Fonden ad usus publicos

Fonden ad usus publicos (fondet til offentlig nytte/bruk) var et dansk fond som ble opprettet av Frederik V ved resolusjon av 15. juni 1765 og besto inntil det ble opphevet 26. februar 1842.

Fra en beskjeden begynnelse hva angår både midler og formål vokste fondet i betydning og en gjennomgang av dens virksomhet viser en del om hva den danske stat over en lang periode gjorde for å fremme vitenskapelige, kunstneriske og utdannelsesmessige interesser.

Fondets opprinnelige formål var å yte ekstraordinære tilskudd (såkalte gratifikasjoner) til fortjente embetsmenn samt til offentlige praktiske oppgaver. Etter hvert skiftet det karakter. Etter år 1800 ble fondets midler i stigende grad benyttet til å støtte særlig vitenskap, litteratur og kunst, og i 1820-og 1830-årene var dette helt overveiende fondets hovedformål.

Fondet hadde flere inntektskilder som ble fastlagt og regulert ved kongelige resolusjoner. Årlig tilbakevendende inntektskilder var betalinger for karakterer (dvs. titler og kun frem til 1784), inntekter fra ekstraordinære mulkter (bøter), arveløse kapitaler, sjette- og tiendepenge (dvs. avgifter av arv som førtes ut av landet), sparte lønninger (ved dødsfall og vakanser), tilbakebetalinger av lån, renter av lån, aksjeutbytte, elevbetalinger fra seminarium (fra 1792). Andre inntektskilder var konfiskerte midler, testamentariske tilskudd, salg av bygninger og diverse (f.eks. bøker, kart).

Til bestyrelse av fondet var det utnevnt en direktør, en revisor og en sekretær. Direktøren sendte sine forslag til støtteprosjekter til kongens kabinett og etter kongelig resolusjon ble han etterpå beordret til å utbetale den tildelte summen.

Fondet huskes i dag især for sin støtte til unge forfatteres og kunstneres studieopphold i utlandet.

Da fondet i 1842 ble nedlagt, ble saksakter og resterende midler overført til Kunstakademiet og Finansdeputationen.

I glansperioden var sekretærene for fondet henholdsvis Jonas Collin (fra 1803–32) og sønnen Edvard Collin. Collin-familien utgjorde et av tidens kulturelle sentre i København, i hvis hjem de fleste kulturpersonligheter kom på besøk. Sekretærene har derfor hatt god mulighet for å vurdere de mulige mottakerne, på samme måte som de sannsynligvis har hjulpet noen med søknadene. På denne måten har de kunnet ha stor innflytelse på fordelingen av midlene.

Mottakere av fondets midler

Blant mottakerne kan nevnes:

• Jens Baggesen, som i flere omganger mottok såvel lån som egentlige legater i perioden 1786–1819.
• Henrik Steffens, som mottok reiselegater i perioden 1798–03.
• Hans Hansen, som mottok reiselegater og lån i perioden 1803–09.
• Bertel Thorvaldsen, som mottok gratifikasjon i 1804.
• Adam Oehlenschläger, som mottok stipendium og reiselegat i 1805, 1807, 1809 og 1817.
• B.S. Ingemann, som mottok reiselegat i 1818 og 1819.
• Christen Henriksen Pram, som mottok betaling for et drama samt lån til reise til Vestindia i 1818.
• Knud Lyne Rahbek, som mottok gaver og støtte til litterære arbeider i 1809, 1815, 1816 og 1818.
• Johan Ludvig Heiberg, som mottok støtte til utgivelse av disputats og reisestipendium i 1817, 1819 og 1821.
• H.C. Andersen, som mottok flere legater til blant annet sin skolegang og reiser i perioden 1822–41.
• H.W. Bissen, som mottok reisestipendium i 1823.
• N.F.S. Grundtvig, som mottok et beløp til en studiereise i 1831.
• Henrik Hertz, som mottok alminnelig støtte samt reiselegat i 1832 og 1833.
• Chr. Winther, som mottok et lån i 1835.
• Frederik Paludan-Müller, som i 1838 mottok et legat.
• G.W. Gardthausen, som mottok et beløp til en reise i 1841.
• Carl Brosbøll, som mottok et beløp som studiehjelp i 1841.

Fondets direktører

• Ditlev Reventlow (1765–68)
• Joachim Otto Schack-Rathlou (1768–70)
• Jørgen Erik Scheel (1770–72)
• Andreas Peter Bernstorff (1772–73)
• Gregers Juel (1773–76)
• Joachim Godske Moltke (1776–81)
• Christian Ludvig Stehmann (1781–84)
• Ernst Heinrich Schimmelmann (1784–1831)
• Christian Ditlev Frederik Reventlow (1785–1813)
• Johan Sigismund Møsting (1813–1842)

Fondets sekretærer

• Christian Petersen Lange (1765–88)
• Christian Vilhelm Lange (1788–1803)
• Jonas Collin (1803–32)
• Edvard Collin (1832–42)

Litteratur

• C. F. Bricka og Henny Glarbo (udg.): Fonden ad usus publicos. Aktmæssige bidrag til belysning af dens virksomhed. Bd. 1-3. (Utgitt av Rigsarkivet 1897–1947).