Hattemaker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tysk våpenskjold som viser tilhørighet til hattemakerlauget (1895)

Hattemaker er et tradisjonsrikt håndverksyrke som ble praktisert av fagfolk som var spesialister i fremstilling av hatter. Allerede i 1363 ble det registrert et hattemakerlaug i Nürnberg. På 1700-tallet var det ett av minst 60 håndverksfag som ble praktisert i Norge. I likhet med mange andre håndverksyrker ble også dette utkonkurrert av industriell produksjon. I dag er hattemakerfaget karakterisert som «verneverdig» både i Norge og Tyskland slik at fagkunnskapen holdes i hevd og det er mulig å få en utdannelse i faget.

Tittelen hattemaker brukes av håndverkere som både lager og selger hatter – i første rekke snakker man da om hatter til menn. Hatter til kvinner ble i første rekke laget av modister. Hattemakeren bruker materialer som filt, lerret, tekstil, lær, pels eller strå som råvarer til å fremstille og forme de hodeplaggene som skal produseres.

I folketellingene fra 1801, 1865 og 1875 er det registrert fra ca. 100 til 150 personer med hattemakervirksomhet og relaterte yrker i Norge. 1900-tellingen viser at hattefabrikkene er kommet for fullt og alt i alt er ca. 450 personer registrert med et yrke relatert til hatteproduksjon og -salg. Etter andre verdenskrig har hattens popularittet vært synkende og hattemakere og hatteforretningene har stort sett forsvunnet også i Norge. Hattemakeriet i Trondheim og Hatteholm i Oslo er to unntak.

Klassiske hatter produseres nå oftest av store hattemakervirksomheter som har store deler av verden som marked. Blant disse er f.eks Stetson og Borsalino. Men det finnes fortsatt håndflettede stråhatter på markedet som da selvsagt lages av hattemakere i lavkostland.

Jørgen Hattemaker[rediger | rediger kilde]

Om ikke hodeplagget han laget er udødelig, er hattemakeren udødeliggjort i det norske språk av dikteren Alf Prøysen gjennom tittelen Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Det brukes i en rekke sammenhenger for å beskrive forskjellene mellom rik og fattig, mellom en betydningsfull og en ubetydelig person.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tord Buggeland: Maihaugens bok om handverk. Kap. Hattemaker. Maihaugen 2000.

Se også[rediger | rediger kilde]