenhet

Frederiksborg slottskirke
55°56′6″N 12°18′2″E
Frederiksborg slottskirke på Commons
Kirkerommet sett mot syd
Kirkerommet sett mot nord

Frederiksborg slottskirke er en kirke som ligger i vestfløyen av Frederiksborg slott i Hillerød, Danmark. Dagens kirke ble oppført under Christian IV i perioden 160617, men det var en kirke på stedet tidligere.

Christians far, Frederik II, kjøpte slottet i 1560 og allerede i 1562 omtales en kirke. Fra denne kirken er det bevart en døpefont.

Det nåværende slottet og kirken er derimot en del yngre da Christian IV rev store deler av det gamle slottet for å gjenoppføre et langt større og prektigere kongeslott i hollandsk renessanse i begynnelsen av 1600-tallet.

Etter innføringen av eneveldet i 1660 ble Frederiksborg slotts­kirke salvingskirke for de danske kongene og den siste salvingen foregikk i 1840 da Christian VIII ble salvet. Slottskirken er også ordenskapell for de danske ridderordener; Elefantordenen og Dannebrogordenen.

Kirken var oppført og tiltenkt som en kirke bare for kongehuset. Men en storm ødela den gamle trekirken i Hillerød i 1631 og da fikk byens borgere lov å benytte slottskirken inntil sognekirken ble gjenreist. Dette skjedde imidlertid ikke og ettersom Christian IVs etterfølgere valgte bort Frederiksborg som residens, har kirken siden fungert som en ordinær sognekirke.

Frederiksborg slottskirke sto ferdig i 1617. Kirken har et av de best bevarte renessanseinteriører med originale utsmykkinger fra Christian IVs tid.

Loftet har seks store stjernehvelv som blir båret oppe av 28 pilarer, av disse er fire svært store i hvert hjørne. Formen har klare trekk fra den antikkek triumfbuen og formen på Colosseum i Roma. Sammen med den overdådige utsmykningen skulle kirkerommet gi en visuell fremstilling av det kristne monarki.

I 1859 ødela en brann store deler av slottet, men kirken gikk nesten fri. Slottet ble gjenreist med økonomisk støtte fra brygger J.C. Jacobsen ved arkitekt Ferdinand Meldahl.

Frederiks IIs kirke[rediger | rediger kilde]

Frederik II overtok Frederiksborg slott (dengang Hillerødsholm slott) fra Herluf Trolle i 1560. Kongen gikk snart i gang med ombygging og nybygging på de tre holmene som utgjorde slottsområdet. Man vet derfor at det var byggeaktivitet allerede i 1561, men hva som var ombygging av Trolles bygninger og hva som var nybygg er det tvil om. Den kirken Frederik II bygget står ikke lenger, men man har funnet plasseringen. Første gang kirken omtales er 13. desember 1562, da kongen ber domkapitlet i Roskilde om å sende messe- og alterklær til kirken på Frederiksborg.

Opplysninger om inventaret i Frederik IIs slottskirke stammer hovedsakelig fra det bevarte inventarium fra 1597, da Peder Mundt ble lensmannFrederiksborg len og fra 1612, da det kom ny lensmann. Det finnes imidlertid ingen opptegnelser om altertavle, prekestol eller kirkebenker. En del av inventaret ble senere overført til Christian IVs kirke deriblant en døpefont og en oblateske.

Inventar i Christian IVs kirkebygning[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med brannen på slottet 17. desember 1859 klarte redningsmannskapene å redde en del av kirkens kostbare inventar, blant annet altertavlen og prekestolen. Det store orgelet og de kongelige kirkestuene ble ødelagt.

Døpefonten fra Frederik IIs kirke
Døpefonten skjenket av Christian X

Døpefonter[rediger | rediger kilde]

Kirken har i dag to døpefonter. Døpefonten fra Frederik IIs kirke står bak ved alteret. Den ble første gang nevnt i 1686 og omtales her som en rund stenfod, der har været til en font, hvilket nu ikke bruges og senere som en sort marmorsten til en dåp med «F2». F2 betyr at den stadig eksisterer og det må være en font som er overflyttet fra den gamle slottskirken. Den er av sortmalt sandsten, med forgylte opphøyde partier, hvor den øverste, 9 cm høj, er av tre og fra 1855. Fonten har ikke vært i bruk siden 1920, da den nåværende sølvfonten ble gitt i gave til kirken.

Dagens døpefont i sølv er en kopi utført av A. Dragsted etter et utkast av Jacob Mores og skjenket til kirken av Christian X den 23. september 1920. Det antas at originalen ble gitt til Frederik II i anledning av dåpen av kongefamiliens førstefødte prinsesse, Elisabeths (1573–1626), dåp i 1573. Den ble sist omtalt i forbindelse med kirken i 1663 og man vet ikke hvor den har blitt av.

Den nåværende fonten er 122 cm høy med lokk og 76 cm uten. Den er i sølv og foten holdes av de fire evangelist-symboler: engel, løve, okse og ørn.

Compeniusorgelet
Andersenorgelet

Orgler[rediger | rediger kilde]

Et av slottskirkens tre orgler, det såkalte Compeniusorglet, er et enestående og verdenskjent renessanse-orgel, bygget av orgelbyggeren og organisten Esaias Compenius og hans assistent Johannes Hecklaur i årene 1605-10.[1] Den samtidige komponisten Michael Praetorius, som kjente Compenius godt, har beskrevet orgelet i sin instrumenthistoriske avhandling: Syntagma musicum II: De organographia (Wolfenbüttel 1618, 2. utgave 1619).

Andersenorgelet er imidlertid kirkens hovedorgel. Orgelets fasade er en kopi av den originale renessansefasaden fra et Maas-Lorentz-orgel fra 1617. Bak kopien fra 1864 bygget Poul Gerhard Andersen et nytt orgel i 1972.

Altertavlen[rediger | rediger kilde]

Forsiden av alteret

Altertavlen er anskaffet av Christian IV i 1606 og ble senere stilt opp på alteret i sydenden av kirken. Tavlen er utført i gull, sølv og ibenholt. Stemplene på tavlen indikerer at tavlen stammer fra Hamburg og skriftlige kilder viser at den er forhandlet gjennom bankier-og gullsmedfamilien Mores. Selve arbeidet med altertavlen er sannsynligvis utført av sølvsmeden Hinrich Lambrechts.

Tavlen har ikke gått gjennom større forandringer i årenes løp, men er allikevel blitt tatt ned og senere stilt opp igjen, blant annet i 166364 på grunn av svenskekrigene og i 1854 i forbindelse med Frederik VIIs restaurering av kirken da baksiden av tavlen gikk gjennom en omfattende reparasjon.

Prekestolen

Prekestolen[rediger | rediger kilde]

Prekestolen er sannsynligvis et arbeide av Jakob Mores og er utført i sølv og ibenholt. Prekestolen har seks sider; midt foran står Jesus med verdenseplet i hånden og et lam ved siden av og han er omgitt av de fire evangelistene. Den siste siden er inngangen til prekestolen.

Klokketårnet, klokker og klokkespill[rediger | rediger kilde]

Klokketårnet ble oppført rett etter 1600. Da Frederiksborg slott brant i 1859 hadde klokketårnet fem kirkeklokker og et klokkespill, alle satt opp av Christian IV. To av disse var støpt i 1512 og hadde tidligere vært montert i Frederik IIs kirke. De tre øvrige hadde Christian IV fått støpt.

Da tårnet falt sammen under brannen styrtet klokkene ned og smeltet i varmen. Fire år senere, i 1863, ga brygger J.C. Jacobsen kirken fem nye klokker som var blitt støpt i Frederiksværn.

Kongedøren[rediger | rediger kilde]

Den såkalte Kongedøren er Frederiksborg slottskirkes hovedportal. Døren er fra begynnelsen av 1600-tallet og utført i ek. På begge sider av midtfeltet er det skåret ut religiøse figurer og øverst mengdevis av blomster, frukt og putti.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Friis, Niels: Orgelbygning i Danmark, Dan Fog, København, 1971

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Danmarks Kirker II – Frederiksborg Amt 3. Bind av E. Moltke mfl., G. E. C. Gads Forlag 1970. ISBN 87-12-16806-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°56′05,7″N 12°18′02,3″Ø