H.C. Stilling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
H.C. Stilling
HC Stilling.jpg
H.C. Stilling
Født9. februar 1815
Hørsholm
Død29. november 1891 (76 år)
Frederiksberg
Utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Dansk

Teatersalen i Casino, et teater som lå på Amaliegade 10 nær Skt. Annæ Plads i København. Det ble til på initiativ av Tivolis grunnlegger Georg Carstensen i 1847 og tegnet av H.C. Stilling.

Harald Conrad Stilling (født 9. februar 1815 i Hørsholm, død 29. november 1891 i Frederiksberg) var en dansk arkitekt og statsbyggmester i København i perioden 18711888. Sammen med P.C. Hagemann, P.C. Bønecke, N.S. Nebelong og J.H. Nebelong var Stilling med på å forme senklassisismens København.

Da Georg Carstensen åpnet Tivoli i 1843, var de tallrike bygningene tegnet av Stilling. Hans hovedverk var Casino i Amaliegade (fra 1847 og revet i 1960).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stilling var sønn av Conrad Frederik Stilling (1766–1821) – som var munnskjenk hos prins Christian Frederik – og Juliane Sofie f. Hinzpeter (1777–1849). Hennes far var slottsforvalter ved Hirschholm slott.

Stilling bodde hos morfaren de første årene av barndommen og kom deretter på skole i København. Etter konfirmasjonen begynte han i murerlære. Som svenn arbeidet han fortsatt noen år med sitt håndverk, men tegnet i tillegg på vinteren, i Kunstakademiets bygningsskole og hos G.F. Hetsch, som i 1838 foreslo han som midlertidig lærer ved søndagsskolen med 50 Riksbankdaler om året. Da N.S. Nebelong snart etter reiste utenlands ble Stilling medhjelper ved Hetschs` private tegneskole og sluttet helt å praktisere som murer. Allerede i 1838 hadde han vunnet en pengepremie i ornamentfaget og besøkte Akademiets frihåndstegneskoler, i 1839 vandt han premien for en ornamenttegning igjen og i desember samme år den lille sølvmedalje på Bygningsskolen.

Han vant den store sølvmedaljen i 1840, den lille gullmedaljen i 1843 og den store i 1847.

Stilling reiste på en lengre utenlandsreise i 1849; han var blant annet i Italia, Frankrike, Hellas, Egypt og Tyrkia og vendte tilbake til København i 1854. I 1856 ble han utnevnt til bygningsinspektør i København og etter Nebelongs død i 1871 ble han utnevnt til statsbyggmester.

Verker[rediger | rediger kilde]

Københavns første banegård (tilskriving)
Fra Statens Arkiver
Café à Porta, Kongens Nytorv, Stephan à Portas eiendom, Kongens Nytorv 17 (1856-57, bygget om med kolonnade 1961)
Café à Porta, Kongens Nytorv
Københavns Sygehjem, nå LIFE

(I København, hvor ikke annet er nevnt)

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

  • Tivoli, Dyrholmen, Stockholm (1845)
  • Passage med basar, Østergade 20, Ny Adelgade (1845, for A. Flinch)
  • Projekt til Hotel de l'Union, Bredgade/Sankt Annæ Plads (1846, for Georg Carstensen, tilskrevet)[2]
  • Udvidelse av Hotel Royal, København (1861)
  • Alhambra, Frederiksberg (1856)
  • Møbler, bl.a. skrivebord (1844, i Nationalmuseet)

Skriftlige arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Artikkel i: Berlingske Tidende, 19. juli 1860 (om husfasader).
  • Reise i Ægypten, København: C.A. Reitzels Forlag 1869. Digitalisert hos Google Books
  • Den kristelige Kirkebygnings Historie, 1870.
  • Smaa Historier om store Kunstnere, 1872
  • artikler i: For Romantik og Historie.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ida Haugsted, Tryllehaven Tivoli, København: Museum Tusculanums Forlag 1993, s. 213. ISBN 9788772892382
  2. ^ Kay Fisker & Knud Millech, Danske arkitekturstrømninger 1850-1950. En arkitekturhistorisk undersøgelse, København Østifternes Kreditforening 1951, s. 50.

Kilder[rediger | rediger kilde]