Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn fra den 23. september 1823.

Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn var et dansk blad grunnlagt i 1803 av Johan Werfel, og som eksisterte til 1837.

Johan Werfel døpte bladet Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn til minne om sin venn samfunnsrefseren Niels Ditlev Riegels som var død året før. Riegels hadde i perioden 17861790 utgitt det samfunnskritiske bladet Månedsskriftet Kjøbenhavns Skilderie, men etter Trykkefrihetsforordningen av 1799 var grensene for hva man kunne skrive blitt vesentlig innskrenket. Werfel forsøkte i noen nummere av bladet sitt å minnes Riegels ved å utgi noen av hans etterlatte skrifter, men måtte etter kort tid stoppe forsøket. Bokhandleren og forleggeren Salomon Soldin ble snart ansatt som redaktør. Werfel forsvant i 1808 og lot som han var død for å unngå sine kreditorer og Soldin overtok da også også utgivelsen av bladet.

I de første årgangene var bladet et lite ukeblad som utkom i kvartformat, men det ble snart utvidet i både format og utvidelse. På denne måten kunne det konkurrere med tidens andre populære blader som blant annet Berlingske Tidende og Adresseavisen.

Soldin la frem et program for bladets innhold. Første seksjon av bladet skulle bringe 1) små satiriske og humoristiske stykker, hvor maktpersoner med dårlig rykre skulle refses 2) moralske og filosofiske stykker av blandet innhold 3) historiske og politiske stykker, som viser den herskende ånd i fedrelandet. I andre seksjon, som ble trykket med en mindre skrifttype, ble det brakt notiser om forskjellige emner som kunne interesse den oppvakte borger, for eksempel om handelen, skipsfarten, industrien og utenriksbegivenheter.

Soldin skrev selv en stor del av innholdet i bladet, men også flere av tidens betydelige personligheter, slik som Rasmus Nyerup, Knud Lyne Rahbek, Christian Molbech og N.F.S. Grundtvig bidro ofte med innlegg.

Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn var et særskilt blad for København, og det ble fortrinnsvis lest av de dannede borgere. Det var dessuten i sin levetid et av de vesentligste blader, hvor bl.a. mange av de vigtigste litterære feider sto.

Allerede i 1825 overlot Soldin redaktørstolen til Frederik Thaarup. Omgangskretsen fryktet for bladets skjebne, og selv sa Soldin at han ved overgivelsen til Thaarup hadde sørget for at de fikk «kristelig Begravelse». Det var imidlertid ikke Thaarup som la bladet i graven, for etter 6 år på posten ble det overlatt til Hans Christian Wosemose, Claudius Rosenhoff og J. H. Stabell som døpte det om til Allernyeste Skilderie. Det eksisterte enda 6 år, men i 1837, samme år som Soldin døde, gikk bladet endelig inn.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Chr. Kirchhoff-Larsen, Den danske Presses Historie, bind II, Ejnar Munksgaards Forlag, 1947, s. 325-331.