Johann Gottlieb Fichte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann Gottlieb Fichte
Johann Gottlieb Fichte.jpg
Født19. mai 1762[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rammenau[5][6]Rediger på Wikidata
Død27. jan. 1814[4][7][8][9]Rediger på Wikidata (51 år)
Berlin[10][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse filosof,[11][12] universitetslærer, skribent[13]
Embete
Utdannet ved Friedrich-Schiller-Universität Jena, Universitetet i Leipzig, Albertina universitetet[14], Landesschule PfortaRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Immanuel KantRediger på Wikidata
Ektefelle Johanna Rahn (1793–)[15][16]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og FriedrichswerderRediger på Wikidata
SpråkTysk[17]
Medlem av Bayerische Akademie der WissenschaftenRediger på Wikidata
PeriodeTysk idealisme, tysk romanikk
Påvirket avKarl Leonhard Reinhold, Salomon Maimon, Jean-Jacques Rousseau, Immanuel Kant, Baruch de Spinoza, Roseau
Signatur
Johann Gottlieb Fichtes signatur

Johann Gottlieb Fichte (tysk; IFA: [ˈjoːhan ˈɡɔtliːp ˈfɪçtə], født 19. mai 1762 i Rammenau i kurfyrstedømmet Sachsen, død 27. januar 1814 i Berlin i kongeriket Preussen) var en tysk filosof og regnes som grunnlegger av tysk idealisme ved siden av Hegel og Schelling, og Kants første etterfølger.

Han var en inspirator til de som etablerte Nazi-Tyskland.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fichte kom fra en en fattig bakgrunn; faren var vever og hans sønn måtte arbeide som barn.

Fichte studerte teologi i årene 1780–1784, først i Jena, Wittenberg, senere i Leipzig, men avbrøt studiet. I årene 1784–1790 arbeidet han som huslærer.

Som følge av at en filosofistudent ba ham forklare Kants Kritikk av den rene fornuft, vendte Fichte i 1790 tilbake til Leipzig og fordypet seg i Kant. Lesningen resulterte i avhandlingen Aphorismen über Religion und Deismus. I juli 1791 besøkte han Kant i Königsberg, men ble skuffet. I 1792 utga han etter Kants anbefaling verket Versuch einer Critik aller Offenbarung. Verket ble gitt ut anonymt og gikk først for å være et religionsfilosofisk verk av Kant selv. Da Kant oppklarte misforståelsen, ble Fichte berømt og fikk en undervisningstilling i filosofi i Jena etter anbefaling av Weimar-ministeren Goethe. Fichte ble Reinholds etterfølger og tiltrådte i 1794. Samme år utga han første utkast til en systematisk rekonstruksjon av Kants vitenskapslære, Grundlage der gesamten Wissenschaftslehre.

I årene som fulgte publiserte Fichte en del større verker; blant dem vakte essayet Über den Grund unseres Glaubens an eine göttliche Weltregierung oppsikt og førte til den såkalte ateismestriden. Fichte ble beskyldt for å være ateist, og ble i 1799 avsatt fra professoratet. I en appell i 1789 forsøkte han å tilbakevise påstanden om at han var ateist.

I årene etter var han hovedsakelig bosatt i Berlin, hvor han arbeidet som privatdosent.

I 1804 takket Fichte ja til en stilling ved Universitetet i Erlangen, og ble professor fra april 1805. I 1806 flyktet han til Königsberg på grunn av Napoleons invasjon.

Fichte vendte tilbake til Berlin i 1807 og holdt i årene 1807–1808 sine Reden an die deutsche Nation. I 1810 ble han utnevnt til professor i filosofi ved det nyopprettede universitetet i Berlin, og ble lærestedets første rektor (1811–1812).

Fichte døde av en tyfusinfeksjon i 1814. Han er gravlagt på Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Aphorismen über Religion und Deismus (1790)
  • Versuch einer Critik aller Offenbarung (1792)
  • Einige Vorlesungen über die Bestimmung des Gelehrten (1794)
  • Grundlage der gesammten Wissenschaftslehre (1794/1795)
  • Grundlage des Naturrechts (1796)
  • System der Sittenlehre (1798)
  • Appellation an das Publikum über die durch Churf. Sächs. Confiscationsrescript ihm beigemessenen atheistischen Aeußerungen. Eine Schrift, die man zu lesen bittet, ehe man sie confsicirt (1799)
  • Der geschlossne Handelsstaat. Ein philosophischer Entwurf als Anhang zur Rechtslehre und Probe einer künftig zu liefernden Politik (1800)
  • Die Bestimmung des Menschen (1800)
  • Friedrich Nicolai's Leben und sonderbare Meinungen (1801)
  • Die Grundzüge des gegenwärtigen Zeitalters (1806)
  • Die Anweisung zum seligen Leben, oder auch die Religionslehre (1806)
  • Reden an die deutsche Nation (1807/1808)
  • Die Wissenschaftslehre in ihrem allgemeinen Umrisse (1810)
  • Tatsachen des Bewusstsein (1813)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Gottlieb-Fichte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фихте Иоганн Готлиб, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1368, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 178786[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3002, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1368, fra Wikidata, https://beweb.chiesacattolica.it 
  12. ^ https://cs.isabart.org/person/16361; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16361.
  13. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, fra Wikidata, https://www.bartleby.com/library/bios/ 
  14. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ whoswho.de, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ zeno.org, www.zeno.org, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11902725m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11902725m.

Litteratur[rediger | rediger kilde]